Halvhjertet investeringsløft

Legeforeningen hadde forventet en mer offensiv og målrettet satsing på sykehus i forslaget til statsbudsjettet som ble lagt frem mandag.

Halvhjertet investeringsløft
Illustrasjon: Statsbudsjettet 2014 (Gjerholm Design/Anne Leela)

Regjeringen foreslår 2 053 millioner kroner til økt pasientbehandling. 250 millioner kroner foreslås, utover allerede planlagt nivå, til å øke investeringer i IKT og medisinskteknisk utstyr. Regjeringen foreslår i tillegg 100 millioner kroner til mer forskning i sykehus.

I statsbudsjettet utvides rammene for nye investeringslån fra 50 til 70 prosent, og avdragstiden forlenges fra 20 til 25 år. Dette vil gjøre det lettere for sykehusene å gjennomføre nødvendige investeringer.

For store etterslep

I budsjettet legges det opp til en økt behandlingsvekst på 2,3 prosent, en økning som i budsjettet beskrives som den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten i helseforetakene noensinne. Dette vil kunne redusere ventetidene.

- Dette er positivt. Men, budsjettet er dessverre ikke det investeringsløftet norske sykehus trenger. Utvidelse av lånerammen og 250 millioner mer til den nasjonale opprustingen av IKT og medisinskteknisk utstyr er ikke nok. Etterslepet innen medisinskteknisk utstyr alene er på om lag 5 milliarder kroner, sier president Hege Gjessing.

Økt aktivitetsvekst er selvsagt viktig, like fullt mener Legeforeningen at statsbudsjettet i langt større grad burde adressert de store utfordringene innen bygg, medisinteknisk utstyr og IKT i sykehus.

Usikre forutsetninger

- Som sykehuseier kunne regjeringen inntatt en langt mer offensiv rolle. I stedet lener man seg tungt på allerede etablerte langtidsplaner for investeringer. Planene bygger på usikre forutsetninger. Budsjettet legger fortsatt opp til at sykehusene må gå med overskudd for å oppfylle de langsiktige planene, sier Gjessing.

Legeforeningen mener regjeringen burde funnet det nødvendige økonomiske handlingsrommet og gitt bevilgninger som tydelig og mer målrettet tar sykehusenes store investeringsbehov på alvor:

  • Den tekniske tilstanden på norske sykehusbygg er langt dårligere i 2012 enn i 2007, og mye av det medisinsktekniske utstyret er utdatert. Investeringsbehovet er anslått å være minst 70 milliarder kroner de neste 10 årene 
  • Legeforeningen har derfor jobbet hardt for en nasjonal sykehusplan som inneholder en egen investeringspakke 

På stedet hvil for fastlegeordningen

- Vi ser at heller ikke fastlegeordningen får det nødvendig løftet det trenger for å oppfylle intensjonene i samhandlingsreformen. Slik vi ser det står ordningen på stedet hvil, sier Gjessing.

Den nye fastlegeforskriften har vist seg å by på kapasitetsutfordringer. Det er behov for en større legedekning i kommunene. Skal samhandlingsreformen lykkes, er det helt avgjørende at man får flere fastleger.

Liten vilje til å satse på legevakt

Det legges opp til å øke bevilgningene til legevakten med 50 millioner. Midlene skal gå til å heve kompetanse og kvalitet. Legeforeningen synes det er positivt at legevakt nevnes og bevilges midler, men mener at bevilgningen er svært beskjeden.

- Det er beklagelig at det er så liten vilje til å ville gjøre noe med legevakttilbudet, den del av helsetjenesten folk er minst fornøyd med, sier Gjessing. - En bevilging i denne størrelsesordenen vil i veldig liten grad gi legevakten det kvalitets- og kompetanseløftet regjeringen selv legger opp til.

  • Norge trenger en nasjonal legevaktreform. I dag er tilbudet til befolkningen for dårlig. Det er for store lokale forskjeller på kvaliteten på tjenestene 
  • Legeforeningen ønsker også et samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og KS for å etablere et nasjonalt senter for allmennmedisinsk kvalitetsutvikling (SAK)