Nødvendige helsetjenester til alle

Også papirløse innvandrere må være sikret nødvendige helsetjenester, mener Legeforeningen.

Mange papirløse innvandrere lever under uverdige forhold og sliter med sykdom, psykiske problemer, ensomhet og angst. Ifølge Legeforeningen må vi klargjøre denne gruppens rett til helsehjelp, og vi må etablere ordninger som sørger for at disse personene også får relevant helsehjelp og medisiner.
 
- Myndighetene må sørge for at personer uten lovlig opphold kan få dekket behovet for nødvendige helsetjenester - også utover øyeblikkelig hjelp. Slik det er i dag har for eksempel ikke gravide rett til undersøkelser og barn ikke rett til å oppsøke helsesøster, skriver Legeforeningen i et nytt policynotat.
 
Taushetsplikt
Foreningen påpeker at helsepersonells taushetsplikt også gjelder overfor papirløse innvandrere. Det er viktig at gruppen gjøres kjent med sine rettigheter. De bør kjenne til taushetsplikten og helsevesenets organisering.
- I dag er det et problem at folk unnlater å oppsøke helsevesenet av frykt for å bli registrert eller fordi de er redde for å bli "angitt" til myndighetene. Mange mangler den nødvendige tilliten til systemet. Dette er uholdbart, både sett fra et humant perspektiv og fra et folkehelseperspektiv, mener Legeforeningen.
 
Barn i denne gruppen er særlig utsatt og i stor grad forhindret fra å motta helsehjelp. Slik er det selv om vi er forpliktet gjennom FNs barnekonvensjon til å ikke diskriminere barn, og selv om alle barn i Norge i prinsippet har rett til behandling for sykdom og helsehjelp.
 
Lavterskeltilbud
Ifølge Legeforeningen har arbeidet for papirløse innvandrere kommet lengre i andre skandinaviske land. Blant annet har Røde Kors og andre organisasjoner i Sverige i flere år hjulpet disse innvandrerne med å få tilgang til helsehjelp og til å ivareta deres grunnleggende menneskerettigheter. I Danmark finnes det også et nettverk av personer som tilbyr ulike former for hjelp. Legeforeningen mener vi må legge til rette for et tilsvarende lavterskeltilbud i Norge.
 
Samtidig understreker foreningen at vi trenger praktiske ordninger for hvordan gruppen skal få tilgang til relevant helsehjelp og medisiner. Det må tas hensyn til den økte bruken av elektronisk kommunikasjon i helsevesenet, slik at det ikke blir en forutsetning med kjent fødselsnummer for å sende meldinger og å bli identifisert i systemet.
 
- Leger må kunne yte hjelp uten å måtte gjøre det i skjul. Manglende helsehjelp kan få alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse - og også for mennesker som kommer i kontakt med denne gruppen, mener Legeforeningen.
 
I tillegg understrekes det helseøkonomiske og forebyggende aspektet ved behandling: Smittsomme sykdommer kan oppdages og behandles tidlig. Behandling og kontroll av for eksempel diabetes og astma kan forhindre behov for omfattende og kostbar behandling når problemene har eskalert til behov for akutt behandling. Å begrense tilgangen til helsehjelp og forebyggende helsehjelp er dårlig helseøkonomi, poengterer foreningen.

Anne Winsnes Rødland
Avdeling for informasjon og helsepolitikk