Det var tettpakkede og lærerike dager. Temaene var naturlig nok de samme som vi er opptatt av her hjemme, ikke de store nyhetene, men mange fine foredrag.
Hvordan vurdere risiko for brystkreft hos den enkelte pasient som har fått påvist genfeil? Jeg fikk inntrykk av at det er vanlig å bruke ulike kalkulatorer for å estimere risikoen for den enkelte pasient og at dette vektlegges i rådgivingen mtp profylaktisk kirurgi/ kontrollopplegg. En problemstilling jeg ikke har møtt her hjemme er at pasienter er redde for at genmaterialet deres skal bli stjålet hvis de tar gentest! Dette er åpenbart et tema, spesielt i noen befolkningsgrupper.
Mangel på MR-kapasitet er også et problem «over there», i tillegg er MR en svært kostbar undersøkelse som pasienter uten forsikring stort sett ikke har råd til. MR ble som her anbefalt ved lobulære cancere og for responsevaluering etter neoadjuvant behandling. Kontrastmammografi ble nevnt som et godt alternativ.
Preoperativ merking ble diskutert og industrien var godt representert på dette området. Merking med ulike «seeds» fungerer godt, men merketråden har ikke utspilt sin rolle. Viktig med en merketråd som sitter godt. Fokus på intraoperativ ultralyd, dette er nok noe vi burde få mulighet til å gjøre. En kirurg som holdt fordrag om ulike former for preoperativ merking fortalte at han selv la inn merketråden ultralydveiledet når pasienten var lagt i narkose. Hos oss er det vel ikke så realistisk å bruke operasjonsstuetid på dette.
Det var flere postere om kirurgisk behandling av brystkreft som dagkirurgi, her er vi nok kommet lenger i Norge.
Jeg var spent på hva som ville bli sagt om håndtering av høyrisiko lesjoner/premaligne forandringer. Det var et fint foredrag om papillomer, radiære arr, FEA, ADH, ALH og LCIS. Foredragsholderen åpnet for observasjon av papillomer uten atypi med regelmessig røntgenkontroll, gitt at det ikke var noe som tilsa økt risiko for malignitet som blodig sekresjon, palpabel masse, perifer lokalisasjon, størrelse <1 cm mm. Hvor lenge skal man da kontrollere disse pasientene? ASBrS’ retningslinjer er under revisjon, det blir spennende å se de nye retningslinjene.
Pasientorganisasjonene var også representert. Ifølge disse to representantene for pasientorganisasjonen «Going Flat» er det blitt stadig vanligere at kvinner velger mastektomi uten rekonstruksjon, spesielt kvinner under 50 år. Kanskje dette vil bli mer vanlig her også i fremtiden?
Ikke alt handlet om pasientene, det var også et innlegg om kirurgen «Ergonomics for a lifetime in the OR». Bakgrunnen var at det i studier er vist at muskel-skjelett lidelser er vanlig blant kirurger, 66-94% ved åpen kirurgi og 23-80% ved robotkirurgi! Budskapet var: Tenk på arbeidsstillingen (justere høyde på bordet, stå/sitt godt med skuldrene i nøytral posisjon mm) og ta små pauser i operasjonen, strekk ut og gjør noen enkle øvelser. Jeg vet at jeg kunne hvertfall vært mer obs på dette, og det gjelder nok flere enn meg.