Et underholdende møte med psykiatriens virvar
I denne satiriske boken kastes leseren inn i en absurd og vittig fortelling der norsk psykiatri står i sentrum. I beste sendetid, med publikumsavstemning og en fagjury av høytstående byråkrater, skal det endelig avgjøres: Hvilken terapiform er best og hva er det egentlig som virker i psykiatrien?
Vi møter statsminister Åse Foss som er frustrert over den norske befolknings sutring og sykelighet. Ved en glipp utnevner hun den ukjente Tom Berg til helseminister – hans helsefaglige bakgrunn begrenser seg til et nettkurs i sårstell. For å kvitte seg med han, får han et umulig oppdrag: å rydde opp i psykiatrien. Løsningen blir å arrangere norgesmesterskap i psykiatri der Alta DPS og Bærum DPS velges ut til å representere henholdsvis psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. De kognitive terapeutene har også med seg en hjelper; en KI-basert terapimaskin.
Vi blir raskt dratt inn i historien der ironiske bemerkninger og sarkastiske skildringer kommer som perler på en snor. Ventelister, avslag og lange behandlingsløp blir satt på agendaen og det oppsummeres treffende: «Noen finner ikke veien inn, andre finner ikke veien ut». Med tydelig kjennskap til fagfeltet serverer forfatteren skarpe karikeringer der ingen aktører i behandlingskjeden slipper unna. Behandlere, ledere, byråkrater, politikere og pasienter portretteres med humor og med en gjenkjennelighet som gjør boken tidvis veldig underholdende. Akademikerne blir heller ikke spart. Spesielt minneverdig er det når den psykodynamiske terapeuten blir så frustrert at han vurderer «å utagere med kognitiv adferdsterapi».
De detaljrike illustrasjonene til Gisle Harr er med på å underbygge poengene og gir et visuelt avbrekk i teksten. Boken er lettlest og underholdene, men bak humoren skjuler det seg et dypere alvor. Fortellingen bidrar dermed til refleksjon og ettertanke over fagfeltet og samfunnsutviklingen. Når siste side er lest, sitter jeg igjen med en følelse av engasjement og med et ønske om å formidle noe annet enn det behandlerne og helsesystemet i boken representerer. Boken utfordrer noen (fastgrodde) forestillinger og blir for meg en påminner om at psykiatri handler om mer enn gode systemer og tall, diagnoser, medisiner og terapiretninger. Faget handler om enkeltmennesker som vi skal møte på en respektfull måte og som vi, både som enkeltbehandlere og system, skal gi oppdatert og persontilpasset helsehjelp.
Boken anbefales som sommerlektyre for alle, men spesielt for personer med kjennskap til psykisk helsevern; for den kjennskapen gjør historien ekstra underholdende - og tankevekkende.
Camilla Angelsen Kvestad er spesialist i psykiatri, overlege ved Nidelv DPS i Trondheim og ph.d.-stipendiat ved Institutt for psykisk helse, NTNU.
Hun er medlem i Norsk psykiatrisk forenings utvalg for samfunnspsykiatri.
Foto: Privat