Det er en tid for alt. Julen og årets utgang er en tid for refleksjon.
Forrige jul hadde omikron etablert seg i Norge – etter litt avventende holdning senket vi skuldrene, vi tålte den bedre, vaksiner var på plass og pandemien kunne gå inn i en ny fase. Vi kunne ta tilbake det sosiale livet.
Ut av isolasjonen kom vi til en verden vi ikke kjente igjen. Europa rammet av krig og grusomhet, som de fleste av oss ikke hadde trodd var mulig i en sivilisert verden.
Det gode er et Europa som har stått mer samlet – men de negative konsekvensene av krigen er merkbare og slår inn over oss med full tyngde. Ikke bare krig, også klimakrise.
Kostnadsøkningen rammer også vårt helsevesen med full tyngde. Alle sykehusbygg som er igangsatt skal fullføres, alle andre settes på vent. Oslo universitetssykehus skal gå som planlagt, bl.a. ved egenkapital fra Sykehuset Innlandet.
Foretaksmodellen er under sterkt press. Av modellen følger at Sykehuset Innlandet må produsere nok helse til å få egenkapital nok til lån for å bygge nytt sykehus. Ideen med å få økonomisk gevinst av å produsere helse er vanskelig å forstå.
Uansett modell er sykehusene våre kraftig underfinansiert.
Hvordan blir det mulig å bygge i overskuelig fremtid med de dystre økonomiske utsikter som som rammer hele sykehus-Norge?
Sykehuset Innlandet har inntektssvikt. Rekrutteringssvikt av helsepersonell, også leger, bidrar til overtid og vikarer for at vaktlister skal gå opp. Høyt sykefravær trekker i samme retning. Med de strammeste budsjettrammer man har sett på tiår stilles det likevel krav om økt aktivitet og redusert ventetid. Prioritering av psykisk helsevern står på dagsorden i en situasjon da hele Norge mangler psykiatere.
Regnestykket går bare ikke opp uten friske midler, samt at man legger til rette for god rekruttering og gjør det attraktivt for helsepersonell å bli værende ved sykehuset . Det er ingen trøst at utfordringene gjelder alle helseforetak.
Helse Sør-Øst har vedtatt Mjøssykehuset. Over ett år forsinket er det fortsatt i konseptfasen. Nå venter vi på tilleggsutredningen av Helse og omsorgsdepartementet med frist 10.mars. Deretter skal helseministeren avgjøre. Med de dystre økonomiske utsikter som vil gjelde i mange tiår fremover er det sterk tvil om at spaden kan settes i jorda 2026.
I mellomtiden skal Sykehuset Innlandet yte gode helsetjenester, bl.a. i Hamar, i et bygg som er for trangt og overmodent for utskifting. Vi skal beholde og rekruttere ansatte i en tid med rekrutteringssvikt av leger i alle foretak og i alle kommuner.
Aldri har vi vært så mange leger i dette landet. Tusenkronersspørsmålet som dukker opp i alle fora dette diskuteres er «hvor blir alle legene av?».
Legene, kompetansen vår, etterspørres i det private markedet.
Hvilke konsekvenser får det med et enda mer todelt helsevesen?
Et sterkt offentlig finansiert helsevesen stiller krav til god helseledelse på alle nivåer.
Rekrutteringsbyråene, tilbydere av private helsetjenester, er til stede der leger samles.
Leger ønsker også forutsigbar arbeidstid, tid til familie og fritid, mulighet for å styre egen hverdag. Leger hører til en gruppe som har høy arbeidskapasitet, er samvittighetsfulle og tar ansvar. Attraktive egenskaper for enhver arbeidsgiver. Leger kan bruke sin kompetanse der de ønsker. Det handler om å ha det bra på jobb. Legeforeningen er en forening også for de som velger å arbeide utenfor den offentlige helsetjenesten.
Ingen kjeder er sterkere enn det svakeste ledd. Fungerer ikke primærhelsetjenesten forplanter trykket seg raskt over på spesialisthelsetjenesten. Kostnaden ved å la fastlegeordningen forvitre kan man bare ane. En studie har vist at de som har hatt samme fastlege i over 10-15 år har mindre innleggelser og bedret overlevelse. Studien vekket oppsikt i Storbritannia og medførte at professor Steinar Hunskår, ble invitert til Underhuset som «expert witness» i forbindelse med at de skal revitalisere sin fastlegeordning.
Fastlegekrisen må løses på overordnet nivå, ikke ved at hver enkelt kommune lager kreative og kostbare løsninger på trange budsjetter.
Fastlegeordningen har stor tillit i befolkningen. Den fungerer slik den er, med litt oppfriskning og god rekruttering.
Legeforskningsinstituttet, som har forsket på legehelse gjennom 30 år, konstaterer at de fleste av oss heldigvis er sunne, friske og fornøyde.
Men livet kan bli så tungt at vi trenger hjelp. Husk på og minn hverandre om Kollegastøtteordningen! Vårt lavterskeltilbud som finnes i alle lokalforeninger. Hvis du av en eller annen grunn ikke ønsker å bruke støtteordningen i Hedmark legeforening er det helt i orden å søke støtte i andre lokalforeninger. Hedmark legeforenings hederspris gikk i år til mangeårig leder av støtteordningen Margrethe Kjølseth.
Hedmark legeforening gjennomførte også i år et meget vellykket Hedmarksseminar i Trysil. Dette har vært vår måte å bidra til kollegialt fellesskap og gi litt tilbake til medlemmene.
Årene med pandemi har imidlertid endret de økonomiske forutsetningene for å fortsette med samme raushet. Som konsekvens av pandemien har kursinntekter sviktet helt. Vi håper derfor at seminaret har etablert seg og likevel kan fortsette med mer egenfinansiering. Vi anbefaler varmt denne måten å møtes på tvers av fag og arbeidsområder.
Hedmark legeforening deltok i fylkesaksjonsgruppen for TV-aksjonen 2022. Vi opprettet Spleis for å markere vår støtte til Leger Uten Grenser. Takk for alle bidrag!!! Vi slo Oppland legeforening i en vennskapelig duell!
Fellesskapet og omsorgen fra kollegaer gir arbeidsglede og meningsfylt hverdag. Slik kjentes det da overlegen i kirurgi tok kontakt med kollegaer i primærhelsetjenesten for å diskutere hvordan vi tar vare på hverandre ved uønskede hendelser. Sjelden varmer en henvendelse mer.
Fellesskapet og styrken ved å stå sammen ble svært tydelig da leger i alle fagmiljøer viste felles front mot den foreslåtte gebyrordningen i blåreseptsaken. Selv om den ikke er helt løst, er det en foreløpig seier.
Hedmark legeforening ønsker alle kollegaer en fredelig og god jul og alt godt i det nye året!
Med hilsen
Ragnhild Dybvig
leder i Hedmark legeforening