Fra multifase til enfase CT: Oppdaterte retningslinjer for blærekreft og nyrekreft
I denne sesjonen skal vi se på bakgrunnen for hvorfor anbefalingene om flerfase CT ble endret til enfase CT i handlingsprogrammet for blærekreft og nyrekreft i 2023.
Kristina Flor Galtung er spesialist i radiologi, overlege ved OUS, PhD-kandidat ved institutt for klinisk medisin, UiO.
CT-veiledet kryoablasjon av nyretumores
Akershus universitetssykehus har siden 2023 kunnet tilby selekterte pasienter behandling med CT-veiledet kryoablasjon for nyretumorer. Foredraget vil omhandle indikasjonene for CT-veiledet ablasjon av nyresvulster. I tillegg beskrives hvordan CT-veiledet kryoablasjon av nyresvulster utføres i vårt oppsett, samt prosessen med å etablere denne behandlingsmetoden ved vårt sykehus.
Jens Borgbjerg er overlege, PhD, radiologisk avdeling, Akershus universitetssykehus. Foredragsholderen forsker på bildeveiledet tumorablasjon og optimalisering av CT- og MR-protokoller.
KI i norsk helsevesen
Foredraget vil fokusere på hvordan kunstig intelligens (KI) implementeres i helsevesenet, med konkrete eksempler fra praksis. Det vil diskutere både tekniske og organisatoriske utfordringer og muligheter, samt hvordan KI kan forme fremtidens helsevesen.
Endre Grøvik er forsker og gruppeleder for forskningsgruppen "AI in Medical Imaging" ved Helse Møre og Romsdal. Han har erfaring som KI-forsker ved Stanford University og er involvert i flere nasjonale og internasjonale prosjekter innen kunstig intelligens og medisinsk bildebehandling. Endre jobber spesielt med implementering av AI-løsninger i diagnostikk.
EPI-CT-studien -- kreftrisiko ved CT-undersøkelser av barn og unge voksne
Tore Sivert Istad1, Hilde Olerud2, Eva Friberg3, Kristina Kjærheim4
1. tidligere ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
2. Universitetet i Sørøst-Norge (tidligere ved Statens strålevern)
3. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
4. Kreftregisteret
Introduksjon EPI-CT er en europeisk studie som søker å kvantifisere kreftrisiko ved CT-undersøkelser av barn og unge voksne. Mer enn en million barn gjennomgår CT-undersøkelse per år i Europa. Moderate til høye stråledoser er etablerte risikofaktorer for flere kreftformer, men det er fremdeles usikkerhet knyttet til risiko ved de lavere stråledosene fra CT. Her presenterer de norske medforfatterene i studien resultater fra EPI-CT om risiko for hematologiske kreftformer og hjernekreft (1, 2).
Metode Data for ca 1,1 million pasienter ble samlet inn fra 276 sykehus i 9 europeiske land, for perioden 1977-2014, for aldre 0-22 år ved første CT-undersøkelse. Data trukket ut fra RIS-databaser ble brukt til å etablere kohorten og til grunnleggende informasjon inkludert alder ved undersøkelse, kjønn og undersøkt kroppsdel. For stråledoseberegning ble det trukket ut data fra PACS-databaser for ca 440 000 CT-undersøkelser. PACS-data ble brukt til detaljert modellering av eksponeringsparametre. For doseberegning i tidlige tidsperioder, før PACS, ble det brukt CT-protokoll-informasjon fra historiske registreringer, spørreskjemaer og ekspertvurderinger. For å håndtere manglende eksponeringsdata, og for å estimere dose-usikkerhet, ble det brukt Monte Carlo-metodikk med simulering av et stort antall mulige eksponeringsparameter-verdier per pasient og per CT-undersøkelse (3). Innsamlede data for eksponeringsparametre ble brukt til å generere et stort antall sannsynlighetsfunksjoner til Monte Carlo-simuleringen. Pasientene ble koblet til nasjonale og regionale registre for kreft og vital status. Excess relative risk (ERR) for hematologiske kreftformer og hjernekreft ble estimert med lineær dose-respons-modellering.
Resultater Vi fant en assosiasjon mellom kumulativ aktiv benmargsdose og risiko for alle hematologiske kreftformer, med en ERR på 1,96 (95% CI 1,10-3,12) per 100 mGy. Resultatene indikerer at per 10 000 barn undersøkt idag (midlere dose 8 mGy) forventes det at 1-2 personer vil utvikle en hematologisk kreftsykdom grunnet strålingseksponering de påfølgende 12 år. Vi observerte også en dose-respons-relasjon mellom kumulativ hjernedose og alle hjernekreftformer, med en ERR på 1,27 (0,51-2,69) per 100 mGy, og for gliomer separat, med en ERR på 1,11 (0,36–2,59) per 100 mGy. Resultatene indikerer at per 10 000 barn undersøkt med CT av hodet idag forventes det at omtrent 1 person vil utvikle hjernekreft grunnet strålingseksponering de påfølgende 5-15 år.
Konklusjon Resultatene styrker evidensgrunnlaget for en liten økt kreftrisiko fra CT-stråledoser, og gir grunn til fortsatt vekt på berettigelse i pediatrisk CT og optimalisering av CT-undersøkelser.
Kilder:
1 Bosch de Basea Gomez M, Thierry-Chef I, Harbron R, et al. Risk of hematological malignancies from CT radiation exposure in children, adolescents and young adults. Nature Medicine 2023;29(12):3111-3119. doi:10.1038/s41591-023-02620-0
2 Hauptmann M, Byrnes G, Cardis E, et al. Brain cancer after radiation exposure from CT examinations of children and young adults: results from the EPI-CT cohort study. Lancet Oncol. 2023;24(1):45-53. doi:10.1016/S1470-2045(22)00655-6
3 Simon SL, Hoffman FO, Hofer E. The two-dimensional Monte Carlo: a new methodologic paradigm for dose reconstruction for epidemiological studies. Radiat Res. 2015;183(1):27-41. doi:10.1667/RR13729.1
Tor Sivert Istad er tidligere forsker ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Har arbeidet med strålingsepidemiologi, strålingsdosimetri, optimalisering i medisinsk bildediagnostikk, mammografiscreening-programmet. Matematisk fysikk ved Universitetet i Oslo.
Hva skal til for å lykkes med implementering av KI i radiologiske arbeidsprosesser?
KI-basert teknologi har gjennomgått en stor utvikling i senere år. Ikke minst innen medisin, og spesielt innen bildebaserte spesialiteter som radiologi, er det knyttet store forventninger til muligheter som denne teknologien kan gi, med håp om blant annet bedre og raskere diagnostikk og behandling og bedre utnyttelse av begrensede ressurser innen helsevesenet. Likevel ser vi at integreringen av denne teknologien er både begrenset og går tregere enn det en tidligere gjerne har sett for seg. I foredraget vil strategier for implementering av KI i klinisk praksis, samt utfordringer, bli diskutert. Det bil også bli gitt en oversikt over aktuelle fremskritt og publikasjoner knyttet til KI, med fokus på påvirkning og anvendelse innen radiologi.
Liv Jorunn Høllesli er overlege ved SUS. Jobber med thoraxradiologi. Europeisk diplom i nevroradiologi 2021. PhD 2024.
Radiologiske erfaringer fra lungekreftscreening i Norge
The number of new cases of lung cancer in Norway was 3214 in 2017 while the number of deaths in 2016 was 2334. In 2011 National Lung Screening Trial (NLST) with over 50000 participants using low dose Computer Tomography published their results which showed a significant reduction of lung cancer mortality of by as much as 20%, and overall mortality by 6.7%. After this study screening for lung cancer has been recommended with subsequent approval by Medicare in the US. In Europe most countries have since 2011 been waiting for the results from the large Dutch-Belgian NELSON study before they decide whether screening should be implemented or not.
In September 2018 the Nelson study published its results at the world conference of lung cancer , which confirmed the finding from the NLST; in males the NELSON study found a 26% significant lung cancer mortality reduction. In females, they found and even higher significant mortality reduction up to 40%. After the encouraging NELSON results many European countries have begun planning the implementations of lung cancer screening. Also in Norway, healthcare authorities are now looking into establishing a national screening program for lung cancer. Both the NLST and NELSON use smoking exposure as inclusion criteria in their screening programs. However, their inclusion criteria (>30 pack-years, <15 years quit time, age 55–74 at inclusion time).
We here present results from the Norwegian lung cancer screening pilot study TIDL which in a small scale establish the infrastructure for lung cancer screening in Norway according to a recently published joint Nordic implementation protocol by leading experts in lung cancer screening from all Nordic countries. Thus challenges having been raised such as inclusions strategies, screening intervals smoking cessation counseling will be properly addressed as a basis for future political decision about establishing a national screening program for lung cancer. In addition other beneficial elements that a screening program could include such as smoking cessation programs and establishment of biobank for novel molecular research will be further investigated.
Haseem Ashraf, PhD, er overlege ved AHUS, Førsteamanuensis, UiO. PI av TIDL screeningsstudie.
Fotontellende CT i nevroradiologi
Fotontellende CT anvender en ny detektorteknologi hvor energien fra innkommende røntgenfotoner registreres som direkte elektriske signaler. Dette muliggjør CT-bilder med høyere detaljoppløsning, rekonstruksjon med tynnere snitt og bedre spektralanalyser enn ved konvensjonelle energi-integrerende CT systemer. Foredraget vil gå gjennom de teknologiske prinsippene bak en fotontellende CT-detektor, hvordan dette påvirker bildekvalitet, og hvilke fordeler dette gir spesielt knyttet opp mot problemstillinger innen nevro- og hode-halsradiologi.
Tormund H. Njølstad er konstituert overlege ved Nevroradiologisk seksjon ved Haukeland Universitetssykehus og har tidligere vært lege i spesialisering i radiologi ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Kontrastmammografi - veiledede biopsier - erfaringer fra OUS
Den vanligste modaliteten for histologisk prøvetaking i bryst er ultralyd veiledede
biopsier(US). Og når suspekte lesjoner som arkitektforstyrrelser eller forkalkninger ikke er
synlige på UL, brukes stereotaktisk eller digital brysttomosyntese (DBT)- veiledning.
Noen lesjoner i bryst er kun mulig å visualisere ved kontrastforsterkning etter injeksjon av
intravenøs kontrast. Pr dags dato er det vanligste MR-veiledede biopsier. Imidlertid er MR-
veiledet biopsi ikke allment tilgjengelig, det er dyrt og noen ganger ikke mulig hos pasienter
med kontraindikasjoner som feks klaustrofobi.
Kontrastforsterket mammografi er et verktøy som i likhet med MR, tillater visualisering av
neovaskularisering i brystvevet. Kontrastveiledet biopsi er nå en avansert diagnostisk
prosedyre som vi har tatt i bruk ved brystdiagnostisk senter ved Radiumhospitalet og vi vil
vise noe fine kasus hvor det har vært til stor nytte i vår diagnostikk.
Ingrid Vognild er overlege ved Brystdiagnostisk senter, Avdeling for radiologi og
nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus , Radiumhospitalet. Hun studerte medisin ved
Semmelweis University i Budapest og fullførte sin spesialitet i radiologi ved UNN, Tromsø.