Krever oppfølging fra HELFO

I møte med HELFO har Legeforeningen lagt fram det som nå oppleves som hindringer for god praksis og har i brev etter møtet bedt om å få avklart flere problemstillinger. 

Krever oppfølging fra HELFO
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Legeforeningen ba tidligere i år HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) om et møte for å diskutere praksis med refusjonsordningen og det eksisterende regelverket. I etterkant av møtet har Legeforeningen forfattet et brev til HELFO der følgende problemstillinger bes avklart.

Refusjonskrav for asylsøkere

Legehjelp til asylsøkere som ikke har fått tildelt D-nummer eller personnummer fra skattemyndighetene på tidspunktet for behandling hos fastlege, dekkes i dag ikke fordi et D-nummer er nødvendig. For flere år siden var dette et tema i samarbeidsutvalget for fastlegeordningen. Det ble da løst, men nå gjentas problemet.

Lange saksbehandlingstider hos skattemyndighetene som deler ut D-nummer fører til at flere legetjenester ikke refunderes. Legeforeningen mener det er nødvendig med en ordning for ettersendelse av D-nummer og en utsettelse av foreldelsesfristen på 6 måneder.  

Etterspør bedre praksis rundt tilbakekreving

Tilbakekreving og tap av refusjonsrett skal kun unntaksvis benyttes som virkemiddel. Legene som har gitt behandling og sendt inn refusjonskrav må ha en trygghet for at behandlingen finansieres. Det har vært enighet om at disse legene må få beskjed fra HELFO om at det reageres på en praksis, før det iverksettes tilbakebetalingskrav.

Legeforeningen opplever nå at flesteparten av legene som tar kontakt og ønsker bistand vedrørende nettopp tilbakebetalingskrav, ikke har fått noen form for varsel om feil. Legeforeningen mener at et godt kontrollsystem burde være i stand til å oppdage mulige feil på et tidligere tidspunkt.

Oppdages det feil krever HELFO, etter Legeforeningens erfaring, tilbakebetaling med virkning tre år tilbake i tid. Ifølge Kollektivavtalen skal det ikke tilbakekreves om legen har blitt feilinformert av HELFO eller handlet i aktsom god tro. Legeforeningen mener at den siste bestemmelsen praktiseres så strengt at den nærmest er satt ut av spill.

Må bruke skjønn i større grad

Legeforeningen legger til grunn at det unntaksvis foreligger bevisst misbruk. I de fleste sakene som behandles er det snakk om uaktsomhet i større eller mindre grad eller at hyppig prøvetaking er knyttet til perioder med mye influensa og liknende. Kollektivavtalen gir HELFO rom til å skjønnsmessig vurdere om det skal kreves tilbakebetaling i tilfeller der det foreligger simpel uaktsomhet.

Denne bestemmelsen blir i liten grad drøftet i HELFO sine egne vedtak, og i enda mindre grad benyttet. Det kan derfor virke som HELFO regner all feilbruk som grovt uaktsomt, og at det er statens økonomireglement som egentlig er det styrende regelverket i disse sakene. 

Legeforeningen mener på bakgrunn av dette at det er behov for nærmere gjennomgang av hvordan regelverket fungerer, samt en vurdering av behovet for endringer i systemet.

Legeforeningen har bedt HELFO om et møte med dette som tema.

author

Daniel Wærnes
Den norske legeforening