Retten til fortrolig helsehjelp

- Høyesterettsdommen 6. november viser at legers taushetsplikt er vidtrekkende og at selve pasientrelasjonen er underlagt taushetsplikten, skriver advokatene Lars Duvaland og Pål M. Andreassen i tirsdagens VG.

Retten til fortrolig helsehjelp
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

- I likhet med mye annen lovgivning som retter seg mot helsepersonell er taushetsplikten en etisk forpliktelse som også er gjort til lov. Helsepersonell er i økende grad underlagt rettslig regulering. Brytes slike forpliktelser kan det få rettslige konsekvenser.

Brudd på taushetsplikten kan føre til både tilsynsreaksjoner og straff. Speilbildet av taushetsplikten er pasientens rett til konfidensialitet. Uten denne vil det være fare for at enkelte pasienter unnlater å be om helsehjelp når de har behov for det.

Behovet for konfidensialitet er sterkest for sårbare grupper. De som har vært involvert i straffbare handlinger, mennesker utsatt for overgrep og utlendinger som frykter utsendelse skal være trygge på at besøket hos legen eller psykologen kan gjennomføres uten at det blir kjent for politiet, skriver advokatene i kronikken.

Lars Duvaland er assisterende direktør og advokat i Legeforeningen og Pål M. Andreassen er senioradvokat i Advokatfirmaet Hjort. I Høyesterett ble saken prosedert av Andreassen i nært samarbeid med Duvaland.

Den fullstendige versjonen av kronikken er å lese i tirsdagens papirutgave av VG og på VG+.

Samfunnspolitisk avdeling
Den norske legeforening