God faglig debatt i Legeforeningen

- Vi har hatt et grundig internt arbeid med faglige krav til akuttfunksjoner og det er enighet i Legeforeningen om høringssvaret om omstillingen i Helse Sør-Øst.

- Men samling av all akuttkirurgi i Oslo på ett gigantsykehus og generelle faglige krav til sykehus med akuttfunksjoner, er to helt forskjellige spørsmål, påpeker Torunn Janbu med referanse til et oppslage i Aftenposten lørdag 18. oktober.

Vi mener sykehus med somatiske akuttfunksjoner som et minimum må ha et vaktteam bestående av spesialist i indremedisin, generell kirurgi, ortopedi og anestesiologi samt tilgang til klinisk-kjemiske laboratorietjenester og radiologisk service 24 timer i døgnet. Sykehus som tar imot gravide/fødende og kvinner med akutte gynekologiske problemer, må i tillegg ha gynekolog i tilstedevakt.
 
Det er nødvendig med bred kompetanse i vurderingen av pasienter fordi mange innlegges med uavklart tilstand. Behovet for breddekompetanse kommer også tydelig frem i pasienthistorien som blir lagt frem i Aftenposten. Pasienten skal kunne få en fullverdig diagnostikk og behandling for de vanligste sykdommene, også de kirurgiske, når du legges inn akutt på et sykehus.
 
- Diagnostikk og behandling av akutte tilstander i sykehus krever teamarbeid, sier Torunn Janbu. Dette er det bred enighet om. Legeforeningen har i lengre tid arbeidet med disse problemstillingene, både i tilknytning til vår egen rapport om lokalsykehusenes fremtid og i forhold til hovedstadsprosessen. Vi har hatt mange åpne og gode faglige diskusjoner - og vi har mange dyktige fagmiljøer som det er viktig å lytte til. Det ble også avholdt et særskilt møte med fagmiljøene i sommer om innholdet i sykehus med akuttfunksjoner. De faglige kravene er vi enige om, men vi har ikke gått inn på spørsmålet om hvor mange akuttsykehus vi mener man skal ha.
 
- En nasjonal standard for innholdet i sykehus med akuttfunksjoner mener vi er viktig for hele Norge, fortsetter Janbu. Dette skaper forutsigbarhet og trygghet for befolkningen. Det må deretter vurderes hvor mange akuttsykehus vi skal ha og det kan være behov for å samle fagområder. Vi er åpne både for sentralisering, desentralisering, flytting av fagmiljøer etc såfremt det gjøres etter en god omstillingsprosess med faglig forankring. Vi må gjøre dette på en måte som utnytter ressursene godt og gir best mulig helsetjeneste for befolkningen i hele Norge. Vår beskrivelse av innholdet i lokalsykehus med akuttfunksjoner kan ikke tas til inntekt for eventuelle konklusjoner om antall akuttsykehus eller hvor disse skal ligge, verken i Helse Sør-Øst eller ellers i landet. Dette er blitt blandet sammen i Aftenpostens artikkel, sier Torunn Janbu.
 
Når det gjelder sammenslåing av Ullevål og Rikshospitalet, så ser vi gode argumenter både for og i mot. I vårt høringssvar har vi imidlertid pekt på at uklare premisser og manglende konsekvensanalyser - også i forhold til økonomi - som gjør det vanskelig å ta endelig stilling til dette spørsmålet. Vi stiller også spørsmål ved om den akuttkirurgiske kapasiteten blir tilstrekkelig, og - ikke minst - om den blir hensiktsmessig utnyttet dersom all akuttkirurgi i sentrum samles på ett sykehus. Komplisert behandling som tung kreftkirurgi, transplantasjoner og traumer vil måtte "slåss" med enkel kirurgi som blindtarmer og lårhalsbrudd om plass og ressurser på operasjonsstuene og i intensivavdelingene. En eventuell sammenslåing av Ullevål og Rikshospitalet er i hovedsak et spørsmål om å utnytte ressursene på en god måte, ikke om faglig forsvarlighet.

- Vi ser at Aftenposten blander sammen diskusjonen om sammenslåing av Ullevål og Rikshospitalet og diskusjonen om innholdet i sykehus med akuttfunksjoner i dagens oppslag. Det bidrar ikke til å belyse sakens innhold på en god måte, sier Torunn Janbu. 

Terje Sletnes
Avdeling for informasjon og helsepolitikk

Mer om emnene