Møtet startet som vanlig med en runde rundt bordet, hvor deltakerne fortalte om aktuelle saker i vår region fra hvert sitt perspektiv. Og, sedvanen tro, ble det travelt med andre saker før lunsj.
Etter lunsj hadde vi 3 store saker som ble diskutert. Audun Vik-Mo var med på videolink fra Stavanger for å redegjøre for status rundt Vestlandslegen. Som tidligere, er det stor optimisme rundt prosjektet. Studentene som har startet opp i Stavanger, rapporterer å være veldig fornøyd. Hvorvidt miljøet i Haugesund er fornøyd med at prosjektet starter i Førde før Haugesund, er nok mer tvilsomt. Vik-Mo var tydelig på at denne avgjørelsen er tatt politisk, og verken prosjektet eller Universitetet i Bergen har hatt så mye med dette å gjøre.
Fra primærhelsetjenesten er en stadig usikker på hvordan en skal rigge praksisen hos oss i kommunene. Det har ikke vært kontakt med de allmennmedisinske miljøene, mest fordi UiB og Vestlandslegen tenker innfallsporten er kommunene og ikke de valgte representantene for legene (f.eks. LSU, ALU-leder eller tillitsvalgt i Allmennlegeforeningen lokalt). Det spørs om dette er den mest hensiktsmessige innfallsporten...
Ventetidsløftet, denne gullkalven av et politisk løfte fra statsråd Vestre, var neste program på agendaen. PSL-leder og sentralstyremedlem Yngvil Hanestad var invitert for å høre om hvordan Helse Vest ser for seg avtalespesialistenes rolle i Ventetidsløftet. Selv om Helse Vest per nå kun oppnår ventetidsfristen for feltet TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), hørtes det ikke ut som om helseforetaket per nå helt så for seg å bruke avtalespesialistene. Nå har helseministeren lagt mange av sine egg i denne kurven, så det er ikke utenkelig at det vil komme signaler fra Regjeringen om å revurdere dette.
Siste store sak for dagen, var Regional vurderingseining (på Nesttun). De fleste fastleger har god kjennskap til denne enheten, som i stor grad avslår våre søknader om rehabiliteringsopphold for pasienter (vurderingseininga sin utsendte/utskremte lege antydet en avvisningsrate på ca 50%), mens vi ser at pasienter henvist fra spesialisthelsetjenesten går rett inn. Det ryktes at det lønner seg å henvise pasienten med samme henvisning 3 ganger for å få dem inn. Hvorvidt dette stemmer, vet jeg ikke, og det var for så vidt heller ikke tema på møtet. Bakgrunnen for denne skjeve inntakspraksisen, er at pasienter i spesialisthelsetjenesten anses å allerede være rettighetsvurdert, mens fastlegehenviste pasienter skal rettighetsvurderes. De vurderes relativt strengt, også fordi kostnaden ved slike opphold kan være veldig høy. Det ble antydet opp mot 100.000 kr. Utfordringen til fastlegene, er at NAV i flere tilfeller krever/ber om at pasienter (særlig med MUPS-tilstander) henvises for slike opphold før de eventuelt kan innvilges AAP eller uførestønad. I flere tilfeller framstår det som lite sannsynlig at et slikt opphold vil bedre arbeidsevnen, både for lege, pasient og ofte også hos NAV-konsulent. Samtidig er tvang fra NAV lite motiverende i seg selv, og placebo-effekten ved tiltaket vil i alle fall være liten. Vurderingseininga fortalte at dette var en kjent problemstilling, og hadde vært tema i flere møter med NAV. Angivelig skulle en være enig om at dette er en uønsket praksis. Vurderingseininga og NAV Rogaland har blitt utfordret til å skrive en sak om dette til neste Syd-Vesten. Forhåpentligvis kan dette føre til endret praksis også hos de lokale NAV-kontor.