The target audience is physicians involved in projects of various scales, as well as others engaged in digital transformation in the health sector. It is essential that physicians participate actively in developing digital support tools, ensuring that technology is designed with a clear understanding of its practical use in clinical workflows.
The organisation of health services is fundamentally a matter of policy. This is a key premise for any technological change. From a purely technical perspective, digital adoption might be simpler under a different organisational model then the one we have. If one seeks to alter the organisation of health services, this must be done through political processes - not by using technology to circumvent existing structures or to impose changes contrary to political decisions.
Literature
Arnesen EN. Hva mener leger i Norge om brukervennligheten i elektroniske pasientjournaler? Resultater fra to nasjonale spørreundersøkelser i 2022 og 2024 basert på metodene System Usability Scale (SUS) og National Usability Focused Health Information System Scale (NuHISS). Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2024.
Backer EC. Bruk av standardløsninger i kliniske virksomheter - En beskrivelse av hovedutfordringer ved implementering av kliniske standardapplikasjoner i spesialisthelsetjenesten og anbefalinger for veien videre. Trondheim: NTNU, 2018.
Fra da til nå - den lange historien om elektronisk pasientjournal i legekontor. Oslo: Norsk forening for allmennmedisin, Referansegruppen for EPJ og elektronisk pasientjournal i legekontor, oktober 2015.
Gawande A. Why doctors hate their Computers. Annals of Medicine, The New Yorker, 12.11. 2018.
Halamka JD, Tripathi M. The HITECH era in retrospect. N Engl J Med 2017; 377:907-909. doi.org/10.1056/NEJMp1709851
Helseplattformen i Midt-Norge. Dokument 3:3 (2024─ 2025). Oslo: Riksrevisjonen; 2024.
Hoeyer K, Green S. The right standard for the job? On the limits of standard setting as a tool for governing commercial actors. Policy Studies 23 Oct 2024. doi.org/10.1080/01442872.2024.2415149
Høringsuttalelse: Retningslinje vedrørende SNOMED CT i Norge. Oslo: Legeforeningen, 2020.
Howe JL et al. Electronic health record usability issues and potential contribution to patient harm. JAMA 2018;319(12):1276-1278. doi.org/10.1001/jama.2018.1171
Hurlen P. En kort innføring i klinisk informatikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2022.
Hvor har feil og mangler ved bruk av IKT-systemer størst konsekvenser for pasientsikkerheten? En risikoanalyse. Oslo: Helsetilsynet; 2021. Rapport 7/2021
Jørgensen M. Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter: En oppsummering av forskningsbasert kunnskap og evidensbaserte tiltak. Oslo: Simula, Universitetet i Oslo, 2015. Microsoft Word - Suksess og fiasko i offentlige IT-May31.docx
Joukes E et al. Time Spent on Dedicated Patient Care and Documentation Tasks Before and After the Introduction of a Structured and Standardized Electronic Health Record. Appl Clin Inform 2018; 09(01): 046-053. doi.org/10.1055/s-0037-1615747
Legeforeningens policynotat nr. 2/2015. Slik må fremtidens pasientjournal skapes.
Lewis JR. The System Usability Scale: Past, Present, and Future. Int J Hum Comput Interact. 2018;34:7,577-590. doi.org/10.1080/10447318.2018.1455307
Lohmann-Lafrenz S et al. Usability of an electronic health record 6 months post go-live and its association with burnout, insomnia and turnover intention: a cross-sectional study in a hospital setting. BMJ Health Care Inform 2025;32:e101200. doi.org/10.1136/bmjhci-2024-101200
Melnick ER, Dyrbye LN, Sinsky CA, Trockel M, West CP, Nedelec L et al. The Association Between Perceived Electronic Health Record Usability and Professional Burnout Among US Physicians. Mayo Clin Proc. 2020;95(3):476-487 doi.org/10.1016/j.mayocp.2019.09.024
Melnick ER, Harry E, Sinsky CA, Dyrbye LN, Wang H, Trockel MT et al. Perceived Electronic Health Record Usability as a Predictor of Task Load and Burnout Among US Physicians: Mediation Analysis. J Med Internet Res 2020;22(12):e23382 doi.org/10.2196/23382
Om strukturering av medisinsk informasjon i elektroniske pasientjournaler. Legeforeningens IT-utvalg, februar 2015.
Ringnes A. (2023). Medvirkning ved digitalisering i helsetjenesten. Hva må til for at leger kan ha reell medvirkning på digitalisering i helsetjenesten? Masteroppgave, NTNU. https://hdl.handle.net/11250/3122969
Rosta J, Aasland OG. Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden 1994 – 2014. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1355. doi: 10.4045/tidsskr.16.0011
Standardization IOf. ISO 9241-210:2019. Ergonomics of human-system interaction — Part 210: Human-centred design for interactive systems. 2019.
Styrings- og finansieringsmodeller for effektiv e-helseutvikling i Norge. Legeforeningens innspill basert på internasjonale erfaringer. Oslo: Legeforeningen, 2019.
Suksessfaktorer for digitalisering i helsetjenesten. Oslo: Legeforeningen, 2019.
Undersøkelse om elektronisk pasientjournal i sykehus. Oslo: Den norske legeforening, 2014.
Utnyttelse av IT-systemer på sykehus. Dokument 3:6 (2023−2024). Oslo: Riksrevisjonen; 2023.
Wachter RM et al. Making IT work: Harnessing the power of health information technology to improve care in England. Report of the National Advisory Group onHealth Information Technology in England. London: NHS, 2016.
Wachter RM. The digital doctor: hope, hype and harm at the dawn of medicine’s computer age. New York, NY: McGraw-Hill Education, 2015.