Voltaren tbl.

Norsk revmatologisk foreningVirkestoff: diclofenac
PASIENTINFORMASJON

Bruk
Voltaren er et betennelsesdempende og smertestillende legemiddel som tilhører gruppen NSAIDs (ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler) og brukes ved revmatiske sykdommer og ved andre betennelser og smertefulle tilstander i muskler og ledd.

 

Virkning/Egenskaper
Voltaren hemmer dannelsen av kjemiske forbindelser (prostaglandiner) som forårsaker betennelse og smerte.

 
Smertelindring kommer raskt. Stivhet og hevelse i leddene reduseres slik at det blir lettere å være i fysisk aktivitet. Voltaren påvirker ikke selve sykdomsutviklingen og leddskade ved revmatisk sykdom.
 
Dosering
Vanligvis doseres Voltaren 25-50 mg 2-3 ganger daglig. Du bør ta Voltaren i lavest mulig dose og kun ved behov,
eventuelt bare i kortere perioder over noen dager. Dette er for å redusere risikoen for bivirkninger. Lege avgjør i samråd med deg hvilken eksakt dosering du skal ha og hvor lenge det er aktuelt for deg å bruke Voltaren.
 
Tablettene bør svelges hele med rikelig væske og helst like før eller i forbindelse med måltid.
Enterotabletter har en beskyttende glasering utenpå tabletten som skal hindre tabletten i å løse seg før den har passert magesekken og kommet i tarmen. På den måten kan uønskede virkninger fra mage/tarm reduseres.
 
Uønskede virkninger som eventuelt kan oppstå
- De vanligste bivirkningene som kan oppstå er plager fra mage/tarm, for eksempel kvalme, sure oppstøt, luft i magen og brekninger.

- Magesår kan eventuelt oppstå. Dersom du får magesmerter, brekninger eller sort avføring når du bruker Voltaren, må du ikke ta medisinen, men si fra til legen din!
- Andre uønskede virkninger kan være hodepine, svimmelhet, utslett, øresus eller påvirkning av lever.
- Økt pustebesvær hos astmatikere og allergikere kan forekomme.
- Blodtrykksøkning kan forekomme. Pasienter som har hjerte- eller nyresvikt, kan få økt mengde vann i kroppen (ødem) og pustebesvær.
- Høye doser Voltaren innebærer økt risiko for hjerte-kar-sykdom, se under Forsiktighetsregler.

Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
 
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Ikke bruk andre lignende betennelsesdempende legemidler i de perioder du bruker Voltaren (f.eks. legemidler som inneholder ibumetin eller naproxen, eller cox-2-hemmere). Bruk heller ikke reseptfrie betennelsesdempende midler samtidig med Voltaren. Dosen kan da bli for stor og det gir økt risiko for bivirkninger.

Vær spesielt oppmerksom på at samtidig bruk av Voltaren og blodfortynnende midler (for eksempel Marevan) eller platehemmere (Albyl-E og Plavix) kan øke risikoen for blødning, og bør unngås. Diskuter dette med legen din.
Snakk med lege eller farmasøyt om alle dine legemidler passer sammen.
Andre sykdommer: Dersom du har/har hatt problemer med blodtrykket, hjertesvikt, tidligere hjerteinfarkt eller annen hjerte-kar-sykdom, nyresvikt, astma eller magesår, bør du bare unntaksvis og etter diskusjon med legen din bruke Voltaren.
Graviditet/amming: Voltaren bør ikke brukes under graviditet. Dette er spesielt viktig for de siste 2 månedene av graviditeten. Kan brukes ved amming.
 
Gode råd
- Voltaren kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Har du problemer med å bli gravid bør du ta kontakt med legen.

- Dersom du har behov for smertestillende eller febernedsettende medisin i tillegg til Voltaren bør du spørre farmasøyt eller lege om hvilke legemidler du kan bruke (paracetamol kan brukes).
- Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene passer sammen (interaksjoner).

Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og  Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Kristin Larssen, Camilla Bjørnstad
Godkjent første gang:20.10.2006
Godkjent av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Anne Glennås

Revidert av sykehusfarmasøyt: Kristin Larsen, Camilla Bjørnstad
Fornyet godkjenning:29.08.2008
Fornyet godkjenning av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Anne Glennå