Gratulerer med vel gjennomført PhD. Stina disputerte ved Universitetet i Sørøst Norge i desember
2024 med avhandlingen «Pancreatic and periampullary carcinoma – Proteomics and metabolite
profiles». Hun er nå lege i spesialisering ved avdeling for patologi i Skien. I september setter Stina
kursen til Oslo der hun skal være i gjennomstrømningsstilling i et år.
Hva fikk deg til å starte med forskning?
Etter at jeg var ferdig med studiet i 2013 og turnustjeneste jobbet jeg ved indremedisinsk avdeling i
Mosjøen og i Kristiansand. Som mange i starten av legelivet lurte jeg på hvilken retning jeg skulle
velge. Det var min mor som fant utlysningen på stipendiatstillingen og oppfordret meg til å søke.
Hvordan prosjekt var dette?
Det var egentlig et prosjekt der vi skulle studere exosomer. Exosomer er små, membrankledde,
extracellulære vesikler som kan inneholde både proteiner, lipider og nukleinsyrer. De er mellom 30 og 150 nanometer store, noe som gjør dem utfordrende å studere. En viktig funksjon er intercellulær
signalisering. Etter en periode med mye prøving og feiling, skiftet jeg fokus til å studere protein- og
metabolittprofiler i pankreaskarsinomer. Jeg arbeidet med både vev- og blodprøver, der vi blant annet sammenliknet prøveprofiler fra pasienter med pankreaskreft og godartete tilstander i pankreas.
Stina er engasjert nå hun forteller om avanserte metoder som fremdeles ikke er i utstrakt bruk i
ordinær rutinediagnostikk.
Jeg har alltid likt å se i mikroskop, trolig en påvirkning fra min mor som er limnolog med mikroorganismer som spesialfelt. Gjennom prosjektet fikk jeg muligheten til å se på vevsprøvene i prosjektene mine i mikroskop sammen med erfarne patologer. Det likte jeg godt, og det ble på mange måter min vei inn i patologi. Jeg begynte som LIS i patologi i slutten av den planlagte delen av PhD-perioden.
Hvordan var det å kombinere sammenskrivning med LIS-stilling?
Det var utfordrende. Jeg var ikke ferdig med noen av de tre artiklene som til slutt ble en del av min
avhandling og hadde ikke begynt på sammenskrivingen. Man får på mange måter to stillinger samtidig og følgelig dobbel jobb. Jeg fikk etter hvert midler til noe forskningstid, men det er ikke alltid
lett å få arbeidsgiver med på redusert stilling.
Hmmm. Er ikke avdelingene interessert i forskning?
Jo, det tror jeg absolutt, men rutinedriften får nok ofte prioritet. Det er nok også vanskeligere for
mindre avdelinger der en reduksjon i en arbeidsstilling vil utgjøre en større andel av total arbeidskraft enn ved større avdelinger. Jeg fikk også inntrykk av at det var vanskelig å få gjennomføre gjennomstrømming med redusert stilling på grunn av forskning.
Vil du anbefale forskningsnysgjerrige å starte på en PhD?
Absolutt, men man må være motivert. Det er mye jobb, mer enn man ofte tror når man starter. Jeg
hadde fantastiske veiledere, noe som er veldig viktig for at man skal klare å gjennomføre hele løpet.
Forskning åpner mange dører, og jeg har også fått være med på mange spennende prosjekter som
ikke har vært en del av min doktorgrad.
Stina har en liten datter som etter hvert våkner og krever mors oppmerksomhet. Intervjueren ser seg
utkonkurrert.
Lykke til med videre diagnostisk og forskningsmessig karriere Stina.