Inger Elisabeth Silberg startet som barnelege i Bodø i 1982. Hun våget egentlig ikke å bli nyfødtmedisiner, men konkluderte raskt med at dette måtte hun lære seg, ellers ville hun «dø av skrekk». Med erfaring fra henteoppdrag med Sea King-helikopter over Vestfjorden har hun lært mange yngre nyfødtmedisinere å våge å stole på seg selv, lytte til sykepleierne og teipe fast utstyr og medikamenter til frakken før de la ut på tur. Samtidig har hun illustrert hvordan både fagkunnskap, omsorg og raushet kan smitte med imponerende R-faktor.
I 1986 begynte hun ved daværende Sykehuset Østfold Fredrikstad, og ble her frem til hun «landet» på Rikshospitalet i 2001. Hun gikk av med pensjon etter 40 år i «verdens beste jobb».
Gjennom sitt yrkesliv har Inger Elisabeth Silberg lagt ned en formidabel innsats for nyfødtmedisinen, under en banebrytende tid for faget. Hun var svært engasjert i studien Curosurf IV og bidro sammen med denne forskningsgruppen til at surfaktant ble tilgjengelig på lokalsykehusene i Norge. Med sin faglige notoritet, grundighet og systematikk har hun vært en bauta i faglig sammenheng. For mange foreldre har hun vært en stødig livbøye å holde fast igjennom lange og krevende sykehusforløpene.
Gjennom sin karriere i Fredrikstad kombinerte hun nyfødtfaget med barnekardiologien, og hadde ansvaret for oppfølgingen av samtlige av Østfolds hjertebarn. Også under tiden ved Rikshospitalet var hun en nøkkelperson i samarbeidet mellom nyfødtlegene og Barnehjerteseksjonen. De siste årene av yrkeslivet var hun vært særlig engasjert i oppfølgingen av nyfødte med alvorlig bronkopulmonal dysplasi, med hospiteringsopphold ved nyfødtavdelinger i Philadelphia og Melbourne.
I tillegg til sin enorme faglige kapasitet og innsats for neonatologien i Norge er Inger Elisabeth et forbilde for de av oss som har hatt gleden av å jobbe med henne. Hun har vært en tålmodig, mild og støttende kollega for både yngre og eldre, på Rikshospitalet og for dem som har sittet i den andre enden av en telefon ute i distriktene. Med en forbilledlig evne til å kommunisere med barn og foreldre bærer hun en sjelden evne til omsorg.
Inger Elisabeth har selv uttalt at målet har vært å få gitt bort kunnskapen: «Det skal ikke merkes at man er borte! Kunnskapen må formidles. Hvis du bare kan få gitt det bort er målet oppnådd!»
Nyfødtmedisinen og pediatrifaget stilles stadig ovenfor nye og komplekse utfordringer. Gjennom et helt doktorliv har Inger Elisabeth møtt disse utfordringene med en beundringsverdig nysgjerrighet og lærevilje. I en til tider travel og ressursknapp sykehushverdag har lojaliteten hennes ufravikelig ligget hos pasientene og deres foreldre. Med sin empati, raushet og ivaretakende omsorg for absolutt alle har hun vært og er hun et forbilde for oss som skal drive faget videre.