I første runde av hospiteringen dro jeg til Pisa, i november 2024. Endokrinkirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset i Pisa, er et av flere nasjonale referansesenter for endokrinkirurgi i Italia. Avdelingen har cirka tre tusen inngrep hvert år.
Jeg ble veldig godt tatt imot første dag ved sykehuset, og ble umiddelbart invitert til operasjonsstuene for å følge dagens program. Det ble gjennomført 15-18 inngrep per dag i perioden jeg var ved avdelingen, litt avhengig av om det var thyreoideainngrep eller parathyroideainngrep, da antall inngrep også kunne være høyere. Hele dager ble satt av til parathyreoidea-inngrep, og avdelingen benyttet PTH måling på maskin ved operasjonsstuene, og det hele gikk meget effektivt for seg, og volumet kunne opprettholdes hver dag. Det var alltid minst tre leger i feltet, og operasjonssykepleieren kunne da konsentrere seg om instrumentassistanse. De tre legene var to kirurger, og en turnuskandidat som var knyttet til seksjonen. Turnuskandidat og LIS vasker og dekker, og rigget NIM oppsett etc. Skiftetiden var imponerende effektiv, og overskred aldri 30 minutter det jeg kunne observere, og jeg opplevde at hele teamet satte pris på å kunne gjennomføre et program med høyt volum.
Alle legene opererer nesten hver dag, og mindre tid tilbringes på poliklinikk, da endokrinologer og onkologer tar seg av mye av de polikliniske før- og etter konsultasjonene. Både den korte skiftetiden og hvordan kirurgene utnyttes til å faktisk uføre kirurgarbeid, var nyttige observasjoner for meg, i tillegg til det rent endokrinkirurgisk faglige. Begge dagene jeg hospiterte, fikk jeg observere robotassistert transaksillær thyreoidektomi. Jeg fikk overvære denne teknikken både for hemithyreoidektomi og for total thyreoidektomi. Denne hospiteringen ga et meget godt innblikk i hvordan robotkirurgi for thyreoidea organiseres og hvordan leiring, tilgang, dokking og operasjon gjennomføres.
Pisa er også en meget vakker by med domkirken og det skjeve tårnet som landemerker. Jeg fikk så vidt tid til en tur inn til sentrum første kvelden, men ellers var dagene på sykehuset lange helt frem til kvelden, og tilstedeværelse på sykehuset var naturligvis første prioritet.
I januar 2025 dro jeg på nytt hospiteringsbesøk i Italia. Denne gang besøkte jeg Endokrinkirurgisk avdeling ved Agostino Gemelli sykehuset i Roma, sykehuset er tilknyttet Universitetet Cattolica Del Sacro Cuore. Agostino Gemelli sykehuset er et av de største sykehusene i Italia, og Endokrinkirurgisk avdeling er også en avdeling med meget stort volum og avdelingen er også et nasjonalt referansesenter for endokrinkirurgi.
Første dag ble jeg veldig godt mottatt, og også her ble jeg umiddelbart introdusert til operasjonsstuene, hvor jeg fikk hospitere gjennom to hele dager. Også her fikk jeg også observere et variert program med thyreoidektomier og parathyreoidektomier, og også her var volumet meget stort, på linje med volumet som gikk på planlagte stuer i Pisa. Også ved denne avdelingen ble PTH måling på maskin på forrommet til operasjonsstuen benyttet, og ordningen fremstod som meget effektiv, og et stort antall prosedyrer ble gjennomført hver dag. Maskinen ble også benyttet til å måle PTH før og etter total thyreoidektomi.
Som i Pisa, var det stort sett alltid minst tre leger i feltet, to kirurger og en turnuslege, evt. en yngre LIS dersom ikke turnuslegen var tilstede. På denne måten kunne operasjonssykepleieren konsentrere seg om instrumentassistanse. Også ved denne avdelingen var det LIS eller yngre spesialist og turnuslege som vasket og dekket og gjorde feltet klart sammen med operasjonssykepleieren, og for de fleste operasjonene var skiftetiden rask.
Også i Roma fikk jeg observere mange robotassisterte inngrep på de to dagene jeg var tilstede, og jeg fikk observert flere robotassisterte thyreoidektomier og også flere adrenalektomier. Leiring, dekking, tilgang og dokking for de transaksilære thyreoidektomiene var ganske likt som oppsettet jeg hadde sett i Pisa, men med noen nyanser og detaljer som var ulike, og det var nyttig å observere ulike tips og triks.
Dagene på sykehuset varte fra kl 8 til cirka kl 20, og det ble derfor ikke tid til å spasere i Den Evige Stad denne gangen. Jeg hadde svært stort utbytte av disse to hospiteringsbesøkene, og jeg fikk et godt innblikk i oppsett og teknikk for robotassisert transaksillær thyreoidektomi.
I tillegg fikk jeg observert hvordan disse to avdelingene med stor ekspertise, kompetanse og betydelig volum var organisert, og hvordan operasjonsstuene ble drevet for å kunne gjennomføre store programmer. Jeg synes også det var fint å se hvor mye kirurgene var på operasjonsstuene, og hvordan de yngre kollegene, inkludert turnuskandidater, alltid var med for å gradvis lære faget.
Jeg retter en stor takk til Norsk Forening for Bryst og Endokrinkirurgi ved Styret, som tildelte reisestipend for å støtte disse hospiteringsbesøkene.
5.februar 2025, Ingrid M. Alm Andersen