Relifex tabletter og oppløselige tabletter

Norsk revmatologisk foreningVirkestoff:nabumeton

 

PASIENTINFORMASJON

 
 

Bruk
Relifex er et betennelsesdempende og smertestillende legemiddel som tilhører gruppen NSAIDs (ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler) og brukes ved revmatiske sykdommer og ved andre betennelser og smertefulle tilstander i muskler og ledd.
 
Virkning/Egenskaper
Relifex hemmer dannelsen av prostaglandiner, stoffer som forårsaker betennelse og smerte. Dermed kan plager ved revmatisk sykdom reduseres.
 
Smertelindring kommer relativt raskt. Videre reduseres stivhet og hevelse i leddene. Mange opplever dermed at daglige gjøremål og fysiske aktiviteter blir lettere å gjennomføre. Relifex påvirker imidlertid ikke selve sykdomsutviklingen og leddskade ved revmatisk sykdom.
 
Dosering
Vanligvis doseres Relifex 1 g en gang daglig. Du bør ta Relifex i lavest mulig dose og kun ved behov, eventuelt bare i kortere perioder over noen dager. Dette er for å redusere risikoen for bivirkninger. Lege avgjør i samråd med deg hvilken eksakt dosering du skal ha og hvor lenge det er aktuelt for deg å bruke Relifex.
 
Oppløselige tabletter og tabletter tas helst utenom mat. De oppløselige tablettene  skal løses opp i vann før de svelges.
 
Uønskede virkninger som kan oppstå
- De vanligste bivirkningene som kan oppstå er plager fra mage/tarm, for eksempel kvalme, magesmerter, sure oppstøt, forstoppelse, diaré og luft i magen.
- Magesår kan oppstå. Dersom du får magesmerter, brekninger eller sort avføring når du bruker Relifex, må du ikke ta medisinen, men si fra til legen din!
- Andre uønskede virkninger kan være hodepine, svimmelhet, tretthet og tåkesyn.
- Du kan og oppleve kløe, utslett, munntørrhet, søvnvansker og øresus.
- Økt pustebesvær hos astmatikere og allergikere kan forekomme.
- Blodtrykksøkning kan forekomme. Pasienter som har hjerte- eller nyresvikt, kan få økt mengde vann i kroppen (ødem) og pustebesvær.
- Høye doser Relifex innebærer økt risiko for hjerte-kar-sykdom, se under Forsiktighetsregler.
Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
 
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Ikke bruk andre lignende betennelsesdempende legemidler i de perioder du bruker Relifex (f.eks. legemidler som inneholder diklofenak, ibuprofen eller naproxen, eller cox-2-hemmere). Bruk heller ikke tilsvarende reseptfrie betennelsesdempende midler samtidig med Relifex. Dosen kan da bli for stor og det gir økt risiko for bivirkninger.
Vær spesielt oppmerksom på at samtidig bruk av Relifex og blodfortynnende midler (for eksempel Marevan og de nye blodfortynnende legemidlene) eller platehemmere kan øke risikoen for blødning, og bør unngås. Diskuter dette med legen din.
Snakk med lege eller farmasøyt om alle dine legemidler passer sammen.
Andre sykdommer: Dersom du har/har hatt problemer med blodtrykket, hjertesvikt, tidligere hjerteinfarkt eller annen hjerte-kar-sykdom, nyresvikt, astma eller magesår, bør du unngå Relifex og alltid diskutere med legen din om du unntaksvis kan bruke legemidlet.
Graviditet/amming: Relifex bør ikke brukes under graviditet. Dette er spesielt viktig for de siste 2 månedene av graviditeten. Relifex skal ikke brukes ved amming.
 
Gode råd
- Relifex kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Har du problemer med å bli gravid bør du ta kontakt med legen.
- Dersom du har behov for smertestillende eller febernedsettende medisin i tillegg til Relifex bør du spørre farmasøyt eller lege om hvilke legemidler du kan bruke (paracetamol kan brukes).
- Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler og naturlegemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid med en oppdatert medisinliste. Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene passer sammen (interaksjoner). 


Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og  Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.  

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Camilla Bjørnstad
Godkjent første gang:29.08.2008

Revidert av sykehusfarmasøyt: Espen Uppheim
Fornyet godkjenning: 28.10.13 av spesialist i revmatologi:Marianne Wallenius og Øyvind Palm