På jumboplass i helseutgifter

Norge bruker stadig mindre på helse, og klart mindre enn land vi sammenligner oss med, skriver Legeforeningens statistikksjef Anders Taraldset i dagens utgave av Dagens Næringsliv.

På jumboplass i helseutgifter
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Fra 2009 til ifjor viser Statistisk sentralbyrås (SSB) helseregnskap for første gang en nedgang i helseutgiftene, regnet i faste priser per innbygger. De ligger nå lavere enn i 2005.

Norge har hatt den svakeste utviklingen i totale helseutgifter per innbygger siden 1999, og veksten har vært spesielt svak siden 2004.Spesielt stor er nedgangen fra 2009 til ifjor, en nedgang på hele 1080 kroner per innbygger på bare to år, regnet i faste priser. Dette er en nedgang i faste priser per innbygger på 0,8 prosent fra 2009 til 2010, og en nedgang på hele 2,0 prosent fra 2010 til ifjor. Dette tilsvarer en nedgang på over fem milliarder kroner i årlige helseutgifter.

SSBs helseregnskap viser at den desidert største veksten siden 1997 har vært i «Hjemmesykepleie mv.», og det har også vært en sterk vekst i «Heldøgnsopphold i sykehjem». Den minste veksten i SSBs helseregnskap er på «Medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler», «Legetjenester mv.» og «Sykehustjenester - heldøgnsopphold». Helseutgiftene på disse tre områdene viser en meget kraftig nedgang i andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) fra 2003 til ifjor.

For «Sykehustjenester - dagopphold» derimot er veksten relativt stor, men langt lavere enn veksten i «Hjemmesykepleie mv.». Investeringenes andel av helseutgiftene har falt kraftig over en årrekke, fra 7,7 prosent i 1999, via 6,2 prosent i 2007 til under 3,4 prosent ifjor.

Helseutgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge var 9,2 prosent ifjor. Det er klart lavere enn i de fleste av de landene vi gjerne sammenligner oss med. USA ligger på 17,6 prosent, Frankrike på 11,6 prosent, Tyskland på 11,6 prosent, Danmark på 11,1 prosent, Sverige på 9,6 prosent og Storbritannia på 9,6 prosent (tall for 2010).

De aller fleste av disse landene har rapportert en langt lavere andel av helseutgiftene til langtidspleie enn Norge. I 2003 utgjorde Norges helseutgifter 10,0 prosent av BNP. Dersom denne andelen av BNP hadde vært opprettholdt, hadde helseutgiftene i Norge vært 21,6 milliarder kroner høyere ifjor.

Holder vi utenfor helseutgiftene til langtidspleie, har vi det vi kan kalle de «primære» helseutgiftene. Ikke alle land rapporterer hva som inngår av langtidspleie i helseutgiftene, men det er mulig å sammenligne de «primære helseutgiftene» mellom 19 europeiske land. Av disse er det bare Estland og Polen som ligger lavere enn Norge med hensyn til andel av BNP i 2009. Estland og Polen er likevel blant de OECD-landene som har hatt den største veksten i totale helseutgifter både fra 1999 til 2009 og fra 2004 til 2009.

Det er derfor sannsynlig at Norge kan ha havnet bak også disse landene i 2011.

De «primære» helseutgiftene er for Norge desidert lavest i Norden (i prosent av BNP ifjor):

  • Sverige 9,2 prosent
  • Danmark 8,7 prosent
  • Finland 8,1 prosent
  • Island 8,0 prosent
  • Norge 6,3 prosent

Alle de øvrige vesteuropeiske landene har «primære» helseutgifter på omkring åtte-ti prosent, og Tyskland og Frankrike ligger her på godt over ti prosent i 2009. Dersom de «primære» helseutgiftene i Norge skulle utgjort samme andel av BNP som i Tyskland og Frankrike, måtte disse utgiftene i Norge vært omkring 50-60 prosent høyere enn ifjor. Dette tilsvarer ca. 80-100 milliarder kroner mer per år i «primære» helseutgifter i Norge.

De totale helseutgiftene i Norge er redusert fra 12,5 prosent i 2003 til 11,9 prosent ifjor, regnet som andel av BNP for Fastlands-Norge, ifølge SSBs egen tabell.

De «primære» helseutgiftene i Norge er redusert fra 8,8 prosent i 2003 til 8,2 prosent ifjor, som andel av BNP for Fastlands-Norge. Da ligger Norge ikke aller lavest av de vesteuropeiske landene, slik vi gjør i forhold til totalt BNP, men fortsatt med lavere «primære» helseutgifter enn andel av totalt BNP i Frankrike, Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og mange andre vesteuropeiske land.

For å få en mest mulig lik sammenligning mellom landene, kan vi holde eksportoverskuddet (som er meget stort for Norge) utenfor og i stedet sammenligne med samlet ressursbruk innenlands. Da utgjør andelen Norge bruker på de «primære» helseutgiftene 8,0 prosent i 2009, og enda lavere ifjor.

De «primære» helseutgiftene i Norge ligger fortsatt lavest i Norden, langt lavere enn Sverige og Island, og er blant de laveste av de europeiske landene.

Anders Taraldset, cand.oecon., statistikksjef Legeforeningen

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 22. september 2012

Kommunikasjonsavdelingen
Den norske legeforening