Reisebrev fra Kina: Patologi, kunstig intelligens og et glimt av fremtiden
Noen reiser gir mer enn faglig påfyll. De åpner et vindu mot hvordan fremtidens diagnostikk kan se ut – og minner oss samtidig om at teknologi først blir verdifull når den utvikles og brukes av mennesker med fagkunnskap, nysgjerrighet og kritisk blikk. Hospiteringsturen til Kina ga meg nettopp en slik mulighet: å se hvordan digital patologi og kunstig intelligens allerede er på vei inn i klinisk hverdag ved noen av landets ledende sykehus.
Bakgrunnen for reisen startet under USCAP-kongressen i Boston i 2025, der jeg kom i kontakt med flere AI-selskaper. De fortalte at digital patologi og AI-assistert diagnostikk allerede var tatt i bruk ved flere sykehus i Kina. Dette vekket min nysgjerrighet. Med invitasjonsbrev fra aktuelle sykehus og reisestipend fra DNP fikk jeg mulighet til å gjennomføre en hospitering ved avdelinger som hadde erfaring med slike løsninger. At jeg selv er utdannet lege i Kina og behersker kinesisk språk, gjorde det mulig å komme tett på både faglige diskusjoner og praktiske erfaringer.
Målet med hospiteringen var å observere hvordan kunstig intelligens brukes i patologidiagnostikk, og å reflektere over hva vi i Norge kan lære av denne utviklingen. Reisen ble en kombinasjon av faglig innsikt, teknologisk nysgjerrighet og noen små øyeblikk av reisefornøyelse – som å suse av gårde i 350 km/t med hurtigtog og samtidig tenke at «dette er jo nesten som en telepatologisk konsultasjon, bare med te og kinesiske boller om bord».
Kina som AI-nasjon
Kina har gjort kunstig intelligens til en strategisk nøkkelteknologi for fremtidig økonomisk vekst. Satsingen støttes av en tydelig nasjonal strategi og store investeringer fra både offentlig og privat sektor. I 2022 investerte landet over 300 milliarder RMB (ca. 423 milliarder NOK) i forskning og utvikling innen AI, med særlig styrke innen maskinlæring, bildebehandling og naturlig språkbehandling – områder som også er svært relevante for patologi.
Et tydelig inntrykk fra reisen var hvor tett forskningsmiljøer, universiteter og teknologiselskaper samarbeider. Offentlige forskningsmiljøer bidrar med finansiering og strategisk retning, universitetene driver grunnforskning og utdanner nye talenter, mens private teknologiselskaper raskt omsetter ideer til praktiske løsninger. Denne kombinasjonen av faglig tyngde, industriell handlekraft og høy innovasjonstakt skaper et miljø der nye digitale verktøy kan utvikles og testes i klinisk praksis.
Første stopp: Shanghai – Kinas ledende kreftsenter
Reisen startet med direktefly fra Oslo Gardermoen til Kina med Hainan Airlines, som gjenåpnet sin rute fra Oslo i 2025. Første stopp var et nasjonalt kreftsykehus i Shanghai, tilknyttet Fudan University – et sykehus som på mange måter kan sammenlignes med OUS-DNR. Sykehuset er Kinas første spesialsykehus for kreft og et av de ledende kreftsentrene i Asia.
Aktiviteten er imponerende: I 2024 hadde sykehuset om lag 2,3 millioner polikliniske konsultasjoner, 170 000 innleggelser og 76 000 operasjoner. Patologiavdelingen benytter moderne diagnostiske metoder på linje med det vi kjenner fra Norge. Den utdanner spesialister fra hele Kina, har hovedansvar for nasjonale kurs i kreftpatologi og har sterke forskningsmiljøer innen blant annet brystkreft, lungekreft, tarmkreft og molekylær diagnostikk.
Avdelingen mottar også mange kompliserte konsultasjoner fra andre sykehus i Kina og er vertsinstitusjon for Quality Control Center for Pathology. Dette gjør den til et av de mest prestisjefylte sentrene for kreftpatologi i landet. Under mitt besøk var sykehuset og patologiavdelingen i en flyttefase, og jeg fikk derfor ikke sett de nye lokalene med integrert AI-diagnostikk. Likevel ga besøket et tydelig bilde av et fagmiljø med stor tyngde, høy aktivitet og klare ambisjoner.
Andre stopp: Hangzhou – 350 km/t mot digital patologi
Neste etappe gikk til Hangzhou, cirka 200 kilometer fra Shanghai. Reisen med hurtigtog tok bare en halv time. Med en hastighet på 350 km/t, høy komfort og imponerende presisjon var selve togturen nesten en demonstrasjon av moderne logistikk og teknologisk effektivitet – og en god påminnelse om hvorfor dette landet beveger seg raskt, også innen helseteknologi.
Ved Zhejiang University Hospital besøkte jeg en patologiavdeling som var blant de første i Kina til å ta i bruk digital patologi for fjernkonsultasjoner med internasjonalt anerkjente avdelinger. I 2023 diagnostiserte avdelingen 223 000 histologirekvisisjoner og totalt 720 000 biopsier. Her fikk jeg se hvordan AI-verktøy gradvis integreres i både cytologi og histologi, blant annet for å identifisere tumorvev i lever og visualisere karinfiltrasjon.
Det mest interessante var kanskje ikke teknologien i seg selv, men måten den ble forstått på. AI ble ikke presentert som en erstatning for patologen, men som et verktøy som kan avlaste, støtte og skjerpe det diagnostiske blikket. Når algoritmer kan peke på mønstre, foreslå områder for nærmere vurdering eller effektivisere rutineoppgaver, frigjøres tid og oppmerksomhet til det som fortsatt krever medisinsk skjønn: kontekst, helhetsforståelse og ansvarlig beslutningstaking.
Tredje stopp: Yuyao – der teknologi møter patologihverdagen
Reisen ble avsluttet med et besøk hos KFBIO i Yuyao, nær Ningbo – et innovasjonsselskap som samarbeider tett med Zhejiang University Hospital. Her fikk jeg se moderne utstyr og avansert teknologi utviklet for digital patologi og AI-assistert diagnostikk. Selskapet har også egen fabrikk, der utstyret produseres direkte, noe som gir kort vei fra idé og utvikling til ferdig produkt. Flere patologer er tilknyttet som faglige rådgivere, og dette var kanskje noe av det mest interessante ved besøket: Teknologien utvikles ikke isolert fra klinisk praksis, men i dialog med dem som faktisk skal bruke den.
Besøket understreket hvor viktig det er at patologer deltar aktivt i utviklingen av AI-verktøy. Slike løsninger må være praktisk nyttige, støtte patologenes diagnostiske arbeid og bidra til bedre beslutninger i hverdagen – ikke bli kompliserte systemer som øker arbeidsbelastningen. Den beste teknologien er ikke nødvendigvis den som ser mest imponerende ut på skjermen, men den som faktisk gjør arbeidsdagen enklere, tryggere og mer presis.
Refleksjoner etter reisen
Hospiteringen ga meg nye perspektiver på hvordan patologi kan utvikle seg i møte med digitalisering og kunstig intelligens. Jeg sitter igjen med en sterkere forståelse av betydningen av kontinuerlig forbedring: å stille nye spørsmål, våge å tenke annerledes og lete etter løsninger som kan styrke både kvalitet og kapasitet i diagnostikken.
For å møte fremtidens behov må vi bygge kompetanse, sikre god opplæring og innføre digitale verktøy på en trygg og faglig fundert måte. Patologiavdelinger bør samarbeide tettere – både med hverandre, med universiteter og med industrien – slik at vi selv bidrar til å forme teknologien vi skal bruke.
Jeg vil rette en stor takk til DNP for reisestipendet som gjorde denne hospiteringen mulig. Reisen minnet meg om at fremtidens patologi ikke skapes av algoritmer alene, men av fagmiljøer som er nysgjerrige, kritiske og modige nok til å ta teknologien i bruk på en klok måte. Og hvis reisen i tillegg innebærer litt hurtigtog, god kinesisk mat og inspirerende kollegaer underveis, blir læringskurven både brattere og morsommere.
Bilder fra hospiteringsoppholdet. Foto: Privat.
Med vennlig hilsen Patolog Ying Chen