KI har eksistert i mange år allerede, men det er først nylig at den har funnet veien inn i vanlige folks liv. KI refererer gjerne til datamaskiners evne til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens og gjennom avansert programvare kan KI tilsynelatende utføre enkelte oppgaver like godt som eller bedre enn mennesker. Vi ser allerede at KIs overlegne regnekapasitet og evne til mønstergjenkjenning tas i bruk til billedtolkning og kreftdiagnostikk, med betydelig gevinst både for helsepersonell og pasienter.
Som med tidligere revolusjoner ser mange på KI med både undring og skepsis. Vi fascineres lett av den rivende utviklingen og mulighetene den gir. KI vil kunne avlaste helsepersonell fra tidkrevende og repetitivt arbeid, bidra til raskere tolkning og prosessering av informasjon og gi oss mer tid til å fokusere på pasientomsorg og komplekse medisinske beslutninger. KI-algoritmer vil også kunne gi beslutningsstøtte i kompliserte saker der omfattende utredninger og lange behandlingsforløp skal sammenfattes. Dette vil kunne gi bedre diagnostikk og pasientbehandling. Utfordringene ligger i at KI må trenes opp med tilstrekkelig og gode data, uten innslag av forstyrrende BIAS. Vi må også ta stilling til hvilke rammer for autonomi og verdivalg vi lar være styrende. Hvem skal være ansvarlig for avgjørelser tatt av KI, og hvordan sikrer vi at KI-baserte avgjørelser ikke er til skade for ansatte eller pasienter? Hvordan skal vi håndtere utilsiktede hendelser forårsaket av autonome eller selvkjørende maskiner? Overvåkning og personvern er også en utfordring ettersom store mengder data samles inn – ikke alltid med like bevisst holdning til lagring og anvendelse.
KI gir med andre ord både muligheter og utfordringer, og hvordan vi velger å implementere det i helsevesenet vil ha betydning for både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Forhåpentligvis kan vi komme styrket ut av revolusjonen og bruke mer tid på det vi er best på, mens maskinene tar seg av rutinearbeidet. Vi kommer ikke utenom at arbeidsoppgavene til helsepersonell vil kunne endres med innføringen av KI, men vi må ha en styrende hånd på utviklingen slik at det ikke går utover menneskelig samarbeid og fellesskap. Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø trekkes stadig frem som viktige satsingsområder, og bruken av KI vil være en faktor som må tas med i fremtidige risikovurderinger av arbeidsmiljøet.
Publisert i Overlegen 2-2024.