Legeforeningen i tre stortingshøringer

Vold i nære relasjoner, psykisk helsevern og pasient- og brukerrettigheter sto på agendaen da Legeforeningen var i Stortinget denne uken.

Legeforeningen i tre stortingshøringer
Ellen Annexstad, Trond Egil Hansen og Kari Gjelstad under høringen. Foto: Ellen Juul Andersen

Overordnet mener Legeforeningen at den nye stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner er av stor betydning.

- Prioritere de som trenger det mest

- Å avdekke og forebygge vold er et viktig område hvor vi nettopp kan prioritere de som trenger det mest. Dette er et område hvor man kan begrense store helseskader på lang sikt. Helsetjenestens rolle er grundig og godt beskrevet i meldingen, sa visepresident i Legeforeningen og leder i Allmennlegeforeningen Trond Egil Hansen under høringen.

Legeforeningen mener det er positivt at det i meldingen legges opp til å styrke fastlegers kompetanse om vold i nære relasjoner. Men foreningen kan ikke gi en umiddelbar tilslutning til forslaget om opprettelse av regionale overgrepsmottak for barn. - I likhet med flere overgrepsmottak, er vi bekymret for at en ny organisering vil medføre at kompetanse som er bygget opp lokalt, oppløses, advarte Hansen.

Legeforeningen kan heller ikke gi en umiddelbar tilslutning til forslaget om å forankre ansvaret for voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep til spesialisthelsetjenesten fra 2015. - Vi mener at spesialister i allmennmedisin med spesiell opplæring vil ha den beste kompetansen for å møte disse pasientene. Dette forutsetter en styrking av det kommunale samarbeidet siden mange legevaktsdistrikter i dag er for små, forklarte Hansen.

I tillegg til Hansen, deltok leder av Norsk psykiatrisk forening Kari Gjelstad og styremedlem i Norsk barnelegeforening Ellen Annexstad på høringen.

Påtalemyndighetene bør varsle

I høringen om endring av loven om psykisk helsevern, støtter Legeforeningen at fornærmede og etterlatte skal varsles. - Men varslingen bør gjøres av påtalemyndighetene, ikke av faglig ansvarlig direkte. En varslingsplikt overfor fornærmede og etterlatte av direkte faglig ansvarlig for behandlingen, vil føre til prinsipiell, etisk og praktisk uheldig sammenblanding av oppgaver og roller, sa sentralstyremedlem i Legeforeningen og leder i Overlegeforeningen Jon Helle under høringen.

I tillegg til Helle og Kari Gjelstad, deltok leder i Norsk psykiatrisk forening Bjørn Østberg på høringen.

Fremtidsrettet tilsynsordning

Legeforeningen har i en årrekke vært en pådriver for lovfesting av pasientrettigheter. Det har vært både nødvendig og riktig å gi pasienter økte rettigheter til innhold i helsetjenestene, til informasjon og til klageadgang. Foreningen er derfor fornøyd med helheten i forslaget om å styrke pasienters og pårørendes stilling.

- Det vi ikke er fornøyd med er at forslaget ikke vurderer reaksjonssystemet i tilknytning til de foreslåtte endringene i tilsynssystemet. Tilsynsordningen bør i større grad være innrettet mot å sikre kvalitet og sikkerhet til fremtidige pasienter, ikke være tilbakeskuende. Legeforeningen mener derfor at det er på tide å evaluere om formålene med advarsler oppnås. Som komiteen er kjent med har man med hell gjort endringer i reaksjonssystemet i Sverige, sa president i Legeforeningen Hege Gjessing under høringen.

I tillegg til Gjessing, deltok Trond Egil Hansen på høringen.

Alle tre høringene fant sted tirsdag 16. april.

Notatene til høringene kan lastes ned øverst til høyre på siden.