Engasjement for formidling
Pernille Gundtoft Uhrenholt ble ferdig lege i 2020 ved Syddansk universitet i Odense. Nå er hun ansatt som forsker ved Psykiatrisk forskningsenhet i Slagelse, og om få måneder starter hun opp sitt ph.d.-løp. Undervisning og formidling er hennes hovedinteresser, og hun mener undervisningen ved medisinstudiet er moden for forbedring.
- Etter min mening er det ofte en kløft mellom den som underviser og dem som blir undervist. Underviserne glemmer å spørre studentene om hva som fungerer best.
Det er særlig undervisningen knyttet til psykiatri hun mener kunne vært bedre.
- I Danmark kommer psykiatriundervisningen helt på slutten av studiet. Da har jo studentene vært innom mange andre felt, og kanskje også rukket å høre alle mulige historier fra media og andre steder om psykiatrien. Kanskje bringer de derfor med seg fordommer inn i undervisningen og mister muligheten til å se det større bildet?
Hun mener også at det er et poeng å vise studentene den kliniske relevansen av det de lærer helt fra starten av.
- For tiden er jeg i kontakt med to kursledere fra kurs i basalfag og tilbyr filmer som forklarer sammenhengen mellom den basalkunnskapen foreleserne formidler og pasientarbeidet ute i klinikken. Vi håper filmene skal bidra til å vekke interesse for klinisk psykiatri på et tidlig tidspunkt.
I dag har Uhrenholt og samarbeidspartnerne hennes utviklet over ti filmer. Totalt skal det bli 15. Prosjektet heter «TidligPsykiatri», og filmene er tilgjengelige for alle via YouTube,
Selv beskriver de prosjektet slik: «Vi utvikler undervisningsvideoer til medisinstudenter på bachelorstudiet ved Universitetet i Københavns med det formål at koble psykiatri på deres pensum og øke interessen for spesialiteten.»
Titlene på filmene som ligger ute per i dag, er: «Seksuelle bivirkninger», «ADHD», «Depresjon», «TMS- Behandling av depresjon», «Tilknytningsteori og behandler-barn relasjonen», «EPS – Bivirkninger ved antipsykotisk medisin», «Psykose», «Vektøkning som medisinbivirkning», «Litium – Behandling av bipolar affektiv sinnslidelse», «Kokainavhengighet» og «Alkoholabstinenser». I tillegg er det planlagt filmer om "Borderline", angst, transkulturell psykiatri og anorexi.
Videoene varer mellom 5 og 9 minutter.
Rekrutteringsproblemer
I Danmark er det mangel på psykiatere, og fra desember/januar planlegger Uhrenholt å bidra til en bedring av rekrutteringen til spesialiteten.
- Jeg finpusser protokollen nå. Prosjektet har vi kalt: «Recruiting the psychiatrist of tomorrow by improving the medical students first meeting with psychiatry”.
Prosjektet er todelt.
- Den ene delen handler om å undersøke hvordan filmene kan brukes for å forbedre studentenes utbytte av undervisningen. Det er Københavns universitet som ønsker å utvikle medisinstudiet, men jeg har heldigvis fått interesserte forepørsler fra universiteter og sykehus i det meste av landet.
Allerede etter den første filmen, gjennomførte Uhrenholt fokusgruppeintervjuer med medisinstudenter for å få deres tilbakemelding. Det var viktig for henne å bruke tilbakemeldingene for å gjøre de neste filmene best mulig. Når hun må begynner arbeidet med ph.d´en, skal hun sende ut spørreskjema til medisinstudenter ved oppstart.
- Der etterspør jeg litt om hvem de er som personer og hva slags holdning til har til psykiatri. Når spørreskjemaet sendes ut etter kursene, spør jeg i tillegg om hvilket utbytte de har hatt av filmene.
Det er imidlertid også her lagt opp til at fokusgruppeintervjuer og kvalitativt forskningsarbeid skal utgjøre hoveddelen av ph.d.-prosjektet.
- Jeg gleder meg til å høre hva studentene sier. Og så synes jeg det skal bli veldig gøy å vise betydningen av kvalitativ forskning i arbeidet med å forbedre undervisningen. Innen medisinen går det jo mye i kvantitativ forskning Men kvalitativ forskning har mye å bidra med. Det er en fordel for meg at jeg kjenner den gruppen jeg skal skrive for. Jeg håper å skrive slik at de leser og forstår.
Den andre delen av prosjektet dreier seg om hva studentene gjør når de jobber på fritiden.
- Vi har studentorganisasjoner – FADL: Forening af danske lægestuderende - som formidler ekstrajobber for studenter, og mange av jobbene er innen psykiatri. Det er ofte behov for fastvakt på alvorlig syke pasienter som gjør at avdelingene trenger ekstravakter.
Planen er å kurse studentene før de tar slike jobber. Det eksisterer et kurs allerede, men det inneholder lite om psykiatri og pasientkommunikasjon.
- Vi er bekymret for at det inntrykket studentene får ved slike ekstravakter kan være med på å redusere motivasjonen for å søke seg til psykiatrispesialisering senere. Kanskje tror studentene at de erfarer hvordan det er å være psykiater, men de får jo bare et inntrykk av en vanskelig situasjon, ikke et godt bilde av et helt fagfelt. Det er leit hvis slike inntrykk bli sittende fast.
Ved å lage ekstrakurs for medisinstudentene, håper Uhrenholt å bidra til å forberede studentene på hva de kommer til å møte på jobb som studenter, og samtidig reflektere sammen med studentene om ulikhetene mellom å ta en ekstravakt som ufaglært og å jobbe som psykiater.
- Mange av våre studenter er svært ansvarsfulle mennesker og kan bli overveldet når de tror de må ordne opp i alt allerede som student.
Tidlig psykiatri
Uhrenholts veileder, Sidse Arnfred, hadde den opprinnelige idéen til å lage filmer for medisinstudenter, og hadde også skaffet finansiering fra Lundbeck Fonden og Københavns Universitet.
- Hun hadde en stor pose penger og noen avtaler på gang da jeg kom. Min jobb ble å videreutvikle idéene. Jeg måtte starte med å tenke «hva vil vi», og svaret ble at målet er å inspirere medisinstudenter og rekruttere til psykiatri.
Legene som har stilt opp i filmene er yngre leger uten lang erfaring i psykiatri.
- Jeg har ikke selv jobbet klinisk i psykiatri, så det var viktig for meg å få tak i klinikere. Samtidig ønsket jeg å vise fram ganske unge leger uten altfor lang arbeidserfaring, som kunne være gode forbilder for studentene. Min jobb er å være et mellomledd mellom studentene og de unge legene som deler av sin erfaring. Vi skulle gjerne vært fysisk ute og undervist alle studenter, men det lar seg ikke gjøre. Da er små filmer et godt alternativ.
I begynnelsen fikk Uhrenholt tak i unge leger gjennom sin veileders nettverk, men nå rekrutterer hun selv. Både psykiatere fra voksenpsykiatrien og fra barne- og ungdomspsykiatrien blir invitert med.
- I produksjonen samarbeider jeg med folk fra COBL: Center for online and blended learning ved Københavns universitet. Jeg snakker med de unge legene på forhånd og utarbeider intervjuguide på bakgrunn av det som kommer fram i praten. Så sjekker jeg med produsenten om han tror det kan fungere før selve opptaket gjøres.
Hun forsøker å stille med et åpent sinn i møte med de unge legene, slik at de kan fortelle om sitt engasjement og dele sine tanker om arbeidet.
- I dag skal jeg snakke med en ung lege som driver med behandling av mennesker med angstlidelser. Da vil jeg gjerne at hun skal fortelle meg hva hun synes er spennende med den typen behandling. Så tar jeg med meg alt hun forteller inn i arbeidet med å lage manus og intervjuguide. Den unge legen får alt tilbake til gjennomlesing før vi avtaler opptak. Jeg samarbeider også med en erfaren psykiater som leser igjennom alt og kvalitetssikrer innholdet. Det er viktig at det vi sier i filmen er riktig.
Hun legger til rette for at de unge legene skal gi gode eksempler på hva som kan være klokt å si i møte med pasienter.
- For medisinstudentene tror jeg at det å høre hvilke setninger det går an å bruke i møte med mennesker som har selvmordstanker eller hva man kan si mår man skal spørre enn person om alkoholinntak, oppleves veldig nyttig.
Uhrenholt og medarbeiderne har også fått finansiering til det hun kaller «TidligPsykiatri 2.0.»
- Vi har fått penger til å lage videomateriale som skal vise hvordan en vakt i psykiatri forløper.
Forarbeid og tilrettelegging
Uhrenholt brenner for formidlingsarbeid, men legger ikke skjul på at arbeidet med filmene også har vært krevende.
- De mest utfordrende er at hver film skal være koblet til et kurs på bachelorutdanningen i medisin. Filmene skal rett og slett være koblet tett opp til noe studentene har lært, det være seg om nevroner, transmittorer eller farmakologi. Innholdet i filmen må på den ene siden stimulere til interesse for psykiatri, på den annen side må studentene oppleve innholdet som eksamensrelevant skal de bruke tid på å se den.
I det videre arbeidet med å lage filmer har hun bestemt seg for å ha en bredt sammensatt referansegruppe som inkluderer medisinstudenter og yngre leger i tillegg til underviserne fra bachelor i medisin.
- Det er helt nødvendig skal vil få filmene til å passe god inn i undervisningen.
Uhrenholt undervisere ikke selv på Københavns universitet, men er innskrevet ved universitetet som lærer.
- Jeg har lest alt fagstoff studentene har på pensum for å få filmene til å passe best mulig inn.
I filmene er det også tegnede illustrasjoner. Uhrenholt står selv for skissearbeidet.
- Idéen til illustrasjonene er mine, og jeg forsøker å visualisere komplisert stoff studentene skal lære slik at de kan få hjelp til å tilegne seg det på en annen måte. Stor sett sitter de jo med store, tykke bøker. Skissene viser jeg til min grafiker, som så lager grafikken i selve filmen.
Målgruppe og publikum
Titlene på filmene vil kunne fange interessen til mange mennesker, og filmene ligger åpent tilgjengelige på YouTube. Uhrenholt er likevel bestemt på at det ikke er folkeopplysning hun driver med.
- Filmene er lagd for medisinstudenter for å inspirere dem til å bli interessert i psykiatri. Målgruppen er medisinstudenter, og egentlig ingen andre.
Med totalt over 60 000 visninger av filmene, er det åpenbart likevel mange andre som er interessert i tematikken som omtales.
- Filmene ligger på YouTube, så alle som ønsker det, er velkommen til å se dem. Når jeg skriver manus og jobber med produksjonen, tenker jeg alltid på at det kan være pårørende eller mennesker med ulike psykiske lidelser som ser filmene. Det er viktig for meg ikke å støte noen, samtidig er det slik at jeg må gjøre noen valg for at budskapet skal nå medisinstudenter. Pasientperspektivet vil for eksempel ikke være tilstrekkelig ivaretatt til at filmene egner seg for andre formål.
Uhrenholt har et nettverk som inkluderer mennesker med ulike psykiske helseutfordringer, og hun er rask til å be dem om å se gjennom hvis hun er i tvil om hvordan innholdet kan oppfattes.
Hun er også kjent med at filmene brukes i undervisning av yngre leger i introduksjonsstillinger og av organisasjoner for medisinstudenter.
Egne framtidsplaner
Uhrenholt får ofte spørsmål om hun selv skal bli psykiater i framtida.
- Det er ikke så rart at folk spør om det med tanke på hva jeg jobber med nå. Men jeg må nok ærlig innrømme at det er allmennmedisinen som ligger mitt hjerte nærmest foruten formidling. Jeg mener jo heller ikke at alle medisinstudenter skal bli psykiatere, men at valget skal tas på et opplyst grunnlag. I dag tror jeg mange ikke vet hva de velger bort.
At psykiatri og allmennmedisin henger tett sammen, er hun ikke i tvil om.
- De to fagområdene må jo hele tiden samarbeide tett. Og selvsagt også med andre spesialiteter. En person med en psykisk lidelse kan jo gjerne være innlagt på en somatisk avdeling. Litt psykiatri bør alle leger kunne.
