- Raskere tilbake bør avvikles

Raskere tilbake bidrar ikke til kortere sykefravær og er ikke lønnsomt for samfunnet. Dagens ordning bør derfor avvikles, mener Legeforeningen.  

- Raskere tilgang på spesialisthelsetjeneste er av stor betydning for alle som venter på dette. Sykefravær, særlig langtidsfravær, har sammensatte årsaker. Raskere tilgang på spesialisthelsetjeneste kan ikke forventes å ha stor betydning for dette. Arbeidet som gjøres i samspillet mellom fastlege, arbeidsgiver, pasient og eventuelt NAV betyr mer for sykefraværet enn ventetider på spesialisthelsetjenester, sier Legeforeningens president Torunn Janbu.

En fersk evaluering av "Raskere tilbake" utført av Samfunns- og næringslivsforskning AS på oppdrag av Arbeidsdepartementet konkluderer med at ordningen ikke har samfunnsøkonomisk nytte og ikke har svart til myndighetenes forventninger. Pasienter som behandles gjennom ordningen har i gjennomsnitt bare 4,3 dager kortere sykepengeperiode, og det er store variasjoner.

Det er en utfordring i forhold til prioriteringsforskriften at "Raskere tilbake" prioriterer sykmeldte. Ressursene er ikke ubegrensede og ordningen må ses i sammenheng med ventetider generelt for spesialistbehandling.

- Det er svært viktig at spesialisthelsetjenesten er rustet til å yte gode tjenester med gode prioriteringer og uten unødvendig ventetid for alle som har behov, presiserer Torunn Janbu. 

”Raskere tilbake” er et ledd i oppfølgingen av Sykefraværsutvalget i 2006 (Stoltenberg-utvalget) og et av tiltakene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA). Formålet er å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Midlene er brukt til å utvide behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten, bl.a har de regionale helseforetakene inngått avtaler med private institusjoner om ulike former for behandling og rehabilitering. I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten etablert egne tjenester for å hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid, der brukerne kan få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, avklaring av arbeidsevne og oppfølging. Ved utgangen av 2008 var ca. 39 600 personer henvist til ordningen, herav ca. 6 600 til Arbeids- og velferdsetatens tjenester. Raskere tilbake har kostet 2,1 milliarder kroner i perioden 2007-2009.

Miriam Kvanvik
Avdeling for informasjon og helsepolitikk

Mer om emnene