Uttalelse fra årsmøtet i Finnmark legeforening 19/4-24 vedr. spesialisttjenestene underlagt Finnmarkssykehuset
Bakgrunn
Finnmark legeforening har gjennomgående støttet opprettholdelsen av akuttfunksjoner ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes, parallelt med en gradvis oppbygging av spesialisttjenester i Alta.
Finnmark legeforening har lagt vekt på at oppbyggingen av spesialisttjenester i Alta skal skje i et samarbeid med fagmiljøene ved Hammerfest og Kirkenes sykehus og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø.
Alta utgjør, med sine 21.500 innbyggere, 29 prosent av befolkningen i fylket, som tilsvarer summen av folketallet for de to sykehuskommunene Hammerfest og Sør-Varanger. Det er dermed helt naturlig at det også er etablert spesialisttjenester i fylkets folkerikeste kommune.
I tillegg til fjerningen av dagkirurgitilbudet i Alta har ledelsen ved Finnmarkssykehuset foreslått nedleggelse av psykiatrisk døgnavdeling i Tana og reduseret ambulering fra Hammerfest til Sami Klinihkka i Karasjok. Dette vil være en betydelig svekkelse av helsetilbudet til den samiske befolkningen. Helse Finnmark har et særlig ansvar for tilbudet til den samiske befolkningen i Norge. Vi mener at de med dette svikter denne oppgaven.
Spesialisttjenester basert på langsiktige planer i et sårbart fylke
Fordelingen av spesialisttjenester i Finnmark er basert på langsiktige planer som har vært forankret både i regjering og i Stortinget. Finnmark legeforening viser i den sammenheng til at Stortinget 1. desember 2020 vedtok å bevilge 15 millioner kroner til oppgradering og etablering av operasjonsstuer ved Klinikk Alta.
Som følge av bevilgningen ble Finnmarkssykehuset i brev fra Helse Nord datert 26.2.2021 gitt i oppdrag å utrede og etablere to operasjonsstuer ved Klinikk Alta.
Med bakgrunn i brev fra Helse Nord ble mandatet vedtatt i Finnmarkssykehusets foretaksledelse den 15. juni 2021 (sak 178/2021, vedlegg 2). Mandatet ble drøftet med fagforeninger og vernetjenesten den 16. august 2021.
Spesialisttjenestene har en sentral rolle for militærberedskapen i fylket
Finnmark legeforening er kjent med at Nato-øvelsen Nordic Response, som ble avviklet i Finnmark fra 27. februar til 20 mars 2024 avdekket en sårbarhet knyttet til den helsemessige beredskapen i en tenkt krigssituasjon i fylket. Finnmark legeforening er kjent med at Helse Vest er i ferd med å lage en rapport der svakheter ved beredskapen beskrives. En forutsetning for å kunne være operativ på kort varsel er at det er en forutgående relevant aktivitet i lokalene som inngår i beredskapen.
Finnmark legeforening vil påpeke at det er en ustabil verdenssituasjon som har kommet til uttrykk i form av krigshandlinger som har rammet sivilbefolkningen både i Ukraina og i Midt-Østen. Også i Norge trappes Forsvaret opp som en konsekvens av den spente verdenssituasjonen. Finnmark ligger særlig utsatt til i en tenkt krigssituasjon.
Finnmark legeforening vil vise til at beredskapsfunksjonen ble et sentralt argument for å beholde akuttfunksjoner innen kirurgi ved Narvik sykehus. Tilsvarende blir dette et sentralt argument for å opprettholde dagkirurgien ved Klinikk Alta. Helsetjenester kan ikke frikobles fra annen form for beredskap, men må sees som en nøkkelfunksjon opp mot nær all annen virksomhet, inkludert militærberedskap.
Nedbygging, med fremstilling om at tjenestene styrkes
Finnmark legeforening vil påpeke at det har vært svært lite faglig uenighet blant leger i Finnmark om måten spesialisttjenestene i fylket har vært fordelt på. Nær alle leger som arbeider i Finnmark er medlemmer av legeforeningen. Finnmark legeforening merker nå stor uro i medlemsmassen over utviklingen av spesialisttjenestene i fylket. Dette gjelder både de innstramminger som skjer ved fylkets to sykehus og når det gjelder spesialisttjenestene i Alta og Tana. Uroen kjennetegnes ved en faglig enighet om at det som nå skjer svekker pasienttilbudet og bidrar til å destabilisere spesialisttjenestene i hele fylket.
Finnmark legeforening opplever at reduksjonen i spesialisttilbudet skjer under et skinn av at hensikten er å bygge opp spesialisttjenestene, når tjenestene i realiteten bygges ned.
Finnmark legeforening vil i den sammenheng vise til framlegg fra administrerende direktør i Finnmarkssykehuset til styremøtet i styret for Finnmarkssykehuset 21/12-23, pkt 3: «Styret vedtar fremlagte føringer for foretaksovergripende tiltaksplaner inkludert øremerkede midler til styrking av beredskap ved Kirkenes sykehus, samt oppbygging av poliklinikk- og dagbehandlingstilbud i Alta, totalt 81,4 mill. Styret forutsetter at det gjennomføres risikovurdering av alle foretaksovergripende tiltak.»
Slik saken ble presentert overfor styret i Finnmarkssykehuset i saksframlegget datert 14/12-23 var det for utenforstående ikke mulig å fange opp at styret i realiteten ble oppfordret til å fatte vedtak som blant annet innebar en avvikling av dagkirurgitilbudet i Alta.
Finnmark legeforening vil også vise til medieoppslag i iFinnmark 21/2-24 der administrerende direktør i Finnmarkssykehuset er sitert:
« Direktøren legger vekt på at det oppsummert er snakk om omtrent 2.300 pasientkontakter som kunne fått et tilbud ved Klinikk Alta, men som heller fikk det i Hammerfest. Dataene er basert på 2023-aktivitet i Hammerfest.
– Det er imidlertid før øye- og øre-nese-hals-kontaktene er medregnet, noe som hever dette antallet til over 3.000. opplyser Hope i saksframlegget.
Det er flere pasienter tilhørende Alta, Kautokeino og Loppa som får ulike behandlinger i Hammerfest. Det gjelder blant annet infusjoner med cellegift eller andre legemidler og polikliniske behandlinger knyttet til diabetes, KOLS, astma og hjertesvikt.
– De konsultasjonene som er egnet for det, vil kunne overføres til Alta, skriver Hope i sin vurdering.»
Inntrykket som ble skapt gjennom direktørens uttalelser til iFinnmark 21/2-24 var at tjenestene ved Klinikk Alta skulle bygges opp.
I ettertid har Finnmark legeforening gjennom medieoppslag fått inntrykk av at nevnte konsultasjoner dreier seg om økt utbygging av digitale (telefon- og bilde-) tjenester, og ikke økt lokal tilgang til spesialister i Alta.
Mangelfulle ROS-analyser
Finnmark legeforening vurderer at ROS- (risiko- og sårbarhets-) analysene som legges til grunn for endringer i spesialisttjenestene er mangelfulle. Disse mangler både en vurdering av hvilke pasientgrupper som mister tilbudet i Alta, samt en konsekvensanalyse av endringene i tilbudet.
Konklusjon
I sum mener Finnmark legeforening at ledelsen ved Finnmarkssykehuset bidrar til å skape et vrengebilde av utviklingen av spesialisttjenester i fylket, med lav grad av forankring i fagmiljøene, og til dels i sterk konflikt med faglige vurderinger.