Fra oppvaskhjelp til underläkare
Tom Gunnar Vik benyttet året etter videregående og tiden i militærtjeneste til å tenke over hva han egentlig skulle holde på med i livet.
- Jeg bestemte meg for å studere medisin, og reiste til Tyskland. Først ble det språkkurs, deretter medisinstudier i Lübeck. Jeg hadde en fin tid der i preklinikken, men valgte å bytte til Universitetet i Umeå underveis. Det er derifra jeg har min medisinske embetseksamen. På kullet var vi 40 stykker, og utdanningen var veldig klinikknær og praktisk.
Helt fra tiden i preklinikken var han opptatt av psykiatri, og tok tidlig ekstravakter på sykehus.
- Jeg startet i oppvasken og steg i gradene til å bli studentvikar.
Da medstudentene i Umeå skulle ut i psykiatripraksis, hadde Vik så mye erfaring at han ble ansatt som underläkare ved sykehuset i Nordbotten.
- Nord-Sverige er stort, men grisgrendt. Jeg fikk en fantastisk mottakelse der, og endte faktisk opp med å vikariere ved den psykiatriske klinikken i ferier i over ti år.
Innom allmennmedisin før psykiatrispesialisering
Som nyutdannet lege ble det noen år i allmennpraksis for Vik. Han reise til Nord-Trøndelag, og trivdes godt i Steinkjer og på Inderøya.
- Jeg likte godt å ha varierte arbeidsoppgaver. Småkirurgi var veldig morsomt.
Hele tiden hadde han likevel klart for seg ar det var psykiater han skulle bli. I 1995 gikk flyttelasset til Skien og han begynte i spesialiseringsløp. I 2001 var han ferdig spesialist.
- Jeg hadde tidlig møte med psykiatrien i Skien, som ung student i 1985 og i ferier. Nå ble det sikkerhetspost, DPS, akutt- og alderspsykiatri, og så tilbake i sikkerhetspsykiatrien i 2000. Kontakten med mennesker med alvorlig psykiske lidelser har alltid interessert meg, spesielt «forensic»-feltet.
Som overlege har han arbeidet mange år som kliniker ved sikkerhetspsykiatrisk sengepost, og siden 2003 har han også vært psykiater i Skien fengsel. Han har mye godt å si om fagfeltet.
- Kontakten med kompetansesentret, nå SIFER, har vært veldig betydningsfullt for meg. Som eneste rettspsykiater ved sykehuset i Telemark i mange år, har det vært avgjørende å ha erfarne kolleger å kunne drøfte kompliserte pasientsaker med. Jeg har hatt lav terskel for å ta kontakt. Jeg har også benyttet meg av videre- og etterutdanningstilbud de har hatt i alle disse årene.
Olsen-utvalget: Drap i Norge
Vik var også eneste norske psykiater i det som har blitt hetende «Olsen-utvalget». Navnet kom av at arbeidet ble ledet av jurist Ann-Kristin Olsen. Utvalget leverte en rapport som ble NOU 2010:3 Drap i Norge.
- Det var utrolig spennende å jobbe et år sammen med dyktige fagfolk fra andre profesjoner og komme tett på myndighetene. Oppdraget vårt var å se på de drapene som var begått i en femårsperiode for å kartlegge i hvor stor grad psykisk lidelse var en medvirkende faktor. Et trippeldrag i Tromsø var den utløsende hendelsen for at utvalget ble oppnevnt av Regjeringen.
Arbeidet medførte reiser i inn- og utland.
- Vi var i Storbritannia og besøkte et stort forskningsmiljø i Manchester. Det var inspirerende å se hvordan de hadde nasjonale register. Det vi lærte der hadde stor betydning for utviklingen av det som nå heter Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvunget psykisk helsevern i Norge.
Vik har inntrykk av at utvalgets arbeid har vært til stor nytte for mange.
- Endel arbeid av den typen havner i en skuff, men sammen med Mælandutvalgets evaluering av strafferettslig tilregnelighet og særreaksjonene i 2008, opplever jeg at det vi gjorde har vært interessant for både myndigheter og fagpersoner.
Marginale grupper og sårbare mennesker
Senere har engasjementet for marginale grupper vedvart. Han har vært opptatt av de som faller mellom alle stoler – MAS-prosjektet, og synes det er spennende hvordan samarbeidet mellom psykiatrien, kommunen og politiet har utviklet seg.
- Oslo var tidlig ute, og de fikk etablert «Psykiatrigruppa» i Oslo politidistrikt. Nå har vi fått tilsvarende samarbeid i Telemark.
Vik har også vært fagkyndig meddommer mange steder i Norge.
- Å være med i klagesaker på tvunget vern er en anledning til å få innblikk i hvordan mennesker har blitt behandler rundt om i Norge. Jeg synes arbeidet er svært lærerikt. I det hele tatt, det å ha kontakt med politiet, påtalemyndigheten, domstolen og kriminalomsorgen er både inspirerende og givende.
Langsiktig jobbing
Menneskene som er innlagt ved sikkerhetsseksjonen i Skien, trenger tid.
- Vi må ha langsiktige perspektiver. Hos oss følger vi dem under innleggelsen i sykehuset og i tiden etterpå. Polikliniske team med base i seksjonen følger opp pasientene poliklinisk. Dedikerte sykepleiere og vernepleier med lang erfaring gir pasientene muligheten til å ha kontinuitet i kontakten over veldig lang tid, også når de er ute i bolig. Det er uten tvil en suksessfaktor.
Vik er opptatt av at tvunget psykisk helsevern (TPH) ikke bør være noe negativt og stigmatiserende, men et uttrykk for at samfunnet har et særlig ansvar for pasientgruppa.
- Når noen er under TPH betyr det at de må prioriteres. I hverdagen har vi som er helsepersonell et ansvar for at tvangen ikke oppleves mer enn helt nødvendig for den enkelte pasient.
Vik stolt av at pasientene i seksjonen i Skien har gode tilbud.
- De tilbys aktiviteter, arbeid, bistand til utdanning, utflukter og hytteturer. Vi har arbeidet systematisk med tilbudene våre over mange år, dette for å motivere til rusfrihet og et meningsfullt liv.
Det siste året har Viks seksjon ansatt fysioterapeut og musikkterapeut. Vik kjenner fyisoterapeuten fra fengselet, og vet at hun kan psykomotorisk fysioterapi og yoga. Seksjonen har også god erfaring fra et musikkterapiprosjekt de hadde gående i fem år med en dag i uka annenhver uke. Nå er musikkterapeuten ansatt i 50% stilling.
- Vi satser på miljøterapien. Det har bidratt til at vi har stabil bemanning og lite utskifting av personell. Nå har vi også hatt gleden av å ansette flere i forbindelse med at vi åpnet en ny enhet med syv plasser 1. mai. Enheten er pusset opp for 35 millioner kroner.
I avdelingen satser de også på personalet.
- Alle får videreutdanninger, og vi er flere som også underviser på universitetet. Vi har ikke hatt rekrutteringsproblemer. Vi har en dyktig psykologspesialist med mange års relevant erfaring. Hun er også i fengselet en dag i uka. For to år siden ble seksjonen også styrket med en god psykiaterkollega i 100% stilling.
Kvinnefengsel i Skien
I over 20 år har Vik vært psykiater i Skien fengsel en dag i uken. For to år siden skjedde en stor endring.
- For omtrent to år siden ble det besluttet at Skien fengsel skulle bli kvinnefengsel. Beslutningen ble utløst av at det over tid var store utfordringer i Bredtveit fengsel. Forekomsten av selvskading og selvmordsatferd var høy, og situasjonen ble etter hvert ganske uhåndterlig. Noe måtte gjøres. Litt i hui og hast ble det bestemt at Skien skulle få funksjonen som nasjonalt kvinnefengsel med høyt sikkerhetsnivå.
Fra april til juni 2023 gikk Skien fengsel fra å være et høysikkerhetsfengsel for menn med 82 plasser til å bli et kvinnefengsel med 55 plasser.
- Bortsett fra i enkelte perioder, hadde det ikke tidligere vært kvinner i Skien. Nå måtte fengselet overføre alle menn til andre steder og alle ansatte omstille seg til å møte kvinner med sammensatte utfordringer. Mange av de kvinnelige innsatte fungerte ganske dårlig, og forekomsten av selvskading og selvmordsforsøk var høy.
For Vik og ledelsen ved sikkerhetsseksjonen ble det viktig å engasjere fagmiljøet i SIFER. De ønsket å være best mulig forberedt. Parallelt engasjerte kriminalomsorgen RVTS til å holde ukeskurs for hele personalgruppa i fengselet. Randi Rosenqvist ble også brukt som ekstern ekspert, sammen med veileder fra SIFER, Gunnar Eidhammer.
- Kriminalomsorgen gjorde en kjempeinnsats, synes jeg. Og det var betryggende å kunne benytte en nestor i feltet som Randi Rosenqvist. Opplevelsen min i ettertid er at vi ble sett og prioritert i omstillingsprosessen.
Vik er imponert over den omleggingen kriminalomsorgen har fått til på kort tid. Kvinner har kortere dommer enn menn, og det er høyere frekvens av innsatte som kommer inn og som skal ut enn før.
- Fengselet har tidligere hatt aktivitets- og arbeidstilbud som snekkerverksted og mekanisk arbeid. Nå blir det også tilbud som involverer tekstilarbeid og søm. I tillegg er det friluftsgruppe med vedhogst og bål, og grøntgrupper med plantestell. Tilbudene er ganske mange, men de passer best for dem som fungerer best. De som fungere dårligst får også det dårligste tilbudet.
Det skal Skien fengsel gjøre noe med. Fra høsten 2025 skal fengselet etablere en egen avdeling, NFFA – Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling, for kvinner som har særlige utfordringer. På Ila finnes tilsvarende avdeling for menn.
Vik kan opplyse om at fem til seks prosent av alle innsatte i Norge er kvinner, men at kvinner er overrepresentert når det gjelder f.eks. bruk av sikkerhetsseng og andre restriktive tiltak.
- I løpet av ett år var det 46 enkeltvedtak om bruk av sikkerhetsseng i kriminalomsorgen, 44 av tiltakene gjaldt kvinner. Det er liten tvil om at det er mer uhelse blant kvinnelige innsatte enn blant menn. Å behandle kvinner er mere komplekst. Vi må være kjent med generell kvinnehelse, og mange har også barn.
Dobbelt uheldig
Vik mener det er paradoksalt at den gruppen innsatte som har mest uro og ikke takler fellesskapet gjerne blir plassert i varetektsavdelingen hvor det er mindre muligheter for fellesskap og hvor omgivelsene stort sett er betong, stål og låste celler.
- I fellesskapsavdelingen er dører åpne, slik at de innsatte kan gå litt ut og inn. Dette tilbudet mister de dårligst fungerende – som egentlig trenger mer tilrettelagte omgivelser.
NFFA skal være et tilbud for denne gruppen. Der skal det også være helsepersonell ansatt som skal jobbe side om side med fengselsbetjentene.
- Vi er i ferd med å ansette folk nå. Det er sikkerhetsseksjonen som står for ansettelsene. Vi er glade for at tilbudet til de innsatte blir bedre, men må hele tiden finne en god balanse. Myndighetene har ikke lagt til rette for denne typen samarbeid mellom helsevesen og fengsel, og vi må jobbe for å finne gode måter å samhandle på som ikke går på bekostning av taushetsplikten. En god balansegang er på mange måter kunsten i faget vårt. Vi har også rekruttert en nevropsykolog med ph.d. og kompetanse på ADHD, utviklingsforstyrrelser og psykisk utviklingshemming. Det tilfører enda mere bredde i kompetansen.
Vik opplever at det er godt samarbeid mellom sikkerhetsseksjonen, dyktige fagfolk i kriminalomsorgen og helseavdelingen, og Skien kommune, som er arbeidsgiver for de ansatte i helseavdelingen i fengselet.
- Fengselslegen er en svært dyktig og erfaren spesialist i allmennmedisin , som trives med arbeidet og håndterer det vanlige presset leger i fengsel gjerne møter på en god måte.
Mange leger som jobber i fengsel opplever et stort press når det gjelder forskrivning av vanedannende medisiner, og Vik er heller ikke ukjent med det for egen del. Klagesaker til Statsforvalter er heller ikke uvanlig.
Gjenopptakelseskommisjonen
Vik er også medlem av "Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker" . Gjenopptakelseskommisjonen avgjør om en domfelt med rettskraftig dom skal få behandlet saken sin på nytt av retten. Kommisjonen er uavhengig av politiet, påtalemyndigheten og domstolene.
- Dette er et veldig interessant og spennende arbeid å være med på!
Kommisjonen har møter om lag hver sjette uke, og sitter da sammen i to til tre dager. På forhånd må dokumenter leses gjennom. Vik anslår at arbeidet tilsvarer en 20% stilling.
- Jeg ble oppnevnt av Kongen i Statsråd september 2023 som medlem i kommisjonen. Det er et verv vi har i tre år, med mulighet for tre års forlengelse.
Kommisjonen ledes av Kamilla Silseth, og består av tre jurister og revisor i tillegg til psykiater. To jurister og en psykologspesialist er varamedlemmer.
- I tillegg er det et meget kompetent sekretariat bestående av rundt 12 jurister og tre politifaglige etterforskere. Sekretariatet forbereder sakene før behandling i kommisjonen.
Påfyll for egen del
Det første Tom Gunnar Vik trekker fram på spørsmål om hva som gir påfyll i hverdagen, er gode kolleger.
- Å ha gode folk å samarbeid med, det har vært og er viktig for meg. Her i Skien opplever jeg at jeg har det. Både sykepleierne i fengselet og kollegaer i det tverrfaglige behandlingsmiljøet på sykehuset er dyktige og hyggelige mennesker. Forholdet til seksjonsledelsen er også veldig bra. Det er avgjørende når vi skal løse krevende oppgaver.
At han nå har fått en psykiaterkollega, gjør at det er blitt lettere å avvikle ferier og spesialistpermisjoner.
- Å få pauser til å gjøre andre ting er viktig for å hente energi. Kollegaen min og jeg har organisert oss slik at vi begge tar ut én måned spesialistpermisjon hver i året. Da dekker vi opp for hverandre og trenger ikke eksterne vikarer. Det er lettere å få til permisjoner på den måten enn om vi skulle være borte i flere måneder av gangen.
For Viks del er permisjonene gode anledninger til å reise på studiebesøk i inn- og utland.
- Sist var jeg en tur på St. Olavs hospital og på Levanger. Turene er også fine muligheter til å holde kontakten med tidligere kolleger. Å skape nettverk er inspirerende i seg selv i tillegg til det faglige.
Tidligere turer har gått til Bergen, Ålesund og Stavanger og steder i utlandet. Han har flere ganger vært i Sverige, som han har en spesiell tilknytning til etter studier og tidligere arbeid.
- Jeg synes det er spennende at de i Sverige har en egen subspesialitet i rettspsykiatri. Etter å ha blitt spesialist i psykiatri, kan man fordype seg ytterligere i to og et halvt år.
Han har også besøkt Rågården, en rettspsykiatrisk institusjon i Gøteborg.
- De har 96 innlagte pasienter. Stedet er en moderne klinikk med svømmebasseng og sansehager i vakre omgivelser. Det er også utstrakt forskningsvirksomhet der.
Han prøver også å få reist på konferanser og andre faglige møteplasser. På fritiden har han allsidige interesser. Han kjører motorsykkel, og har vært på mange fine turer. Han drev også med brettseiling i mange år og padler kajakk. En el-sykkel er framkomstmiddelet til jobb hver dag hele året. Han legger gjerne inn en omvei.
- Telemark er et flott fylke. Alt er nært. Det er kort vei til skjærgård og fjell som vi benytter oss mye av.
De av oss som har vært så heldige å være på tur med Vik, har hatt gleden av å se og høre han spille trekkspill.
- Jeg er en glad amatør, men jeg er veldig glad i musikk. Kona mi, som er alderspsykiater, synger i kor, og vi er glade i å gå på konsert og i operaen. Når det er større lokale musikkarrangementer, er vi gjerne vertskap for musikere fra både Norge og andre land. Det har gitt oss mange gode møter og opplevelser.