1. Kan du si litt om deg selv?
Jeg ble utdannet lege i 1998 og jobbet noen år som fastlege før jeg begynte ved patologiavdelingen i Tønsberg i 2003. Jeg ble spesialist i patologi i 2008, og har vært avdelingsleder siden 2012, da Ying Chen begynte på Ahus.
Allerede som LIS var jeg opptatt av mammapatologi, og vi hadde spennende diskusjoner om mammografiscreening og overdiagnostikk, særlig knyttet til radiære arr og stjerneformede lesjoner. Min PhD, med Jan Mæhlen (OUS) og Per-Henrik Zahl (FHI) som veiledere, var et epidemiologiprosjekt som omhandlet fordeler og ulemper ved mammografiscreening – en debatt preget av høy temperatur og sterke meninger.
Som leder er jeg opptatt av at vår avdeling skal levere diagnostikk av høy kvalitet, spesielt innen de store kreftformene hvor vi har store prøvevolum. Jeg er opptatt av at alle ansatte skal trives, og at den enkelte patolog får rom til å utvikle seg faglig og utvikle interesseområder. Å jobbe som patolog handler ikke bare om å besvare prøver, men også om forskning, fagutvikling og innovasjon. Alle må selvfølgelig ikke involveres tungt i alt dette, men som avdeling er det viktig at vi utvikler driften. Dette må patologer engasjere seg i. På SiV har vi blant annet satset på molekylær og digital patologi, og vi var pilotavdeling i Helse Sør-Øst da digital patologi ble innført i 2022. Jeg tror KI-verktøy vil revolusjonere faget vårt i løpet av få år, så den utviklingen må vi patologer ta del i.
2. Er forskning viktig for deg?
Ja, forskning er viktig og gir stor verdi til avdelingen. Samtidig kan det være krevende å kombinere med drift. Når patologer har forskningspermisjon, må andre dekke inn deres rutineoppgaver – noe som gjør en liten avdeling sårbar. Men hos oss har det fungert bra med 50/50-stillinger med rutine og forskning, og så lenge det finnes midler til frikjøp og vi har fått inn vikar, har dette fungert godt.
3. Har dere fokus på forskningskompetanse og/eller forskningsinteresse ved ansettelse av LIS og overleger?
Forskningskompetanse er positivt, men ikke et krav.
4. Hvilken forskningsaktivitet foregår på din avdeling?
Vi har for tiden to patologer med 50/50-stillinger, én med prosjekt på blærekreft og én på lungekreft. I tillegg forsker én patolog 20 % på brystkreft. Vi involveres også noe i eksterne kliniske forskningsprosjekter. Alle forskerne er tilknyttet større miljøer, noe som er viktig for å lykkes med forskning på en såpass liten avdeling som vår.
5. Hva kan du som leder gjøre for å tilrettelegge for forskning i avdelingen?
Forutsetningen for forskning er at rutinediagnostikken er går rundt. Derfor prioriterer vi effektiv drift. Når driften fungerer godt, åpnes det rom for forskning. Enkelte patologer har også hatt forskningsaktivitet parallelt med rutinearbeidet. Et aktivt forskningsmiljø senker terskelen for nye ideer og initiativ.
6. Har dere tatt grep for å øke forskningsaktiviteten?
Vi er ganske fornøyde med hva vi har fått til de siste årene, men det er selvsagt viktig at også får opp nye prosjekt. Vi jobber litt med det nå. For større prosjekter vil det være behov for ekstern finansiering. Jeg vil også si at forskning krever både dedikasjon og personlig motivasjon og skiller seg fra rutinearbeid. Likevel mener jeg det er viktig både for rekruttering og for å styrke diagnostikken at forskning foregår.
7. Avsluttende kommentar
En relativt liten patologiavdeling uten universitetsforankring har selvsagt andre muligheter enn de store universitetsavdelingene. Men vi har også noen fordeler på mindre sykehus med kortere beslutningsveier og færre aktører som må involveres– noe som kan gjøre det lettere å få gjennomført nye prosjekter. Så vil jeg igjen nevne gode samarbeidspartnere, det er veldig viktig for at vi skal lykkes med forskningsprosjekter.