Myelomatosepasienter som ikke er aktuelle for HMAS har blitt randomisert til VMP eller Carfilzomib-Melfalan-Prednisolon (KMP) i førstelinjebehandling i denne studien http://www.bloodjournal.org/content/early/2019/02/28/blood-2018-09-874396?sso-checked=true . Interesssant nok er ikke KMP noe særlig bedre. Flere VGPR i KMP gruppen, men ellers ingen overbevisende forskjeller. Det er imidlertid mye mer polynevropati i bortezomib gruppen.   

Blastisk plasmocytoid dendrittisk celleneoplasi (BPDC) er en sjelden  kreftform utgår fra plasmocytoide dendrittiske. Sykdommen manifesterer seg som lesjoner i huden, infiltrasjon i benmarg med leukemisering og affeksjon av sentralnervesystemet. BPDC er som regel en aggressiv og raskt progredierende tilstand.  

Ukens artikkel er data om Tagraxofusp (et cytotoxin hvor difteri-toxin er koblet til Interleukin 3) ved BPDC. Behandling med Tagraxofusp gir en høy andel av responser, men en ikke ubetydelig andel av pasientene fikk alvorlig capillary leak syndrome. Tagraxofusp er tilgjengelig via "early access program"

 

Siste versjon av Handlingsprogram for myelomatose er tilgjengelig på nettsiden.

Se under rubrikken "Handlingsprogram".

Det er fortsatt ikke avklart hvorvidt DOAK bør gis til kreftpasienter eller ikke. Dette praktiseres nå ulikt mellom sykehus i Norge. ASH holder i disse dager på å fornye sine VTE guidelines, og snart vil også kapittelet om behandling av VTE i kreft komme. Mens vi venter kan denne oppsummeringsartikkelen og metaanalysen gi oss en smakebit på hva konklusjonen her kommer til å bli: Rossel et al har sett på 14 studier som tar for seg VTE behandling i kreftpasienter. 4661 pasienter inngår i analysene som viser at DOAK er bedre enn LWMH til å forebygge tilbakefall av trombose. Men DOAK gir også en større risiko for større blødninger sammenlignet med LMWH. Valg av antikoagulans må derfor trolig bli persontilpasset, hvor type kreft, blødningsrisiko og pasientens ønsker må veies inn i valget.

DOAK ved cancer

Ingen aktiviteter funnet