Arbeidstilsynets svartjeneste
Etter å ha intervjuet en kollega som har blitt utsatt for trusler og hærverk, tok Npf kontakt med Arbeidstilsynets svartjeneste på tlf. 73 19 97 00.
Følgende problemstilling ble presentert for Arbeidstilsynet:
En psykiater som jobber i offentlig psykisk helsevern opplever sjikanøse meldinger på melding til kona og i sosiale medier, ødeleggelse av alle dekk på to biler og tagging av «morder» på garasjeporten på psykiaterens privatadresse.
Gjerningspersonen antas å være en tidligere pasient som psykiateren har kommet i kontakt med gjennom sitt arbeid.
Saken er politianmeldt og arbeidsgiver varslet.
I tillegg til muntlige svar per telefon, fikk Npf oversendt flere svar og lenker til informasjon på Arbeidstilsynets nettsider via epost.
Har psykiateren blitt utsatt for en arbeidsulykke?
Ut ifra informasjonen på Arbeidstilsynets hjemmeside, er svaret utvilsomt ja:
«Med ulykke menes en ytre hendelse som har skjedd plutselig eller uventet, som har ført til personskade.»
«Vold eller trusler mot en arbeidstaker utenfor arbeidsplassen eller arbeidstiden regnes også som en arbeidsulykke, dersom hendelsen kan knyttes til arbeidet.»
Kilde: https://www.arbeidstilsynet.no/kontakt-oss/melde-ulykke/
Skulle arbeidsgiver ha varslet arbeidstilsynet om hendelsen?
Også på dette spørsmålet ser det ut til at svaret er ja. På Arbeidstilsynets hjemmeside står det et tydelig «skal»:
«Varsle også om vold og trusler som skjer i forbindelse med jobben.
Arbeidsgiver skal også varsle om arbeidsrelatert vold og trusler som medfører alvorlig fysisk og/eller psykisk skade, selv om hendelsene skjer utenfor arbeidsplassen eller arbeidstiden. Et eksempel er når en arbeidstaker blir utsatt for vold eller mottar trusler, som kan knyttes til jobben, hjemme eller på fritiden.»
Om hvordan og når varslingen skal foregå, skriver Arbeidstilsynet:
«Arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og politiet snarest mulig og senest i løpet av første hverdag etter arbeidsulykken.»
Og:
«Etter at du har varslet Arbeidstilsynet og politiet per telefon, må du bekrefte varselet skriftlig ved å fylle ut og sende inn et meldeskjema til Arbeidstilsynet.
Verneombudet skal ha kopi av meldeskjemaet.»
Kilde: https://www.arbeidstilsynet.no/kontakt-oss/melde-ulykke/
Rådgiver på svartelefonen føyer til at arbeidsgiver må vurdere om en hendelse skal meldes. Dersom Arbeidstilsynet blir gjort oppmerksom på at hendelser som skulle vært meldt, ikke er blitt meldt, kan virksomheten ilegges et gebyr, og tilsynsavdelingen i Arbeidstilsynet kobles inn og vurderes om det skal igangsettes et tilsyn.
Tilsyn iverksettes for å vurdere hva som kan gjøres bedre for å forebygge liknende hendelser, forteller rådgiveren.
Arbeidstilsynet kan også kontaktes for veiledning, og kan da bistå virksomheten i arbeidet med risikovurderinger og risikoreduserende tiltak.
Det klare rådet fra rådgiveren på svartelefonen er at det er bedre å melde enn ikke å melde.
Skjermdump av Arbeidstilsynets nettside.
Om vold og trusler på arbeidsplassen
Arbeidstilsynet er klare på at vold og trusler ikke er et individuelt problem. På nettsiden står det:
«Vold og trusler skal ikke behandles som et problem bare for den enkelte arbeidstaker, men som et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten.
Vær oppmerksom på at også hyppige, mindre alvorlige hendelser kan gi store helsekonsekvenser på sikt.»
«Vold og trusler er hendelser hvor arbeidstakere blir fysisk eller verbalt angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære.»
«Psykisk vold: trusler og truende atferd som kan uttrykkes både verbalt, gjennom kroppsspråk og ved skade på materiell. Formålet er å skape psykisk ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet.»
Rådgiveren på svartjenesten forteller at i yrker som for eksempel innen helse og politi, vil det nesten alltid foreligge en såkalt «restrisiko» selv om gode tiltak iverksettes. Hun nevner også at dersom det er pasienter/klienter som utsetter en ansatt for vold og trusler, må det vurderes om situasjonen blir uforsvarlig og det må sørges for at personen må få annen type hjelp, ev. et annet sted.
- Etter en hendelse bør arbeidsgiver umiddelbart sette i gang tiltak for å forhindre ytterligere skade og avlaste den ansatte. Bedriftshelsetjenesten bør kobles inn, råder hun.
De to siste årene har Arbeidstilsynet jobbet mye med vold og trusler, forteller hun. De bistår gjerne ved behov for risikokartlegging mtp vold og trusler, og kan veilede arbeidsgiver. Arbeidstilsynet har egen nettside om vold og trusler på arbeidsplassen:
Der finnes også mal for risikovurderinger.
- Målet er fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle og unngåelse av unødvendig belastning, forteller rådgiveren, og understreker at også psykososiale forhold kan utløse meldeplikt. – Det er skadeomfanget som har betydning. Hva slags skade det er har mindre å si.
I Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23A, Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold, står det:
«Arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold. Ved planlegging, utforming og utførelse av arbeidet skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av forhold som kan innebære fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold.» (punkt 1)
Videre står det:
«Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon om risikofaktorer knyttet til vold og trussel om vold, samt iverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner. Arbeidstakerne skal gis informasjon om rutiner for varsling og rapportering av vold og trussel om vold.» (punkt 3)
Og i punkt 5, med Arbeidstilsynets kommentar, står det:
«Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel om vold får nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.»
Arbeidstilsynets kommentar lyder:
«Det er viktig at arbeidsgiver i samråd med arbeidstaker vurderer hvilken oppfølging som er egnet og nødvendig i hvert enkelt tilfelle, både ved større og mindre hendelser, slik at man kan lindre og forebygge negative fysiske og psykiske helseeffekter på både kort og lang sikt.
Ved bruk av bedriftshelsetjeneste, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2.
I kravet til «nødvendig» oppfølging ligger at det bør være proporsjonalitet mellom hendelsen og oppfølgingen, i tillegg til en vurdering av hvor raskt hjelpen skal gis og hvor lenge det er behov for oppfølging.»
Kilde: https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/4/23a/23a-5/
Rådgiveren på svartelefonen minner også om at når leger får pasienter til undersøkelse og behandling på grunn av en yrkesskade, har de også plikt til å melde i fra.
- Det er bare når Arbeidstilsynet får meldinger vi har anledning til å se nærmere på saken, forteller hun.
Praktisk hjelp og støtte
Svartjenesten til Arbeidstilsynet forteller at det ikke er nedfelt i Arbeidsmiljøloven noe om hvilken praktisk støtte arbeidsgiver skal tilby, eksempelvis dekning av utgifter til overnatting e.l.
- Den psykososiale støtten er regulert i forskrift, men økonomiske aspekter er ikke beskrevet. Hva er arbeidsgiver er pliktig til å stille opp med kan være lurt å kontraktsfeste i arbeidskontrakt.
---------------------------------------------------------------------------
NB. Npf løfter fram saken fordi den er interessant og av prinsipiell karakter. Npf kjenner ikke til om saken brukt som eksempel er meldt til Arbeidstilsynet eller ikke.