Hverdagsklokskap
Den nyeste boken til psykologspesialist Jørgen Flor smetter perfekt inn i bokhyllen sammen med andre bøker i kategorien jeg kaller hverdagsklokskap. «Bristepunktet - forstå sterke følelser hos deg selv og andre» har ifølge forlaget til hensikt å utfordre stigma og tabu rundt det å oppleve å miste kontroll over seg selv og sine egne følelser. Boken åpner med en episode der forfatteren selv roper ufint og ukontrollert til en bilist i trafikken, som et eksempel på egen brist. Episoden som beskrives sitter som et skudd for leseren, og stigma og tabu er offisielt utfordret fra første stund. Når forfatteren, den velregulerte psykologspesialisten, deler et skamfullt øyeblikk med kontrolltap, og undrer seg over sin egen urimelige reaksjon sammen med leseren, så legger det grunnlaget for en ikke-dømmende utforskning av temaet.
Kontroll som ideal
Idealet i samfunnet vårt er på mange måter å unngå sterke følelser, være kontrollert og sindig. Samtidig, mener forfatteren, så har vi alle et bristepunkt. Forbi bristepunktet mister vi på en eller annen måte kontrollen over oss selv. Måten det skjer på, og hva som skal til for at det skjer, er forskjellig fra person til person. Flor forklarer ulike former for bristepunkt, og beskriver at der noen mennesker mister besinnelsen, roper eller smeller med dørene, som han kaller «utoverbrist», preges andre av «innoverbrist» når bristepunktet er nådd, trekker seg unna og skrur av følelsene. Som en artig og spiselig måte å forklare utoverbrist, introduserer Flor begrepet Klikk-O-Meter, en gradering av intensitet i utagering for vanlige folk i hverdagen. Maks på Klikk-O-Meteret er fullstendig kontrolltap, med faretruende verbal og fysisk utagering inkludert drapsforsøk («burde vært tvangsinnlagt»), mens det laveste nivået er «krenket som en toåring», med tårer og småkrangling. Jeg ser for meg at klikkometeret kan innføres i husholdningen som en måte å anslå grad av kontakt med husets tenåring og ‘tween’, og vurderer å snekre et i håp om å senke eget forventningsnivå for sivilisert dialog.
Faglig og ikke-moraliserende
Boken veksler elegant mellom forfatterens egne erfaringer, både private og i jobbsammenheng, anonymiserte pasientkasus, intervjuer og faglig fokus i form av teorier og henvisninger til forskning på en folkelig og inkluderende måte. Alt fra foreldretvistsaker, overspising og rus til drap, tilknytning, forelskelse og småbarnsforeldres utfordringer i hverdagskaoset forklares innenfor temaet bristepunkt, på en lettfattelig, fornøyelig og klok måte. Flor unngår det som for mange ville vært en anledning til å moralisere rundt bristepunkt i kommentarfelt og på sosiale medier, sykeliggjøring og overdiagnostisering, og holder seg på et nivå som er hensiktsmessig for å forstå eget og andres følelsesliv bedre. Den faglige tilnærmingen fremstår eklektisk, og resultatet blir godt fundert i sunn fornuft, uten kompliserte teoretiske forklaringer. Bristepunkt forklares ut ifra mentaliseringssvikt, uten å være skrevet ut ifra mentaliseringsbasert terapi.
Tidvis beveger boken seg inn på diagnostiske begreper, og forklarer brist i lys av ulike psykiske lidelser. Forklaringene av diagnoser og psykopatologi i boken kan ikke tas ut av sammenhengen og danne et helhetlig bilde av de lidelsene som beskrives, men det er heller ikke hensikten. Flor gir en fin forklaring på blant annet bristepunkt ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, på en måte som kan bidra til å redusere stigma rundt diagnosen. Han plasserer også på en interessant måte utbrenthet inn i forklaringsmodellen som en type innoverbrist. Forfatteren forsøker ikke å presentere løsninger, men bokens undrende tilnærming til følelser, atferd og symptomer, gjør at forklaringsmodellen blir en måte å snakke om og forstå tilstander som er sammensatte.
Samtaler om sterke følelser
Dette er boken jeg ikke visste at jeg trengte, og jeg tror ikke at jeg er alene. Jeg vil anbefale den til mange av mine pasienter, og ser for meg at den vil gjøre det lettere å snakke om hva man kan kalle symptomer, og hva man kan forstå som et helt normalt, men veldig ubehagelig følelsesliv. Boken vil også være nyttig for dem som har lurt på å søke hjelp, eller de som allerede er i behandling og lurer på hvordan de kan snakke med behandleren sin om hvordan det er når følelsene blir sterke. Jeg tror også den vil være fin for en rekke «innoverbristende» behandlere innenfor psykisk helsevern, som kanskje selv har vanskelig for å se «utoverbrist» som uttrykk for normal variasjon. Kanskje kan den legge grunnlag for at det terapeutiske rom blir mer inkluderende, for eksempel for utoverbristende menn?
Boken er lettlest, og anbefales også til foreldre, til lærere, ansatte i offentlige etater som NAV, politi, barnevern og lignende. Ikke minst kan den være nyttig for ledere for å få til bedre samtaler rundt arbeidsmiljø og arbeidsmengde, for å forebygge utbrenthet og forhindre oppsigelser.
Else Malthe-Sørenssen er lege og spesialist i psykiatri. Du kan lese mer om henne i dette intervjuet med Npf. Foto: Privat