Rusmedisinere på smertekurs: Viktig kompetanse for et komplekst fagfelt
I mars deltok elleve spesialister og leger i spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin på kurs i smertemedisin, som del av en ny, tverrfaglig kursrekke organisert av Legeforeningen. Smerte er et sentralt tema i vårt fagfelt, og mange pasienter i TSB lever med kroniske smerter. Flere har utviklet iatrogen avhengighet som følge av langvarig bruk av opioider og andre smertestillende midler. Det gjør smertemedisinsk kompetanse til en uvurderlig del av verktøykassen vår.
Kurset var det første i rekken på fem obligatoriske kurs i kompetanseområdet smertemedisin, og besto av en gjennomgang av grunnleggende smertefysiologi og patofysiologi. I løpet av tre intensive dager fikk deltakerne en innføring i hvordan akutte og kroniske smerter utvikler seg, og hvordan behandling best kan tilpasses den enkelte pasient.
– Smertelegene jobber etter en bio-psyko-sosial modell, som ligner mye på hvordan vi jobber i TSB. Det tverrfaglige fokuset og tankegangen rundt mestring og livskvalitet er veldig overførbart, sier Inger Margrete Foldøy Hageberg, styreleder i NFRAM og en av deltakerne.
Hun forteller at noe av det mest interessante med kurset var å se hvordan smerte moduleres, og hvor raskt enkelte pasienter blir mer sensitive for smerte. – Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom skade og smerte, og omvendt. Det i seg selv åpner for mange viktige perspektiver i behandlingen av våre pasienter, sier hun.
Den nye definisjonen av smerte fra IASP ble også gjennomgått: «En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er forbundet med, eller likner opplevelsen forbundet med, faktisk eller potensiell vevsskade». Dette understreker at pasientens opplevde smerte er reell og behandlingsverdig, også når objektive funn mangler.
– Mange av våre pasienter har kroniske smerter. Noen har blitt iatrogent avhengige. Sett i lys av den nye definisjonen blir det tydelig at pasientens opplevelse er det vi skal behandle – ikke bare vevsskaden. Det gir rom for flere tilnærminger enn bare medikamenter, og harmonerer godt med hvordan vi også jobber med avhengighet, sier Foldøy Hageberg.
Hun trekker også frem hvor lite evidens det faktisk finnes for enkelte langvarige smertebehandlinger – og at Number Needed to Treat (NNT) ofte er høyt. Samtidig viser kurset hvordan helhetlig og tverrfaglig tilnærming kan gi svært god prognose, selv ved store funksjonsbegrensninger.
– Jeg anbefaler virkelig kurset til alle som jobber i TSB. Vi har mye å hente på å styrke vår kompetanse innen smerte – både i møtet med pasienter som har utviklet avhengighet, og i behandlingen av selve avhengigheten. Kurset gir verktøy for medikamentell og ikke-medikamentell tilnærming, og viser tydelig hvor viktig relasjonen og tilliten mellom behandler og pasient er for behandlingsresultatene, sier hun.
Om kursrekken i smertemedisin
Kursrekken består av fem obligatoriske kurs à 2–3 dager og dekker temaer som smertefysiologi, kommunikasjon og mestring, muskel- og skjelettsmerter, smerter fra viscera og samhandling i smertemedisin. Kursene arrangeres årlig og kan tas i valgfri rekkefølge. Mer informasjon finner du på Legeforeningens hjemmesider.