Skivebom om samhandlingsreformen

- Når leger varsler fra om at de presses til å skrive ut pasienter for tidlig, er det et alvorlig signal om at samhandlingsreformen ikke fungerer. I stedet for å ta grep, skyver statsministeren ansvaret over på legene, skriver president Hege Gjessing i dagens Aftenposten.

Skivebom om samhandlingsreformen
President Hege Gjessing

Sentrale fagfolk erkjenner at de presses til å skrive ut pasienter for tidlig, før diagnostisering og behandling er ferdigstilt. I stedet for å ta dette som et alvorlig signal om at samhandlingsreformen ikke fungerer, velger Jens Stoltenberg å skyve ansvaret over på sykehuslegene (Aftenposten 28. august): «Det er en faglig, medisinsk vurdering når noen skal skrives ut av sykehus. Det skjedde helt sikkert feil før, og det kan godt hende det skjer feil nå. Hvis det gjøres feilvurderinger, skyldes ikke det samhandlingsreformen».

Stadig økende tidspress

Stoltenberg tar ikke inn over seg at leger lenge har varslet om at faglige beslutninger lider under reformens økonomiske incentiver. Selv Helsedirektøren uttrykte i mars bekymring over at sykehusene reduserer sine rehabiliteringstjenester uten at kommunene bygger opp tilsvarende apparat.

Målet med kommunal betalingsplikt er å bidra til at utskrivningsklare pasienter kommer raskere ut fra sykehus. Tanken er at dette skal bidra til økt kapasitet i sykehusene. Legeforeningen støtter målene i samhandlingsreformen, men vi advarte helt fra starten av om at kommunal betalingsplikt kunne føre til at syke og svake eldre, med behov for sykehusbehandling, kunne bli skadelidende. Legeforeningen anbefalte derfor piloter før ordningen ble gjort nasjonal.

Nå ser vi resultatene. Syke eldre har blitt kasteballer i et svarteperspill mellom sykehus og kommuner. En ny undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund viser at flere eldre med mer kompliserte sykdommer skrives ut tidligere fra sykehus. Og kommunene sender dem hjem til en hjemmesykepleie som føler et stadig økende tidspress. 

Pleie og omsorg baserer seg nå i stor grad på skjematiske vedtak i stedet for en løpende faglig vurdering. Det er ikke bare sykehuslegene som nå bruker langt under halvparten av arbeidstiden sin på pasientkontakt. 76 prosent av sykepleiere i hjemmetjeneste og sykehjem svarer også at de bruker mer tid på rapportering og administrasjon enn på pleie og omsorg.

Nesten hver femte reinnlegges

Liggetiden for dem som er innlagt på sykehus går ned, men for dem som blir skrevet ut ett døgn etter at de er utskrivningsklare, er det en vekst i antall reinnleggelser. I 2012 hadde antallet steget til 19 prosent, ifølge Helsedirektoratet. Med andre ord legges nesten hver femte pasient i denne kategorien inn på nytt, og det er mangelen på sengeplasser som gjør at sykehusene presses til å skrive ut pasienter for tidlig. En ny innleggelse kort tid etter utskrivning oppleves ofte som en stor merbelastning for pasienter og pårørende.

Det er en kjensgjerning at mange sykehus vil ha kapasitetsutfordringer i årene fremover. Det trengs også flere plasser i sykehjem, psykiatri og rehabilitering. Men i dag er det den motsatte trenden som råder: Sykehusene ser seg nødt til å redusere kapasiteten for å sette av midler til nødvendige investeringer.

Et sykehus er ingen fabrikk. Antall konsultasjoner sier ingenting om hvordan pasienten opplever møtet med sykehuset, eller sykehjemmet, og om legen får mulighet til å gjøre jobben på best mulig måte. Legeforeningen forholder seg selvsagt også til de økonomiske realitetene, men i helsetjenesten er det behov for en bedre sammenheng mellom oppgavene som skal løses og pengene som gjøres tilgjengelig. Det gjør man best ved å etterstrebe økt behandlingskvalitet – ikke ved å sette kommuner og sykehus opp mot hverandre. Først da oppnår vi reell samhandling.

Hege Gjessing, president i Legeforeningen

En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Aftenpostens papirutgave, tirsdag 3. september 2013.

Samfunnspolitisk avdeling
Den norske legeforening