Voksne med psykiske lidelser

- Legeforeningen mener det er på høy tid å sikre mennesker med psykiske lidelser utredning, diagnostikk og behandling innen et godt organisert psykisk helsevern, sier Torunn Janbu

Retten til nødvendig helsehjelp frå spesialisthelsetenesta blir vurdert svært ulikt frå ein institusjon til ein annan, sier riksrevisor Jørgen Kosmo i Riksrevisjonenes rapport som viser at voksne med psykiske lidelser ikke får god nok behandling - Dokument nr. 3:5 (2008-2009)

Han sier videre i en pressemelding at "retten avheng ikkje berre av kor alvorleg lidinga er, men òg av kapasiteten ved institusjonen som pasienten blir tilvist til.
- Dette er nedslåande resultat etter mange års satsing på psykisk helsevern. På nokre område er kapasiteten så låg at vi meiner det er nødvendig med særskilte tiltak"
- Legeforeningen mener det er på høy tid å sikre mennesker med psykiske lidelser utredning, diagnostikk og behandling innen et godt organisert psykisk helsevern, sier president i Legeforeningen Torunn Janbu.
- Når pasienter blir henvist til spesialisthelsetjenesten må de tilbys et godt faglig tilbud innen en påregnelig frist uavhengig av hvor de bor i landet. 
- Befolkningen må også kunne forvente å treffe en spesialist når de henvises til spesialisthelsetjenesten, sier Janbu.

Distriktspsykiatriske sentre (DPS)
Leder av Norsk psykiatrisk forening Jan Olav Johannessen sier at rapporten peker på viktige forhold vedrørende det psykiske helsevernet for voksne.
- Særlig er det grunn til bekymring for to forhold. Det ene er at der er stor geografisk variasjon i den faglige kvaliteten på DPS´er. Rapporten peker på at vi ikke har en nasjonal norm for bemanningen av disse DPS´ene.

Jan Olav Johannessen
Jan Olav Johannessen

- Det andre er at terskelen for å hjelp varierer fra DPS til DPS, og mellom landsdelene. Det kommer til uttrykk ved at den tidsfrist som settes for når en nyhenvist pasient skal få hjelp, varierer fra sted til sted selv om diagnose og alvorlighetsgrad er den samme, sier Johannessen.
Han fortsetter med å si at hva som er bakgrunnen for dette siste vil være forskjellig, men det kan se ut som ressursforskjeller spiller en rolle. Men, det kan også ligge en forskjellig faglig vurdering bak, og det er i tilfelle like alvorlig. Også her må Staten inn med mer forpliktende nasjonal føringer, mener han.

- Ellers setter rapporten søkelys på rapporterings- og målstyringssytemene og her får Departementet strykkarakter. Mange i det kliniske miljø vil nikke bifallende til denne kritikken, i et salig håp om at det stadig voksende rapporteringsvelde har fått et skudd for baugen. Det kan se ut som om de som skal levere tall leverer feil tall, og de som skal motta tallene ikke leser dem, sier Johannessen.

- Norsk psykiatrisk forening er selvsagt av den oppfatning at vi skal rapportere på viktige parametre som kvalitetsindikatorer, men at fokus i større grad bør rettes mot resultatmåling, dvs hvilke behandlingsresultater er våre kliniske tjenester faktisk oppnår, avslutter han.

Dokument nr. 3:5 (2008-2009) Riksrevisjonens undersøking av spesialisthelsetenesta sitt tilbod til vaksne med psykiske problem vart sendt over til Stortinget 25. november.

Ellen Juul Andersen
Avdeling for informasjon og helsepolitikk

Mer om emnene