Fant tilhørighet i psykiatrifaget
Mange elever med gode karakterer fra videregående skole får spørsmålet «Du skal vel studere medisin?». Og mange tenker nok at gode karakterer må brukes til noe fornuftig. Slik var det også for Anne Wold.
- Det høres kanskje ut som en litt kjedelig motivasjon for å studere medisin, men det var nok slik at jeg ville bruke de karakterene jeg hadde jobbet hardt for til noe meningsfullt. Jeg har ingen leger i familien, så det var ingen opptråkket vei for meg.
Hun trivdes ikke så veldig godt på studiet, og var flere ganger i ferd med å slutte. Men det var før psykiatriterminen.
- Da ble det tent en gnist i meg. Jeg kjente umiddelbart at psykiatri var et fag som interesserte meg. Dette kunne jeg trives med.
Hun fikk bekreftet opplevelsen da hun etter å ha kommet seg gjennom fire måneder medisin og fire måneder kirurgi som ledd i tredelt turnustjeneste kom til psykiatrien.
- På Psykiatrisk sykehusavdeling i Arendal kjente jeg at jeg hadde funnet min plass.
Som alle andre, måtte hun gjennomføre seks måneders distriktstjeneste, men så snart den var over, var det tilbake til psykiatrien i Arendal.
- De hadde en LIS-stilling klar til meg. Heldigvis var begeistringen gjensidig.
Kanskje Norges eneste sakkyndige LIS
Wold kjøpte leilighet i byen, og var klar for å slå seg til ro i Arendal. Dette var høsten 2012, og alt som skjedde etter terrorangrepet 22. juli 2011, skulle påvirke Wolds videre karriere i stor grad.
- Jeg fulgte rettssaken med stor interesse. Selv om jeg fremdeles var fersk LIS, tok jeg B-kurs i 2014 og gikk i gang med oppdrag som sakkyndig. Jeg har mine veiledere å takke for at det lot seg gjøre. De tok meg med på alt de gjorde, og jeg fikk en veldig god mester-svennintroduksjon til og opplæring i faget. Ellers hadde det ikke vært mulig.
I ettertid er hun imponert over at både veilederne hennes og DRK (Den rettsmedisinske kommisjon) hadde tro på henne og lot henne prøve seg på et så tidlig tidspunkt. Hun har etter gjennomført B-kurs og C-kurs.
- Noen syntes nok det var litt på kanten. Jeg hadde kanskje tenkt det selv i dag. Men for meg ble det et godt eksempel på at hvis man virkelig vil noe og jobber for det, er det mulig å få til.
Wold har aldri sett seg tilbake.
- Rettspsykiatri – i ordets vide forstand, altså svarende til engelske forensic psychiatry – er ikke bare en jobb for meg, det er en interesse. Jeg leser heller fag enn skjønnlitteratur på fritiden.
Da kjærligheten dukket opp, ble det til tross for planen om et liv i Arendal, flytting til Østlandet. Wold jobbet på lokal sikkerhetsavdeling på Dikemark et par år, på psykosepost samme sted og deretter ble det noen år på allmennpsykiatrisk poliklinikk, først ved Nydalen DPS og senere i Ahussystemet.
- Men så en dag kom det en telefon fra Spesialpoliklinisk enhet. De hadde en stilling ledig. Jeg var klar for et jobbskifte etter det voldsomme arbeidspresset på DPS´et, og i tillegg fikk jeg muligheten til å jobbe innenfor rettspsykiatrifeltet. Enheten er tilknyttet SIFER.
SIFER er et nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Spesielt fagområde
Wold er klar over at mange vil synes hun har valgt en spesiell jobb.
- Jeg tenkte det da, og jeg tenker det nå. Det er vanskelig å snakke om at jeg jobber med mennesker som har seksuell interesse for mindreårige. Svært mye skam og stigma er knyttet til tematikken -et stigma som også vi som jobber i faget blir bærere av. Det som motiverer meg, er at jeg kan være med på å utføre arbeid som kan forebygge overgrep mot barn. I tillegg tror vi at vi kan hjelpe mennesker til å leve bedre liv.
Hun mener det er viktig at samfunnet erkjenner at det finnes mennesker med denne typen problematikk, og at samfunnet har ansvar for å forholde seg til dét.
- Temaet er krevende, men jeg mener at det nettopp derfor er viktig at vi snakker om det. Menneskers seksuelle interesse for barn forsvinner ikke ved at vi er tause.
Frem til poliklinikken ble opprettet i 2020, fantes det ikke et helhetlig pasienttilbud i offentlig regi.
- Helsemyndighetene flyttet pengestøtten til spesialisthelsetjenesten i 2020. Et viktig prinsipp for oss er å forankre helsetilbudet i oppdatert forskning. Det er svært mye vi ikke vet om årsaker og virksom behandling ennå, men vi er i gang med å øke vår kunnskap på en systematisk måte.
Spesialpoliklinikken er underlagt samme seksjon som Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (KPS). KPS har etablert et medisinsk kvalitetsregister (KvaSO).
- Med samtykke fra pasientene anonymiseres informasjon og lagres i kvalitetsregisteret. Med tiden håper vi å kunne lære mer om hva som kjennetegner dem som har seksuell interesse rettet mot barn, hva slags strev de har opplevd og om det hjelper å gå i behandling.
At det er skam og stigma knyttet til å ha seksuelle interesser rette mot barn, er helt riktig, mener Wold.
- Skam er et viktig hinder for ikke å handle på impulsene. Men det er helt nødvendig at vi likevel kan ha åpenhet omkring tematikken. En viktig del av min jobb er derfor å ha kontakt med media og drive folkeopplysning.
Det eksisterer mange myter omkring gruppen mennesker med seksuell interesse for barn.
- Ordet pedofili har nok en annen betydning på folkemunne enn i diagnostikken. Mange av våre pasienter er opptatt av at det ikke må settes likhetstegn mellom å ha en seksuell tiltrekning og det å være en overgriper.
- Også ICD-10 gir et noe vagt bilde av fenomenet. Vi synes vi finner bedre svar i ICD-11, som opererer med «parafile forstyrrelser». «Forstyrrelsen» oppstår når en person enten handler på seksuelle tanker som omhandler individer som ikke kan samtykke, eller når tankene medfører lidelsestrykk for den det gjelder. Mange med seksuell interesse for barn kommer aldri til å begå overgrep, men kan likevel være svært plaget.
Ny kurs
Spesialpoliklinikken hvor Wold jobber, dekker Helse Sør-Østs opptaksområde. Oslo har i tillegg en nasjonal koordineringsfunksjon for alle regionene. Tilbudene er for voksne.
- Det er tilsvarende poliklinikker i alle de fem helseregionene nå; i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger. BASIS tilbys i tillegg i Halden og Agder.
Tilbudet som finnes i hele landet, er todelt.
- BASIS er et høyintensivt tilbud til domfelte pasienter som regnes å ha høy risiko for å utføre nye overgrep. Pasientene er under straffegjennomføring, og behandlerne ambulerer til fengslene som inngår i samarbeidet.
Det andre tilbudet heter «Det finnes hjelp», og er et lavterskeltilbud til mennesker som har seksuelle tanker om barn og som ønsker hjelp for å unngå å begå overgrep.
- Denne gruppen kan ta direkte kontakt uten henvisning. Tilbudet karakteriseres som et sekundærforebyggende tiltak, altså som tilstreber å nå personer før de handler på sin seksuelle interesse. Tilbudet er blant de første i sitt slag i verden.
I Helse Sør-Øst har de som eneste helseforetak også tilbudet «Ny kurs».
- «Ny kurs» er for dem som har en seksuallovbruddsdom, men som ikke regnes å ha tilstrekkelig høy risiko for BASIS-behandling. De kan ha risiko for skadelig seksuell adferd rettet mot barn eller voksne, og kan være under straffegjennomføring, eller ha avsluttet soning. Oslo er de eneste som har «Ny kurs» foreløpig.
Wold understreker at alle tilbudene er basert på frivillighet, og alle er organisert som polikliniske tilbud.
Tilbudet i Helse Sør-Øst
Ti behandlere er ansatt ved Spesialpoliklinikken i Oslo. Wold er eneste lege. De andre medarbeiderne er psykologer og psykologspesialister.
- Vi har rundt 60 pasienter i behandling hos oss. «Det finnes hjelp»-tilbudet har 20-25 pasienter til enhver tid. På landbasis har i overkant av 300 mennesker har fått tilbud i «Det finnes hjelp» siden 2020.
Wold jobber selv i tilbudet «Det finnes hjelp».
- Vi gir råd og veiledning til pårørende og helsepersonell, og selvfølgelig til dem som tar kontakt fordi de lurer på om de er i målgruppen for behandling.
Man kan ta kontakt på telefon, eller via den anonyme, krypterte chattetjenesten Spesialpoliklinikken tilbyr.
- Vi kan gi generelle råd via chat. De som ønsker å ta imot behandling, får pasientstatus og tilbud om poliklinisk time. Vi forklarer at det opprettes såkalt «skjermet journal», slik at ingen andre i helsevesenet kan se at de er pasienter hos oss. Det er så mye skam knyttet til å ha seksuell interesse for barn, at usynlig journal er nødvendig skal pasientene skal ta sjansen på å få hjelp.
Wold forteller at hittil har pasientene i all hovedsak vært menn, men at gruppa er svært heterogen.
- De som tar kontakt tilhører alle samfunnslag, alle aldersgrupper og er i ulike livssituasjoner.
Wold har skrevet en informativ tekst om «Det finnes hjelp»-tilbudet på Ekspertsykehuset i 2022.
- Vi holder informasjonsmøter 1-2 ganger i halvåret. Målgruppen er ansatte i kommunesektoren, barnevernstjenesten, DPS og andre som ønsker informasjon om behandlingstilbudet.
Neste informasjonsmøte er 25.september.
Årsakssammenhenger
Wold kan ikke gi noe entydig svar på hvorfor noen mennesker utvikler seksuell interesse for barn.
- Det er store forskjeller mellom individer, og årsakene er kompliserte og sammensatte. VI tror at en liten andel kan ha en medfødt seksuell tiltrekning til mindreårige. Andre kan ha fått en seksuell skjevutvikling som resultat av en rekke omstendigheter. Mange rapporterer om omsorgssvikt og andre vanskelige oppvekstbetingelser.
Hun er imidlertid opptatt av å understreke at det ikke er direkte kausalitet mellom å ha blitt utsatt for overgrep og selv bli overgriper.
- En gammel myte er at voldsutsatte selv blir overgripere. Det stemmer ikke. De fleste med den type erfaringer utsetter ikke andre for overgrep.
På Spesialpoliklinikken lover de ingen enkle løsninger.
- Vi kan ikke love svar på hvorfor ting er som de er for den enkelte, men vi tilbyr hjelp og støtte til å forsøke å forstå kompleksiteten i problemene deres. Vi utreder pasientene grundig. Vi kartlegger symptomlidelser, personlighetstrekk, og en rekke andre forhold som kan være av betydning. Det kan være emosjonelle vansker og problemer med følelsesregulering, vansker i intime relasjoner og opplevd ensomhet. Målet er å hjelpe pasientene til å komme ut av skadelige vaner og usunn seksualitet.
Behandlingstilnærmingen er forankret i RNR-prinsippet (risk – need- responsivity) og Good Lives Model (GLM) som danner et rammeverk for behandlingen.
- Vi velger intervensjoner ut ifra risikoprofil. Vi undersøker hvor behovet ligger, hvordan vi tenker at intervensjonen skal treffe og hvordan pasienten responderer. Good Lives Model tar utgangspunkt i at alle mennesker har grunnleggende behov, som søkes tilfredsstilt. Behovene kan være sosial tilhørighet, kreativitet og aktiviteter som gir glede. Hva er som viktig, varierer fra menneske til menneske. Når vi jobber med våre pasienter, tar vi utgangspunkt i at noen behov søkes tilfredsstilt på uhensiktsmessige måter. Bruk av rusmidler kan være en problematisk måte å dekke grunnleggende behov, skadelig seksuell adferd en annen. Når egen behovstilfredsstillelse er skadelig for andre, kan vi jobbe med mekanismene som leder dit.
«Juridiskfaglig rådgiver»
Wold er medisinsk faglig rådgiver i ledergruppen ved poliklinikken, men opplever ikke at det er så mange spørsmål av medisinsk karakter i hverdagen.
- Når det gjelder farmakologisk behandling har vi hittil hatt en restriktiv holdning. Særlig hormonell behandling er omdiskutert. Behandlingen kommer med betydelige bivirkninger og krever tett oppfølging. Det er enighet om at det trengs mer forskning. Vi følger med på utviklingen i andre land, og er i en prosess nå hvor vi ser på om vi skal tilby medikamentell behandling i større utstrekning.
Wold og kollegene holder kontakten med internasjonale fagmiljøer, og deltar på store kongresser og i samarbeid på tvers av nasjoner. Deres ambisjon er at enheten skal være en spydspiss i faget.
Om hun ikke har så mange oppgaver som medisinsk faglig rådgiver, får hun derimot brukt sin interesse for jus i stor grad.
- «Juridiskfaglig rådgiver» er nok mer beskrivende for min rolle.
Wold mener det er lite støtte å få for helsepersonell når det gjelder lovanvendelse.
- Det er blitt en kjernesak for meg. Vi er som helsepersonell satt til å forvalte en mengde jus, og det finnes lite opplæring. Anvendelse av jus i klinisk arbeid er nærmest en egen ekspertise. Og selv om man mestrer det, er det mange eksempler på at «kartet ikke alltid passer med terrenget» – altså at jussen ikke passer til det kliniske landskapet.
Opplysningsplikt er et viktig tema i møtet med pasienter som vurderes med risiko for å begå skadelige seksuelle handlinger.
- Lovverket bærer preg av å ha blitt utviklet i en annen tid enn den vi lever i nå.
Jeg har hatt møter med jurister i Helsedirektoratet for å formidle at Helsepersonellovens kommentarutgave er moden for revisjon.
Lovverket ligger bakpå. Avvergingsplikten er utvidet de senere årene, men opplysningsplikten i helsepersonelloven er ikke oppdatert i takt med dette.
Når anledningen byr seg foreleser Wold gjerne om de ulike meldepliktene for kolleger, og hun gjør det hun kan for å få mer juskompetanse inn i helsevesenet.
Utvalg for rettspsykiatri
Wold er leder i Utvalg for rettspsykiatri i Norsk psykiatrisk forening. Hun kom inn i utvalget som LIS i 2016, og ble ordinært medlem og nestleder i 2022. I 2024 ble hun leder.
- Akkurat nå er jeg den eneste som har sittet i utvalget over tid. Det er nyttig å ha en kontinuitetsbærer. Jeg registrerer at arbeidspresset i vårt fagmiljø er stort, noe som medfører at mange finner det vanskelig å sette av tid til utvalgsarbeid. Det er synd. Min arbeidsplass er klare på at de ønsker en bred rettspsykiatrisk kompetanse blant sine ansatte, og det legges til rette for både sakkyndigvirksomhet som bierverv, og for utvalgsarbeid.
Wold håper at flere arbeidsgivere kan se på det som en ressurs at deres ansatte vedlikeholder og utvikler viktig kompetanse, og at det innvilges tid til at ansatte bidrar med engasjement i utviklingen av et viktig fagområde.
Hun er opptatt av å fremsnakke faget for kolleger, og håper at LIS skal bli interessert i rettspsykiatrifaget.
- Jeg møter mange LIS gjennom kursene vi holder om tvungent psykisk helsevern og samtykkekompetanse. Jeg er opptatt av rekruttering, og unner andre den samme åpenbaringen som jeg selv fikk om hvilket spennende fagområde vi har med å gjøre!
En viktig arena for å møtes, er det rettspsykiatriske kveldsmøtet Utvalget arrangerer 14.november. Der er alle med interesse for faget velkomne, og Wold håper mange møter fysisk, selv om møtet også strømmes.
Selvivaretakelse
Wold opplever ikke at arbeidet med pasientgruppen ved Spesialpoliklinikken er mer belastende enn annet arbeid som psykiater.
- Vi mennesker er selvsagt forskjellige, men for min egen del opplever jeg arbeidet som svært meningsfullt. Det er motiverende å tenke på at jeg kan forebygge overgrep og bidra til å gi mennesker bedre liv. Skulle behovet være der, har vi god tilgang på støtte på arbeidsplassen.
Hun tror at helsepersonell flest har en holdning som gjør at fenomener som oppleves fremmed, ikke står i veien for ønsket om å hjelpe.
- Noe som har gjort inntrykk på meg, er at mange pasienter spør meg hvordan jeg orker å høre på det de forteller. Det har jeg ikke opplevd andre steder.
Selv om hun selv har et avklart forhold til arbeidet sitt, forstår hun at kolleger kan synes det er krevende å møte pasienter med seksuell interesse for barn.
- Jeg skjønner at det er vanskelig. Men da er det ekstra viktig for meg å formidle at det finnes kompetansemiljøer, og at det går an å be om råd.
Andre trivselsfaktorer på jobb er muligheten å jobbe variert, til å få faglig påfyll på konferanser og til å trene i arbeidstiden.
- Jeg liker å ta på løpevest og -sko og stikke til skogs, også på fritiden. Jeg tenker godt da. Særlig på formuleringer til høringssvar eller lignende, ler Wold.