En god lege
Hilde Hanevik var en del syk som barn. Det fikk henne til å ville bli lege for å bli en god lege. Ikke alle hun møtte var det.
- Jeg må si jeg møtte «mye rart» da jeg var barn, ja. Erfaringen fikk meg til å bli opptatt av å bli en som er til hjelp for mennesker.
At det ble psykiatrispesialisering, tilskriver hun fagets potensiale for å la leger bruke hele seg.
- Jeg syntes nok det var mye som var instrumentelt i medisinen, og merket fort at jeg var interessert i å se bak folks fysiske plager. Jeg opplevde at det psykiske hadde stor betydning. Allerede i turnus fikk jeg lyst til å fordype meg i psykiatri.
Etter endt turnustjeneste begynte Hanevik rett på spesialisering i psykiatri. Og bortsett fra en periode på legevakt, har hun holdt seg i psykiatrien. Legelivet ble påbegynt i Fredrikstad, men etter kort tid gikk flyttelasset til Rogaland, hvor hun har bodd og arbeidet siden.
Terapiinteressert
Hilde Hanevik har alltid vært opptatt av terapi.
Allerede som helt fersk lege i psykiatrien, ble jeg opptatt av terapi. Min første kliniske veileder var Leif Ragnar Hjorth. Han var kognitiv terapeut, og ble et forbilde for meg.
Det ble videreutdanning i kognitiv terapi for Hanevik også, og hun var ferdig i 2004. Nå er hun i gang med veilederutdanning. Samtidig med interessen for kognitiv terapi, har hun også hatt kunstneriske interesser.
- Jeg har malt hele livet. I turnus på Sunndalsøra bevilget jeg meg et malekurs, og kjente det gjorde meg godt. Turnuslivet var til tider ganske hardt, og jeg fant trøst i å male. Jeg må ha det godt selv for å kunne være en god terapeut for andre. Kunsten har vært viktig for meg i hele arbeidslivet siden.
Mellom 2004 og 2008 tok hun utdanning i kunst og uttrykksterapi.
- Jeg hadde lyst til å utvide min terapeutiske kompetanse. Ikke alle hjelpes gjennom kognitiv terapi. Pasienter med tidlige traumer, for eksempel, eller andre som kan slite med å finne ord, synes jeg ikke alltid jeg får til å hjelpe gjennom samtaler alene. Kunst gir et annet språk og kan være en måte for å finne ord på ordløse opplevelser.
I poliklinikken ved Jæren DPS, har hun ukentlige kunstterapigrupper sammen med en annen terapeut.
- Kunstterapiarbeidet oppleves svært meningsfullt.
En annen vei inn
I løpet av sine år som kunstterapeut har Hanevik sett mange pasienter ha god nytte av denne måten å uttrykke seg på.
- Det er spennende å følge den utviklingen mennesker har. De kommer seg videre gjennom kunsten. Jeg erfarer det samme selv også.
Tidligere jobbet Hanevik på psykoseavdelingen ved Jæren DPS, og hun hadde da en kunstterapigruppe for mennesker med psykoselidelser. Mange eksistensielle temaer dukket opp. Hanevik ønsket å gå dypere inn i hvordan kunstterapien og de eksistensielle spørsmålene var til nytte for pasientene, og begynte på en vitenskapelig artikkel om temaet.
- Denne første artikkelen prøvde jeg å skrive på egen hånd. Det var ikke så lett.
Arbeidet med artikkelen ble inngangen til et større arbeid, som i 2016 ble en ferdig ph.d.
- Jeg ønsket å forstå betydningen av eksistensielle og religiøse forestillinger hos mennesker med psykoselidelser. Utgangspunktet var at disse temaene kom opp i kunstterapigruppen. Den første artikkelen kom med i ph.d.-arbeidet. Doktorgraden min var svært klinikknær, og jeg lærte mye av å gjennomføre arbeidet. Jeg har ikke forsket mer siden 2016 – ennå.
Religiøse og eksistensielle spørsmål
Psykiateren har god kjennskap til patriarkalske religiøse tradisjoner, og har opplevd hvordan religion kan være støttende og til hjelp, men også undertrykkende og begrensende for menneskers utvikling.
- Hvis alt som er godt kommer fra Gud, og alt som er galt kommer fra deg, blir det vanskelig å være menneske. Når jeg har utforsket menneskers religiøse forestillinger, har det vært viktig for meg å være åpen og utforskende. Jeg har på ingen måte fasiten, men kan være en å snakke med og undre seg sammen med. Det har vel kognitiv terapi og kunstterapi til felles, at vi utforsker vanskene sammen med pasienten.
Hun tror ikke det er tilfeldig at mange mennesker har religiøse forestillinger i en psykose. De fleste vil oppleve behov for hjelp og støtte når verden raser sammen, slik det gjør i en psykose. Dessuten er det religiøse språket det vi ofte tyr til hvis vi opplever uforklarlige erfaringer.
- Enten du tror på en gud eller avviser alt religiøst, blir du påvirket av det du har opplevd i oppvekst og nærmiljø. Mange kan bli sittende fast i vrangforestillinger, for eksempel om en gud som sender beskjeder til dem.
Ifølge Hanevik åpner kunstterapi muligheter for sammen å kunne utforske slike forestillinger. Når pasientene merker at det er greit å snakke om slike temaer, kommer de lettere med tankene og opplevelsene sine.
- En pasient trodde hun så overnaturlige ting. Gjennom å uttrykke seg kunstnerisk og gå i dialog med meg og de andre i gruppen, kom hun selv fram til at opplevelsen var ledd i en sykdomstilstand, og ikke noe hun måtte tro på.
Mer enn kognitiv terapi og tabletter
Hilde Hanevik er i dag overlege ved en poliklinikk ved Jæren DPS. Senteret er et privat ideelt sykehus som eies av Norske kvinners sanitetsforening. DPSet driver sin virksomhet med avtale med Helse Vest RHF. De har også lokalsykehusfunksjon for Jæren og Dalane. Hanevik trives på jobb.
- Vi er ganske heldige med legedekninger her på Jæren DPS. Vi har overlege i alle teamene på poliklinikken, som ellers er tverrfaglig sammensatt. Vi har faktisk hatt søkere til alle faste stillinger.
Hun tror utdanning av egne spesialister er grunnen til den gode overlegedekningen. Jæren DPS er godkjent som utdanningsinstitusjon.
- Hvis vi klarer å gi LISene positive opplevelser gjennom utdanningsløpet, øker sjansen for at de har lyst til å jobbe hos oss etterpå. Mange av kollegene mine i dag er folk jeg tidligere har vært veileder for.
At det skal være mer ved det å være lege enn å forskrive medisiner, er hun svært opptatt av. Ved god legedekning vil ikke kollegene tvinges til kun å utrede og medisinere.
- Som lege i poliklinikk kommer man selvsagt ikke utenom forskrivning av medisiner, og det opplever jeg som en viktig del av jobben min, men vi må ikke miste terapien. Hvis leger bare skal drive med utredning og medisinering, blir det ikke meningsfulle arbeidsdager på sikt.
Hun tror også at den korte veien det er til ledelsen i en liten institusjon som Jæren DPS, har noe å si.
- Jeg opplever det svært positivt at vi kjenner hverandre, vi som jobber her. Det gjelder også direktøren. Jæren DPS er preget av en «vi»-følelse. Vi har et mindre fagmiljø enn de store sykehusene, men likevel er vi ikke for små. Vi er 12 overleger og rundt 5-6 LIS her.
Egen kunst
Valget av kunstterapi som terapeutisk metode sier Hanevik kommer av at hun selv opplever kunst som en måte å forstå egne erfaringer. Hun har arbeidet med kunst ved siden av legegjerningen hele livet, og har atelier hjemme
- For meg er det godt å kunne uttrykke og bearbeide inntrykk gjennom å male. Det gir meg et positivt påfyll i hverdagen. Til tider står vi jo i tøffe ting på jobb. Ofte gir slike opplevelser inspirasjon til et bilde, og arbeidet hjelper meg å bearbeide inntrykk. Jeg finner også inspirasjon i naturen. Det å se vinden drive snøen over åpne vidder, eller ei rype som flyr opp fra redet når du intetanende nærmer deg. Kunsten hjelper meg å holde fast på skjønnheten og det gode.
Hun har hatt undervisning hos lokale kunstnere, Nydalen kunstskole og nettbaserte studier i tillegg til kunstterapiutdanningen. Hun maler både med akryl- og oljemaling. Utstillinger har hun også hatt både lokalt og på sør- og østlandet.
- Jeg har nylig hatt utstilling i Fredrikstad, og har fast utstilling både på Galleri Koll i Stavanger og i en gårdsbutikk.
Hun maler i et rom på loftet som er innredet til atelier, og har egen hjemmeside.
Stadig finner bildene hennes nye hjem.
- For meg er det behovet for å uttrykke meg som er drivkraften. Det er en god opplevelse når bildene mine treffer noe hos andre og gir dem noe.
- Olav H. Hauge, som selv var syk med schizofreni, brukte poesi som kunstnerisk form. På samme måte bruker pasientene mine i kunstterapien billedmediet eller skulpturen til finne ord på det ordløse, forteller Hanevik, og avslutter intervjuet med et dikt av Olav H. Hauge.
Eit ord
Eit ord
- ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til -
Eg lyt ha fleire steinar
skal eg koma yver.
Olav H. Hauge
