- Vi kan og bør bruke mer på helse

Norge ligger i dag midt på treet i Europa når det gjelder pengebruk i helsesektoren. Det viser tall som Legeforeningen presenterer for Aftenposten mandag. Beregningene får støtte fra flere hold.

- Vi kan og bør bruke mer på helse
Hege Gjessing

Påstandene om hvor mye penger Norge bruker på helse er mange. Regjeringen gjør hva den kan for å overbevise oss om at vi ligger i verdenstoppen i helseutgifter. I debatten hører vi ofte påstander om at «vi bruker mest i verden på helse» og «sykehus som investerer mer enn noen gang før». Dessverre blir ikke en påstand sannere bare den gjentas ofte nok. Det ferskeste helseregnskapet fra SSB og fra OECD viser et annet bilde: 

  • Nye tall fra SSB viser investeringer på 10,6 milliarder i 2012, en klar reduksjon fra 12,5 milliarder i 2007. Altså en betydelig nominell nedgang i løpet av de siste fem årene, og siden 2004 en nedgang på hele 40 % i investeringenes andel av de totale helseutgiftene, ifølge SSBs siste statistikk
  • Tall fra OECD har vist at ressursbruken i helsesektoren i Norge per innbygger ligger på gjennomsnittet for de vestlige EU-landene. For eksempel brukte Nederland og Sveits rundt 20 prosent mer enn Norge i 2009, ifølge SSBs administrerende direktør
  • Tall fra OECD viser også at ingen andre av de 34 medlemslandene har hatt så lav vekst i de totale helseutgiftene som Norge fra 1999 til 2009, regnet i kroner per innbygger
  • Norge har også en svak utvikling i helseutgiftene etter 2009. I 2003 utgjorde helseutgiftene 10,0 % av BNP, 9,7 % i 2009 og i 2010-2012 har helseutgiftene stabilisert seg på et lavere nivå, med 9,4 % av BNP

Med andre ord, Norge bruker ikke spesielt mye penger på helse, og veksten har vært svak og til dels negativ. Tar man utgangspunkt i BNP, bruker vi faktisk mindre enn land som Spania, Slovakia og Tsjekkia når vi holder utgiftene til langtidspleie utenfor. At Norge bruker mye penger på helse i rene kroner og øre per innbygger er mindre relevant – vi har også en av verdens sterkeste økonomier. Målt i andel av BNP ligger vi milevis bak land som Frankrike, Tyskland, Nederland, Sveits, Storbritannia, Sverige og Danmark. Også land som er hardt rammet av finanskrisen bruker mer på helse enn Norge.

Et vanlig argument fra regjeringshold har vært at det er vanskelig å regne ut helseutgifter og at det er uvisst hvor interessante disse tallene egentlig er. Blant annet fordi også kulturutgifter burde regnes med. Sistnevnte synspunkt er den norske regjeringen foreløpig alene om, også i global sammenheng, så vidt vi vet. OECDs definisjon av helseutgifter er ikke spesielt vanskelig, selv om den kan by på visse praktiske problemer.

- Helsedebatten blir sentral nå når valgkampen starter. Over 40 prosent av velgerne har pekt på at helsepolitikk er avgjørende for hva de stemmer til høsten. Velgerne fortjener et realistisk bilde av ressursbruken på dette feltet. Det blir vanskelig når sentrale problemstillinger unngås, og fakta ikke møtes med fakta, men en lek med tall. For fakta er som følger: Norge er i dag i beste fall mellomgode i Europa i satsingen på helse. Men vi ligger helt i bunnsjiktet av helseutgiftenes andel av BNP når utgiftene til langtidspleie holdes utenfor, sier president i Legeforeningen Hege Gjessing i en kommentar.

Debatt om saken på Dagsnytt atten mandag 15.4.
Debatt om saken på Aktuelt på NRK2 mandag 15.4.