Reaksjoner på krav om forhåndserklæring
Helse- og omsorgskomiteen behandlet tidligere i år Helse- og omsorgsdepartementets nye lovforslag om regulering av tvang i psykisk helsevern. Lovforslaget ble behandlet i Stortinget 31.mars 2025.
Flertallets forslag til ny § 4-4b, som var lagt ut på forhånd, lød:
«Elektrokonvulsiv behandling kan bare brukes dersom pasienten samtykker til det. Hvis pasienten mangler beslutningskompetanse, kan ECT bare brukes dersom pasienten har uttrykt ønske om slik behandling i en forhåndserklæring (journ. utheving) gitt på fritt og informert grunnlag.»
Flere psykiatere, blant annet Anne Wold, reagerte kraftig på forslaget om «forhåndserklæring», og både hun og psykiaterkollega Eivind Aakhus engasjerte seg for å opplyse både politikere og allmennheten om konsekvensen av en slik lovfestet begrensning.
Eivind Aakhus tok tastaturet fatt, og fikk inn et innlegg i Dagens medisin.
Det som virkelig skulle endre saken, ble Anne Wolds engasjement. Anne Wold jobber til daglig som overlege ved OUS, og er leder i Utvalg for rettspsykiatri i Norsk psykiatrisk forening.
Tydelig og faglig
Npf snakket tirsdag kveld med Anne Wold om prosessen som ledet fram til at mindretallet vant fram i Stortinget.
- Først må jeg si at det vi har oppnådd i dag, er et resultat av et veldig godt samarbeid mellom Oda Sjøvoll og Gisle Bruknapp i Helsepolitisk avdeling i Legeforeningen, gode kolleger fra alderspsykiatrien og Npf, Fredrik Skarderud inkludert.
Som leder i Utvalg for rettspsykiatri har hun fulgt arbeidet med proposisjonen helt fra komitébehandlingen.
- Presidenten i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, og leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, var begge på innspillsmøtet i januar. Det som da lå på bordet, var en hjemmel i Psykisk helsevernloven som erstattet dagens praksis med bruk av nødrett.
Stor var derfor overraskelsen da flertallet kom med en helt annen innstilling 18.mars.
- Da jeg leste om forhåndserklæring, ble jeg ærlig talt ganske paff. «Dette kan ikke stemme», tenkte jeg, «hvor kom dette fra?»
Wold ringte rundt til kolleger og fikk bekreftet at det var flere som ble alvorlig bekymret for konsekvensene av en slik endring.
- Jeg snakket med mange kloke og erfarne folk. Tor Magne Bjølseth er en av dem jeg gjerne trekker fram. Han tok doktorgraden sin på ECT for endel år tilbake og bidro med viktige innspill.
På bakgrunn av samtalene, skrev Wold et brev som via Helsepolitisk avdeling i Legeforeningen ble sendt til partiene som stod bak flertallsforslaget.
- Vi skjønte fort at det ikke nyttet med brev til enkeltpersoner, Representantene må stemme i tråd med sitt partis innstilling, så det ble viktig å få budskapet inn sentralt. Og det hastet! Helsepolitisk avdeling i Legeforeningen brukte sine kontakter og sitt nettverk, og vi fikk avtalt møter med rådgiverne til Høyre og Fremskrittspartiet onsdag og torsdag forrige uke.
Anne Wold fikk delta sammen med Legeforeningen, og fikk 20 minutter til rådighet i møtene med rådgiverne.
- Jeg gjenga egentlig bare muntlig det vi hadde skrevet i brevet. Rådgiverne lovte å ta budskapet med seg til sine respektive gruppemøter. Etterpå hørte vi ingenting, og måtte bare leve i spenning gjennom helgen.
Mandag morgen kom det positive signaler.
- Ja, vi fikk tips om at budskapet hadde nådd fram før Sandra Bruflot stod på talerstolen og meddelte at Høyre hadde snudd. Det gikk!
Anne Wold er svært glad for at det felles engasjementet og innsatsen førte fram.
- Det er godt å se at det nytter når det virkelig gjelder. ECT-saken var en slik sak. Hvis komitéens flertallsforslag hadde blitt vedtatt, hadde det fått store konsekvenser.
Hun synes hun har lært mye den siste uken.
- Jeg forstod mer av hva som lå bak flertallsforslaget. Vi har en jobb å gjøre med å gjøre det tydelig at vi har pasientens beste for øye. Vi ønsker ikke makt, men mulighet til å gi mennesker helsehjelp når de trenger det mest.
I tillegg tror hun det trengs folkeopplysning om ECT.
- Det er knyttet mange myter til behandlingen. Blant annet er det en uforholdsmessig stor frykt for bivirkninger. De fleste tåler behandlingen svært godt.
Hun tror det er viktig at psykiatere deltar aktivt i samfunnsdebatten og bidrar til å gi befolkningen og politikere viktig innsikt.
Behandling på Stortinget
De som fulgte Stortingets behandling over nett-TV, kunne den 31.03. som tidligere nevnt høre Høyres Sandra Bruflot si at Høyre ser utfordringer ved å skulle kreve forhåndserklæring, og at de har snudd i saken. Bruflot og Høyre gikk dermed mot forslaget de tidligere hadde vært for.
Hele saksbehandlingen kan sees i opptak.
Om kvelden tirsdag 1.april ble følgende publisert på Stortingets nettside etter alternativ votering 13b, med 73 stemmer for og 30 mot:
Mindretallsforslag:
Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Psykisk helsevernloven ny § 4-4 b skal lyde:
§ 4-4 b Elektrokonvulsiv behandling uten eget samtykke
Den faglig ansvarlige kan, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell, treffe vedtak om at en pasient som mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3, kan gis elektrokonvulsiv behandling dersom:
a. unnlatelse av å gjennomføre behandlingen i løpet av få uker vil medføre alvorlig fare for pasientens liv, og
b. pasienten ikke motsetter seg slik behandling.
Vedtaket skal straks nedtegnes, og det skal opplyses der hvordan vilkårene etter første ledd er vurdert, og om oppfatningen til annet kvalifisert helsepersonell.
Vedtaket kan gjelde for inntil to uker i samme behandlingsserie. Det kan ikke treffes nytt vedtak i samme behandlingsserie.
Pasienten og pasientens nærmeste pårørende kan påklage vedtak etter paragrafen her til kontrollkommisjonen.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Elektrokonvulsiv behandling kan bare gis dersom vilkårene i psykisk helsevernloven § 4-4 b er oppfylt.
Annengangsbehandlingen av lovforslaget vil trolig skje innen kort tid.
Helsedirektoratet har etter det Npf erfarer fått signaler om at ikrafttredelsestidspunktet vil ta hensyn til at Hdir skal ha tid til å oppdatere vedtaksmaler/ klagevedtaksmaler, rundskriv og ev. opplæringsmateriell. Både helsetjenesten, statsforvaltere og kontrollkommisjoner må være godt forberedt før lovendringene trer i kraft.
- Ikrafttredelsestidspunktet er ikke klart enda, men vi antar at det tidligst blir 1.1.26, slik at vi får tid til å ferdigstille oppgavene som nevnt over, forteller Vårin Hellevik, jurist i Hdir.
Applauderer innsatsen
Fredrik Skarderud, spesialrådgiver i Legeforeningen skryter av Anne Wolds innsats. Skarderud har tett samarbeid med Npf.
- Vi i sekretariatet i Legeforeningen har vært veldig fornøyde med den faglige fremleggingen fra Anne! Sandra Bruflots innlegg fra talerstolen var åpenbart et resultat av Annes saklige framstilling av konsekvensene ved krav om forhåndserklæring.
Leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, istemmer:
- Jeg tar av meg hatten for strålende arbeid. Hvis Anne ikke hadde fulgt så nøye med og i siste innspurt tatt initiativ til politisk påvirkningsarbeid – eller opplysningsarbeid må vi kunne kalle det - er jeg redd vi kunne endt opp med et helt annet og svært uheldig resultat for både pasienter i behov av hjelp og dem som skal hjelpe. Det vi har erfart denne uka er også at det faktisk nytter å komme med solide faglige argumenter. Politikerne lyttet til oss.
Lars Lien er glad for at politikerne har lyttet til innspill fra fagfolk i saken om forhåndserklæringer. Foto: Anne Kristine Bergem