Når gir en skade rett til erstatning
Direktør for Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Kristin Cordt-Hansen, forteller at det er tre vilkår som alle må være oppfylt for at en pasient skal få erstatning for en skade.
- Det første vilkåret er at pasientskaden må skyldes svikt i helsehjelpen, forteller Cordt-Hansen.
Vilkåret er utdypet på NPEs nettsider, hvor det står at skaden må skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. Skaden kan være forbigående eller varig. Dersom skaden skyldes den sykdommen en person ble behandlet for, har vedkommende ikke krav på erstatning. Skaden må være forårsaket av svikt i behandlingen. I helt spesielle tilfeller, dersom skaden er spesielt stor og uventet, kan man få erstatning uten at det foreligger en svikt.
- Det andre vilkåret er at skaden må ha medført et økonomisk tap som pasienten ellers ikke ville opplevd, forklarer hun videre.
Pasientskaden må altså ha ført til et ekstra økonomisk tap, og formålet med erstatningen er å dekke de utgiftene pasientskaden medfører for pasienten eller etterlatte. Utgifter kan være kostnader til ny behandling, medisiner, transport o.l. Erstatning kan også gis for inntektstap eller tap av forsørger. Det samlede økonomiske tapet må være over 10 000 kr for å behandles av NPE.
Forbigående plager, en dårlig opplevelse eller «tort og svie» gir vanligvis ikke rett til erstatning. Alle som har sett amerikanske tv-serier, har sett at millionbeløp kan utbetales etter dårlige opplevelser. Sånn er det ikke i Norge. Det er det økonomiske tapet som dekkes.
Det tredje vilkåret er at pasientskaden ikke må være for gammel.
- Pasientskadeerstatning må søkes innen tre år. Fristen begynner å løpe når pasienten forstår at han eller hun har fått en skade med påfølgende økonomisk tap, legger hun til.
På nettsiden til NPE er det en kort sjekk pasienter kan gjøre selv for å se om de kan ha rett til erstatning.
Erstatning ved selvmord
I 2024 hadde NPE en sak på sine nettsider om erstatning ved selvmord. Cordt-Hansen bekrefter opplysningene:
- NPE har gitt medhold i 111 saker som gjelder selvmord og selvmordsforsøk de siste fem årene. Begrunnelsen for medhold er i flesteparten av sakene at det var svikt ved vurdering av selvmordsrisiko, at pasienten ikke skulle vært utskrevet eller fått innvilget permisjon, og at det var mangelfull sikring, overvåkning eller tilsyn.
Etter et dødsfall, er det de etterlatte som får utbetalt erstatningen ved medhold.
- Etterlatte kan søke erstatning for å få dekket utgifter knyttet til dødsfallet, og summene kan variere fra noen titusen kroner til millionbeløp. De største summene utbetales ved bortfall av forsørger. Hvis en forelder dør, kan summene bli høye, og vi har utbetalinger fra 2,5 til 3,5 millioner kroner. De siste fire årene har NPE betalt ut til sammen 151 millioner kroner innen psykisk helsevern.
Ikke alle selvmord det søkes økonomisk erstatning for, utløser vedtak om utbetaling. Avslagene er i de fleste av de 126 sakene begrunnet med at det ikke var svikt i oppfølging og behandling ut fra foreliggende symptomer og funn, eller at det ikke var sammenheng mellom svikten og pasientens tilstand.
Andre saker fra psykisk helsevern
Det er fire felt hvor majoriteten av erstatningssakene kommer fra. Ortopedi, kreftbehandling og odontologi er de tre største, før psykiske helsevern, som kommer på fjerdeplass.
- Mellom 2020 og 2024 hadde vi 3000 saker som omhandlet svikt i psykisk helsevern. Innenfor psykisk helsevern, er den høyeste andelen knyttet til ADHD. I 2023 hadde 48% av alle sakene innen psykisk helsevern med ADHD å gjøre.
NPE har hatt et tett samarbeid med ADHD-foreningen for å sikre at god og riktig informasjon når ut til befolkningen. Det har vært en betydelig økning i klager knyttet til ADHD de siste årene, med hele 82% økning i 2022.
Ikke alle saker som meldes inn fører til utbetaling av erstatning.
- Vi opplever at mange klager på at de ikke fikk diagnose på et tidligere tidspunkt. I noen tilfeller fantes ikke de samme diagnoseverktøyene på det tidspunktet personene var i kontakt med helsevesenet for sine plager. Behandlerne hadde da ikke mulighet til å stille diagnose slik de har i dag. NPE tar hensyn til hva helsevesenet hadde mulighet til på det aktuelle tidspunktet i vurderingene.
Selv om det har vært en økning, tror Cordt-Hansen det fremdeles det er mennesker som kan ha rett på erstatning uten at de er klar over det.
- Jeg har lyst til å minne om at helsepersonell etter loven har plikt til å informere pasienter om muligheten for å søke erstatning. Tips gjerne pasienten om muligheten til å sjekke om de kan ha krav på erstatning på våre nettsider.
Når det gjelder søknader om erstatning knyttet til ADHD, er det mange ulike måter svikt oppstår på.
- Mange som skulle hatt diagnosen har ikke fått den. Det kan også være at noen har fått ufullstendig utredning og behandling, eller mangelfull eller feil medisinering.
Søknader om erstatning i saker i psykisk helsevern som ikke har med ADHD å gjøre, kan gjelde nedtrapping av medisiner. Nedtrappingen kan ha vært gjort på feil måte og kan ha påført pasienten skader som har fått økonomisk betydning. Manglende oppstart av behandling kan også være en grunn til klage. NPE kan også motta klager på svikt ved gjennomføring av tvangsbehandling.
- Vi behandler ikke klager på beslutninger om igangsetting av tvang, men kan vurdere selve gjennomføringen av tvangen, som f.eks. om en beltelegging har vært gjennomført tilstrekkelig skånsomt. Bruddskader som oppstår i forbindelse med en beltelegging kan ha konsekvenser for pasientene på en slik måte at de har rett til økonomisk erstatning.
Forholdet til Statsforvalter og Helsetilsyn
I motsetning til Statsforvalter og Helsetilsynet, er ikke NPE ute etter å finne om enkeltpersoner eller systemer har gjort feil.
- Svikt betyr ikke nødvendigvis at noen har gjort feil. Svikt trenger ikke å være knyttet til uforsvarlighet, men uforsvarlighet vil normalt bety svikt. Hvis tilsynsmyndighetene har konkludert med uforsvarlighet i samme forhold, overprøver vi selvsagt ikke avgjørelsen. Da blir vår jobb å se om svikten har gitt pasientskade med økonomiske konsekvenser. Men uansett om saken er meldt til tilsynsmyndighetene eller ikke, leter ikke vi etter syndebukker. Rollen vår og rollen til tilsynsmyndighetene er ulike. NPE har pasienten i fokus. Vårt mål er at pasienten skal stilles økonomisk i den samme posisjon vedkommende ville vært i uten skaden.
Selv om Helsetilsynet konkluderer med at et helsepersonell eller en virksomhet har opptrådt uforsvarlig, er det ikke gitt at pasienten har krav på erstatning.
Hvis behandlingen og forløpet av sykdommen ville vært det samme ved riktig behandling, har ikke pasienten krav på erstatning. Pasienten har heller ikke krav på erstatning hvis det økonomiske tapet er mindre enn 10 000 kroner.
Virksomhetene får kopi av vedtakene når de er fattet.
- Det er viktig for oss å gi informasjonen tilbake. Virksomhetene kan bruke sakene til å rette opp slik at tilsvarende hendelser ikke skjer igjen. Vi håper virksomhetene bruker våre saker i sitt forbedringsarbeid.
NPE undersøkte graden av samsvar mellom avdekket svikt gjennom NPE og virksomhetens egne avvik mellom 2018 og 2022.
- I begynnelsen så vi stor forskjell. Lite av den svikten vi fant var registret hos virksomheten selv i interne avvikssystemer. Andre gang vi undersøkte, var samsvaret noe bedre. Det kan neppe bli 100%, men det er et stort forbedringspotensial.
Helsepersonell og pasienters opplevelser
Cordt-Hansen har i løpet av sin tid i NPE erfart at det er lettere for helsepersonell å håndtere klagesaker knyttet til NPE enn tilsynssaker.
- Jeg opplever at de ikke føler seg personlig berørt på samme måte. Noen kan selvsagt kjenne på det likevel, men på gruppenivå er det annerledes med saker som kommer herifra.
Pasientene som får erstatning, opplever det som svært betydningsfullt.
- I tillegg til at de får hjelp i det som kan være en økonomisk vanskelig situasjon, opplever mange erstatningen som et plaster på såret.
Bruk av sakkyndige
Når en søknad om erstatning kommer til NPE, blir den vurdert av et ekspressteam.
- Saker som haster, prioriteres. Hastesaker kan være død hos en forsørger med små barn, sykdommer med dårlig prognose eller sykdom hos barn. De andre sakene går inn i et køsystem. Vi har erfaring for at hver saksbehandler bør ha et passende antall saker om gangen, ellers går uforholdsmessig mye tid med til administrering av sakene.
For tiden er det noen måneders ventetid i køen.
- Når saksbehandler begynner med saken, innhentes journalopplysninger. Det hender virksomheten umiddelbart innrømmer svikt, og hvis det ser greit ut, kan vi gå rett til erstatning. Men det er unntaksvis. Det vanlige er at en sakkyndig kobles inn for å vurdere om det foreligger en skade som skyldes svikt.
Sakkyndige hyres inn til NPE etter alminnelige anskaffelsesrunder slik statlige virksomheter er pålagt å ha.
- For bedre å skaffe etter behov, legger vi opp til at aktuelle fagpersoner kan prekvalifisere seg, slik at vi har en pool når anskaffelsen kommer.
Fagpersonene i anskaffelsen forplikter seg til å ta et visst antall saker i året.
- Vi stiller også en del kvalitetskrav til de som skal være sakkyndige for oss. De må jobbe minst 20% i en klinisk stilling innenfor det fagfeltet de er sakkyndige på, og de må være under 75 år. Autorisasjon eller lisens fra et skandinavisk land er nødvendig, og de må ha vært spesialist i minimum seks år. Har vi behov for spisskompetanse på noe, for eksempel ADHD, legger vi det til i anskaffelsen.
Vanlige habilitetsregler gjelder.
- Det betyr at en sakkyndig for oss, ikke kan vurdere en kollega i samme virksomhet.
Ingen sakkyndige er ansatt i NPE.
- I dag er det uavhengige spesialister som gjør vurderingene, understreker hun.
I vedtakene som fattes vil navn på sakkyndig spesialist framkomme.
- Det står hvem som er sakkyndig. Å kritisere kolleger for å ha gjort feil er aldri enkelt, men jeg tror det er lettere å si at det har skjedd en svikt enn at en kollega har gjort noe uforsvarlig. Men både svikt og feil er faktisk noe alle kan komme til å gjøre. Det er det viktig å huske på.
NPE har i dag omtrent 140 sakkyndige med rammeavtale.
- I tillegg har vi noen på en liste som har sagt seg villig til å ta oppdrag ved behov.
Tilbake til tjenestene
NPE har en statistikkportal hvor deres tallmateriale ligger tilgjengelig for alle.
- Vi har gjort det beste ut ifra de midlene vi har til rådighet, men vi har et ønske om å utvikle og forbedre portalen ytterligere. Vi har mye interessant datamateriale, og vi håper flere forskere vil se verdien av det og søke oss om utlevering av data. Noe av informasjonen må bearbeides før vi kan levere den fra oss.
Hvor kommer pengene fra?
Driften av NPE dekkes over statsbudsjettet. Pengene som går til erstatningsutbetalinger, kommer fra andre steder.
- De fire RHFene betaler inn til NPE ut fra hvor mange erstatningssaker de hadde i forrige periode. Kommuner og fylkeskommuner betaler sin andel basert på innbyggertall. Private aktører innen helse betaler inn til et fond. Takstene er ulike for forskjellig grupper basert på det vi kaller skadeevne, det vil si hvor stor risikoen for skader er, og hvor hyppig de oppstår.
I 2024 utbetalte NPE omtrent 1,3 milliarder kroner i erstatning. Ca. 60 millioner gjaldt psykisk helse.