Mindre bruk av tvang!

- Det er viktig å gi personer med alvorlige psykiske lidelser riktig og tidlig behandling, sier president Torunn Janbu i Legeforeningen

  • Det er en målsetting for Legeforeningen og Norsk psykiatrisk forening å bruke mindre tvang og at ulikhetene i bruk av tvang mellom sykehusene blir mindre.
  • Flere innleggelser omgjøres til frivillig
  • Mengden av døgn på tvang går ned

 -  Foreningene mener at det er av stor betydning at tilstanden diagnostiseres tidlig, slik at behandling kan iverksettes raskt. På denne måten vil man kunne bidra til å redusere antallet pasienter som vil ha behov for tvangsbehandling, sier Janbu..

NRK Brennpunkts program om tvangsbehandling er svært verdifullt fordi det viser et menneske som har opplevd en krenkelse, som står fram. Fagfolk har som oppgave å se det enkelte individ med sin sykdom og sin situasjon - og treffe tiltak som ivaretar personens behov for nødvendig behandling samtidig som de er hensiktsmessige og rimelige, som lovverket sier.

Et slikt tiltak er tvang. Dette skal kun brukes i de situasjoner hvor personen selv ikke har tilstrekkelig innsikt i sin lidelse til å kunne ivareta egen helse. Dette gjelder psykoselidelser (alvorlige forvirringstilstander). Men det er en stor utfordring å få ned bruken av tvang. Det er registrert stor geografisk ulikhet i bruken, og det er derfor nødvendig å se nøyere på hvorfor det er slik.

Antallet tvangsinnleggelser i løpet av et år går opp (SINTEF-rapport), like mye som antallet innleggelser totalt. Men oppholdene varer kortere enn før, og det er til enhver tid færre personer innlagt under tvungent psykisk helsevern nå enn tidligere. Andelen som forblir innlagt på tvang i sykehus etter spesialistvedtak i forhold til alle innleggelser er redusert fra 30% i 2001 til 25% i 2006.

Norsk psykiatrisk forening har fastslått at det må arbeides for å redusere tvangsinnleggelser og tvangsbehandling. - Vi mener likevel å ha grundig erfaring for at tvang i visse tilfeller er helt nødvendig for å gi god hjelp. Frivillighet skal være forsøkt, og man må samarbeide så langt som det er mulig. Blir man ikke enige med en psykotisk forvirret person om hva som er god hjelp, er det i mange tilfeller en forsømmelse å unnlate å bruke tvang. Pårørende stiller opp så langt de kan, men når de ikke makter mer, helsevesenet overta, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk psykiatrisk forening.

Legeforeningen startet i 2001 en landsomfattende og tverrfaglig bevegelse (Norsk forum for akuttpsykiatri) for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang. Vi arbeider aktivt for å gjøre behandlingen frivillig - men den må være forsvarlig og tilpasset pasientens behov.
Noen ønsker å fjerne det ene av de to kriterier for tvang som finnes i loven i dag, nemlig behandlingskriteriet (se faktaboks). Norsk psykiatrisk forening ønsker imidlertid å beholde dette. Argumentene er av både faglig og humanistisk karakter. Dersom man bare skulle stå igjen med farlighetskriteriet (se faktaboks), ville man sette likhetstegn mellom alvorlig psykisk lidelse, farlighet og tvangsbehandling. Dette ville stigmatisere mennesker med psykiske lidelser - noe som må motvirkes med alle midler. Noen land har som eneste grunnlag for tvangsbruk at pasienten er farlig for seg selv eller andre. Internasjonal forskning viser at et slikt regelverk forsinker behandlingen fordi man må vente til tilstanden blir langt alvorligere enn den trengte å være, at behandlingen må bli mer omfattende og med mindre effekt, at utsiktene til bedring blir dårligere, at selvmordsrisikoen øker, og at graden av farlighet knyttet til psykoselidelsene øker. For dem som ikke går inn under farlighetsbegrepet, oppstår fortvilte situasjoner for både pasient og pårørende, og vi får tragiske historier om mennesker som ingen klarer å ta seg av. Det spørres med rette: "Tar ikke samfunnet ansvar"?
 
Legeforeningen mener at å la farlighetskriteriet alene gjelde, er uetisk. Farlighet er vanskelig å forutsi, og vil innebære at mange mennesker som ikke er farlige verken for seg selv eller andre, vil bli tvangsinnlagt med en slik begrunnelse. Norsk forskning og kunnskap om alvorlige sinnslidelser ligger langt framme i verdensmålestokk, men praksis kan enda gjøres bedre. Vi har en rekke tiltak som virker. Blant dem er tidlig oppdagelse og behandling.

 

Kontaktpersoner:
Torunn Janbu, president i Legeforeningen 97 73 54 57
Jan Olav Johannessen, leder i Norsk psykiatrisk forening 90 99 85 95
Ola Marstein, spesialrådgiver i Norsk psykiatrisk forening 48 01 63 85

 

Ellen Juul Andersen
Avdeling for informasjon og helsepolitikk

Faktaboks

Alvorlige sinnslidelser preges av at personen mister evnen til å vurdere sin situasjon, til å skille mellom virkelighet og innbilning i større eller mindre grad, og kan miste evnen til å ta vare på seg selv.

Loven krever at det er to vilkår som er oppfylt for at det skal kunne vedtas tvang for å gi psykisk helsevern i § 3-3:
"Pasienten har en alvorlig sinnslidelse, og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten:
a) får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er
stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig
forverret, eller
b) utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse".

Pkt a og b utgjør "tilleggskriteriene", henholdsvis behandlingskriteriet og farlighetskriteriet.
Det skal gjøres uavhengige vurderinger av tilstanden av to leger. Det er bare psykiater som kan vedta tvungen behandling.

Mer om emnene