Høring - forslag til lov om endring av juridisk kjønn

Helse- og omsorgsdepartementet 
Postboks 8011 Dep. 
0030 OSLO  

Sendt kun pr. e-post: 

Deres ref.:

 

Vår ref.:

15/3317

Dato:

12.11.2015

Høring - forslag til lov om endring av juridisk kjønn  

Legeforeningen viser til høringsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet av 25.6.2015. Høringsdokumentet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og høringssvaret er behandlet av Legeforeningens sentralstyre.  

Legeforeningen stiller seg i utgangspunktet positiv til den foreslåtte loven om endring av kjønn. Vi har imidlertid noen bemerkninger knyttet til enkelte av forslagene, som vi vil komme nærmere inn på i det følgende. Vi har også noen bemerkninger knyttet til den utredningen som er gjort i forkant av forslaget.  

Legeforeningen vil innledningsvis understreke viktigheten av dette forslaget for de personene dette gjelder. Det å få muligheten til å endre sitt juridiske kjønn slik at dette samsvarer med egen oppfatning av kjønnstilhørighet vil ha svært stor betydning for personer som opplever manglende samsvar mellom disse.  

Kravet om sterilisering og kastrasjon som vilkår for å kunne endre kjønn, må kunne anses som foreldede regler som i urimelig grad la føringer for enkeltpersoners liv. Legeforeningen støtter derfor at dette tas bort som krav for endring av juridisk kjønn. Vi ser også positivt på at kravet om diagnose nå tas bort. Det er viktig å være klar over at det å oppleve kjønnsinkongruens kan medføre psykiatrisk sykdom, men at selve det å oppleve manglende samsvar mellom juridisk og opplevd kjønn ikke er en sykdom i seg selv. Det er grunn til å tro at dette på sikt kan bedre samfunnets holdninger overfor disse personene.  

Når det gjelder valg av løsning støtter Legeforeningen erklæringsmodellen. Det bør være opp til den enkelte selv å vurdere om man ønsker å endre juridisk kjønn. Vi vil også understreke at det fremstår som en fornuftig løsning at dette gjennomføres som en totrinns-prosess der man ved å sende en begjæring om skifte av kjønn, mottar standardisert informasjon om hva dette innebærer som så må returneres i signert stand før endringen gjennomføres. Vi vil her bemerke at det fremstår som fornuftig at denne prosessen tar noe tid, og at man i noen grad forsikrer seg om at vedkommende har satt seg inn i hva endringen innebærer. Det er i notatet og av ekspertgruppen vurdert om man skal innføre en pålagt refleksjonsperiode. Vi vil her bemerke at man kunne tenke seg en mellomløsning der den som har begjært kjønnsskifte ikke har anledning til å sende tilbake svarslippen før etter noe tid.  

Ekspertgruppen anbefaler at aldersgrensen settes til 18 år, mens departementet foreslår 16 år under henvisning til at man ved 16 år anses moden nok til å bestemme over egen helse. Legeforeningen er ikke enig i departementets vurdering av sammenligningen mellom det å endre kjønn og det å avstå fra helsehjelp. Vi vil innvende at kompleksiteten av det å endre kjønn ofte vil være vesentlig større enn det å ta beslutninger knyttet til egen helse. Vi tenker her på de juridiske aspektene knyttet til kjønnsskifte, men også innvirkningen det vil ha på helse og sosialt liv. Vi registrerer at departementet i vurderingen av aldersgrense legger en viss vekt på at man har muligheten til å endre tilbake igjen senere. Legeforeningen vil innvende at man her ser ut til å undervurdere effekten av å skifte kjønn og vi vil understreke at det ikke er en beslutning vi ser for oss at noen bør gjøre med letthet fordi man kan skifte tilbake senere. Legeforeningen støtter ekspertutvalgets forslag om at barn mellom 16 og 18 år kan begjære endring av juridisk kjønn, men at foreldrene normalt sett skal informeres og kan motsette seg dette.  

Ekspertgruppen har ikke anbefalt noen nedre aldersgrense for ordningen. Departementet foreslår at foreldre skal kunne søke om endring av juridisk kjønn for sine barn ned til 7 års alder. Aldersspennet fra 7-16 år er i denne sammenhengen svært stort. Legeforeningen vil her anføre at barn ned i 7 års alder er så små at det er utfordrende også for foreldre å skulle ta en slik beslutning. Det å skifte kjønn må anses som en stor og livsendrende beslutning. Fra et medisinsk ståsted kan det være grunn til å forfekte en «føre-var»-holdning, og at man heller bør vente til barnet kommer i puberteten og kjønnstilhørigheten er sikrere. Vi etterlyser noe mer utredning knyttet til behovet for rett til endring av juridisk kjønn hos så små barn.  

Vi vil bemerke at screeningprogrammet for livmorhalskreft og brystkreft følger personnummer på den måten at alle med kvinnelig personnummer kalles inn til disse undersøkelsene. Dersom man kroppslig sett er kvinne, men skifter juridisk kjønn slik at man får et mannlig personnummer bør dette derfor registreres på en slik måte at man fremdeles får tilbud om oppfølging på lik linje med andre med fare for livmorhalskreft og brystkreft. Og motsatt behøver ikke en som har skiftet juridisk kjønn til kvinne å inkorporeres i disse programmene dersom man kroppslig sett fremdeles er en mann.  

Høringsnotatet mangler en vurdering av hvorvidt man vil ha krav på kjønnsbekreftende behandling dersom man har skiftet juridisk kjønn. Vi antar dette da anses som nødvendig helsehjelp og noe vedkommende har krav på etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b. Dette bør utredes og gis veiledning om til aktørene i helsetjenesten.  

Med hilsen
Den norske legeforening  

Geir Riise
Generalsekretær

Lars Duvaland
Avdelingsdirektør

 

Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm, rådgiver jurist  

Dokumentet er godkjent elektronisk 

Høringsgrunnlag

Les om bakgrunnen for Legeforeningens uttalelse