Helsedirektoratet har kartlagt fastlegens arbeidsbelastning. Fastlegenes totale arbeidstid er svært lang, til tross for at listestørrelsene er blitt redusert. Fastlegene jobber i snitt 55,6 timer i uka. Ti prosent jobber mer enn 75 timer i uken, mens 25 prosent jobber mer enn 62 timer.
- Fastlegene har tatt i bruk kveld og helg for å håndtere veksten av nye arbeidsoppgaver. Denne arbeidsmengden er hverken fristende for unge leger som skal inn i tjenesten, og det fører til at erfarne fastleger slutter. Dette kan ikke fortsette, sier leder i Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren.
Tidsbruksundersøkelsen er et initiativ fra helseminister Bent Høie. Han ønsket å få oversikt over arbeidssituasjonen til fastlegene. 1 954 fastleger har svart. Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har analysert funnene.
- Det var helt nødvendig at helseministeren ba om en slik kartlegging. Nå behøver vi ikke lenger å diskutere fastlegens arbeidsbelastning. Nå har vi fått stadfestet at belastningen er for høy, sier Øren.
Haster med strakstiltak
Etter at VG presenterte sin kartlegging over rekrutteringssituasjonen i fastlegeordningen sommeren 2017, har rekrutteringsvanskene gått fra vondt til verre. Legeforeningen mener det haster å få på plass strakstiltak.
- For å gjøre arbeidshverdagen mer håndterlig må antall pasienter på listen ned. Da må vi endre måten fastlegeordningen finansieres på. Vi må også stoppe den ukontrollerte oppgaveoverføringen til fastlegene, og vi trenger 500 nye ALIS-stillinger/hjemler, sier Øren.
Legeforeningen forventer at regjeringen forplikter seg til å prioritere fastlegeordningen i statsbudsjettene i årene som kommer.
- Det holder ikke med gode intensjoner og stortingsvedtak. Ordningen er avhengig av friske midler. Fastlegene trenger flere leger å fordele arbeidsbyrden på, understreker Tom Ole Øren.
Rapporten om fastlegers tidsbruk er vedlagt.
Les også intervju i VG, med president Marit Hermansen, om saken.