Årets høstmøte var godt besøkt. Totalt over 320 unike deltakere (inkl forelesere, moderatorer og utstillere), brorparten av disse deltok alle tre dager. Høstmøtet startet onsdagen med et foredrag av ikke ukjente Kaveh Rashidi (fastlege ved Lovisenberg legesenter) , som minnet oss på at vi må senke skuldrene. Alt vi gjør kan ikke være perfekt, det handler om å gjøre ting godt nok, og å ha det bra sammen.
(alle bilder: Norsk radiologisk forening)
I år var det foreningen for muskel- og skjelettradiologi som hadde ansvaret for fellessesjonen. Lennart Jans, Professor i Radiologi på universitetet i Ghent i Belgia, åpnet med et engasjerende foredrag om avanserte bildeteknikker og kunstig intelligens innen MSK. Majoriteten av nye CT-maskiner har dual enery / spektral-CT teknologi. Dette kan benyttes til detektering av urinsyrekrystaller, men er i senere tid også aktuelt for å detektere benmargsødem. Jans minnet ellers om at det bare sjeldent er indisert å gi iv.kontrast for MR IS-ledd hos voksne, mens kontrast oftere er aktuelt til barn ved samme us. Han anbefalte ellers på det varmeste T1 GRE (Vibe, Lava Xv, Thrive) for å avdekke usurer i IS ledd. Og han hevdet at “AI is here to stay. AI will not replace radiologists, but radiologists that do not use AI will be replaced.”
Helga Brøgger hadde organisert en interessant sesjon om kunstig intelligens og fortalte om retningslinjer, forsvarlighet og produktsikkerhet. Dette er et tema som i likhet med overforbruk og geografisk variasjon i bildediagnostikk, som Aslak Aslaksens sesjon handlet om, er noe vi helt sikkert skal høre mer om i de kommende årene.
KI var også tema da presidenten i RSNA, Curtis Langlotz fra Stanford University trakk nesten fullt hus grytidlig torsdag morgen med et foredrag basert på sin forskning om kunstig intelligens. Han er en av verdens fremste KI-forskere og han avsluttet med følgende spørsmål (og svar): “Will AI replace physicians? The answer is NO. But docs who use AI will replace docs who don’t”. Den oppmerksomme leser vil se at dette er tilnærmet samme utsagn som gjengitt fra Lennart Jans over. Hvem som var først med uttalelsen vites ikke, men mistanken går i retning dr. Langlotz. Uansett synes konklusjonen blant alle som er involvert i KI at radiologer som yrkesgruppe ikke blir overflødige, så lenge vi henger med i utviklingen.
Spesialitetskomitéens sesjon var fylt til randen. Det var flere som hadde spørsmål om ny kursordning. Sesjonen om hvordan man kan unngå feil og hvordan håndtere feil i samme sal var åpenbart noe mange ønsket å få med seg.
Kristina Flor Galtung (Aker) la frem de nye retningslinjene for utredning av makroskopisk hematuri . Det er nå tilstrekkelig med én kontrastserie, uavhengig av om dette er en senarteriell, portovenøs eller nefrografisk fase (med 1 liter vann po. og full blære).
Sesjonen om teleradiologisk vakt og erfaringer fra Sverige hadde også godt oppmøte. Kanskje har norske sykehus også nattevakt fra New Zealand eller Australia om noen år?
Oscar Angenete fra St Olav presenterte en meget nyttig gjennomgang av kuler og klumper i MSK: Bruk enkle, robuste MR- sekvenser ved tumorutredning , helst etter HDirs anbefaling . Gi konstruktiv tilbakemelding dersom henvisningen ikke er god nok. Bruk UL kun på overfladiske kuler som er mindre enn 5 cm.
Mange av underforeningene hadde foredrag om implementering og bruk av kunstig intelligens. Flere foredrag tok for seg erfaringene med Boneview for detektering av frakturer, i Vestre Viken. Hovedeffekten så langt synes å være at mange pasienter spares for ventetid ved negativ røntgenundersøkelse, og man er stort sett fornøyd med hvordan programmet presterer hva angår accuracy for både direkte og indirekte frakturtegn, samt luksasjoner. Barneradiologene ved Lene Laborie og Hege Iveland uttrykte en viss skepsis. Basert på ett års erfaring anser de programmet som et nyttig verktøy men påpeker noen bregrensninger (Iveland):
-Ser kun det den er trent til å se
-Kan ikke sammenholde kliniske opplysninger med bildefunn
-Kan ikke sammenholde funn på flere projeksjoner eller sammenligne med gamle bilder
-Kan ikke vurdere om bildene er gode nok
-Positive og usikre funn kan være upresise
-Spesielle problemer knyttet til barn
Fredagen var i stor grad viet onkologi, et stort og stadig mer komplekst fagfelt som byr på nye utfordringer nå som pasientene lever lengre og ny behandling og nye bivirkninger kommer til.
Thea Jahr fra DnR spurte om Recist kan/bør benyttes i daglig klinisk praksis, og hun landet på et relativt klart “ja” på dette spørsmålet, etter å ha veid for og imot. Videre gav hun en komprimert gjennomgang av Recist, her er et lite utdrag: Vær taktisk i valg av targetlesjoner, tenk reproduserbahet. Targetlesjoner: Langakse over 10 mm for tumores, kortakse over 15 mm for lkn. Maks. 5 lesjoner, inntil 2 pr organ (begge lunger teller som ett organ). Non-target lesjoner følges kvalitativt. Unngå å “overcalle” progressiv sykdom. Vurder å benytte en standardmal for beskrivelse. Og noen ord fra en klok onkolog fikk vi med på vegen: “Jo mer sykdom pasienten har, jo mindre trenger jeg å vite, Jo mindre sykdom, jo flere detaljer trengs”.
Vi fikk en grundig og forståelig gjennomgang av immunterapi av Astri Andersgaard ved DnR, med vekt på sjekkpunkthemmere (som “kobler ut bremsene” for immunsystemet, herav bivirkningsprofil dominert av autoimmunitet/ -”itt’er”). De to viktigste gruppene er monoklonale antistoffer mot hhv. CTLA-4 og PD1/PD-L1. Alle sjekkpunkthemmere er sk. -mab’er (men ikke alle -mab’er er sjekkpunkthemmere). Med immunterapi ser vi nye responsmønstre, og Andersgaard minnet spesielt om fenomenet pseudoprogresjon. Dette ses i 10% av tilfellene ved melanombehandling (Ipilimumab), og i 2-6% ved PD-1/PD-L1 behandling av andre solide svulster. Noe vanligere ved CTLA-4 enn PD1/PD-L1. Mistanke om pseudoprogresjon må tolkes med forsiktighet.
Lymfom/ Lugano ble godt oppsummert av Audun Berstad, også han fra DnR: Velg inntil 6 targetlesjoner, mål i 2 perpendikulære plan. Målbare: Lkn. > 15 mm lengde, ekstranodale over 10 mm. Ved konglomerater: mål “separate” lymfeknuter. Ta med milten i beskrivelsen, mål craniocaudal/ vertikal diameter på koronale reformat . Angi hvor det er egnet for biopsi.
Mammaradiologene snakker varmt om kontrastmammografi og anbefaler alle å begynne med det! Og KI er ikke uventet brennhett i mammaradiologien, norske forskere er helt i front i dette feltet, med flere viktige prospektive studier på trappene. Solveig Hofvind hadde en grundig gjennomgang på Norsk Radiografforbunds sesjon.
Nevroradiologene fokuserte på fotonteller. Njølstad ved Haukeland sykehus planlegger snarlig installasjon av Norges andre fotonteller, og hadde en flott gjennomgang av prinsippene ved fotontellende CT, og applikasjoner i nevroradiologi. Liv-Hege Johnsen fra UNN viste rykende ferske og imponerende detaljrike bilder av ossiklene i mellomrøret, fra sin fotonteller i Tromsø.
Johann Dormhagen fra Ullevål sykehus kunne i Hot&Not sesjonen melde at trippel-splitt-bolus ved traume-CT er omdiskutert. Trolig er det bedre med dedikert senserie på utvalgte pasienter. Ved mistanke blæreruptur: CT cystografi.
Mer fra Hot&Not- sesjonen:
-Rtg thorax kontroll etter gjennomgått pneumoni er ikke rutinemessig indisert, dersom klinisk bedring ila. 1 uke, og intet som indikerer malignitet på initialt bilde ( Einar Kringstad/ Molde, ref.: Overview of community-acquired pneumonia in adults - UpToDate)
- Husk alltid på ACNES som dd. ved kroniske magesmerter hos barn (Sven Weum/ UNN)
-UL thorax/ lunge på barn: nyttig modalitet, kan f.eks. gradere empyem, svært sensitiv for små nekrotiske områder. Men har noen svakheter. Alltid nyttig å supplere med rtg thorax (Henriette Ingsøy, SUS).
Forening for unge radiologer (FURAD) hadde i år egen stand med lotteri der man kunne vinne t-skjorte, refleks eller handlenett med deres logo på. Kasuistikker med quiz ble avholdt av FURAD, hvor seks LIS presenterte spennende kasuistikker med gode spørsmål i kahoot. Det ble en jevn konkurranse. Vinneren var både overraskende og imponerende 6. års medisinstudent Bendik Trones Antonsen fra Universitetet i Tromsø.
Det gjør godt både med faglig påfyll og å treffe igjen kolleger man ikke har snakket med på en stund. Get Together onsdagskvelden gav god mulighet for gjensyn med gamle venner, og var etter forholdene godt besøkt. Det vanket også god fingermat og drikke. Vi fikk dessuten klassisk påfyll med vakre fløytetoner fra tre elever ved Toneheim folkehøyskole.
Leder i programkomitéen Brita Eline Halleraker var i storform og serverte både røntgendikt og røntgensang (se bilde). Begge deler nykomponerte for anledningen , og sangen ble vakkert akkompagnert på piano av nyslått æresmedlem Knut Brabrand. Årets andre æresmedlem Audun Berstad holdt en uforglemmelig tale der han også stipulerte utvikling av medlemsmassen i Norafo ved hjelp av kreativ interpolering . Berstads entré, ledsaget av hitmusikk fra Pointer Sisters og video fra filmen Love Actually ble en minneverdig seanse (se bilde nederst). Bakgrunnen for stuntet var naturligvis Berstads slående likhet med Hugh Grant. Vi fikk også med oss en underholdende hilsen fra nestleder i den svenske radiologforeningen, Henriettae Ståhlbrandt. Rivalisering mellom broderfolkene var tema både i introduksjonen av Henriettae, og i talen hennes, og slo godt an i forsamlingen. Åsmund Straum avrundet det hele med en strålende takk-for-maten-tale, der Toten hadde en fremtredende plass. Historien om den kreftsyke totningen som kom tilbake fra OUS og gledestrålende fortalte at han var “..randomisert for å se hvem av øss som dauer først” slo spesielt godt an.
Pris til årets beste utstiller, Sectra, ble delt ut (se tidligere artikkel). Vi gratulerer med velfortjent førsteplass, selv om de ble fulgt nesten til døren av Mediplast.
Vi gratulerer igjen æresmedlemmer av året: Audun Berstad og Knut Brabrand, og vi i høstmøtekomiteen håper å se dere alle på NCR2025 i Trondheim i mai neste år, og på Høstmøte i 2026!
