I dette prosjektet utforsker jeg fastlegenes håndtering av pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS). Dette er tilstander hvor en ikke finner en klar medisinsk objektiv forklaring på plagene, for eksempel med blodprøver eller radiologiske undersøkelser. Tilstander som irritabel tarm, fibromyalgi, kronisk utmattelse og kroniske smerter er noen eksempler på MUPS. Begrepet MUPS er omdiskutert, og brukes mer i forskning enn i klinisk arbeid. Og selv om det kalles medisinsk uforklart betyr det ikke at det ikke finnes gode medisinske forklaringer på tilstandene, og det finnes mye nyere forskning på dette. Når en pasientgruppe har plager som ikke passer inn i det tradisjonelle biomedisinske paradigmet, kan man både som lege og pasient føle seg frustrert og hjelpeløs. Uansett har fastlegen en nøkkelrolle i oppfølgingen av denne pasientgruppen, og en god kommunikasjon mellom lege og pasient er helt avgjørende.
Phd-prosjektet er basert på en teoretisk og empirisk begrunnet antakelse om at å se pasienten som person kan være av stor betydning i dialog med pasienter med MUPS. Doktorgradsprosjektet består av to deler. Første del handler om fastlegers erfaringer med å oppdage sterke sider hos pasienter med MUPS, og hvilken betydning dette kan ha for lege og pasient. I delprosjekt to vil jeg undersøke hvordan samtalene mellom allmennleger og pasienter med MUPS foregår. Jeg fokuserer her på ivaretakelsen av pasienten som person når det gjelder pasientens egne forklaringer på hennes eller hans plager og symptomer.
I første studie gjennomførte vi fire fokusgruppeintervjuer med fastleger. Vi undersøkte hvilke erfaringer allmennlegen hadde med å oppdage sterke sider hos pasienter med MUPS. Legene fortalte at det å anerkjenne sterke sider hos pasienten kunne gjøre konsultasjonen mindre krevende for dem, og noen ganger kunne dette gjøre dem i stand til å hjelpe pasienten bedre. Å oppdage sterke sider hos pasienten kunne bidra til å bygge sterkere allianse med pasienten, og være et verktøy for å forstå pasienten bedre. Det kunne også bidra til å snu stemningen i konsultasjonen bort fra sykdomsfokus og plager. Et overraskende funn ved denne studien var at legene i starten av intervjuene synes det var krevende å komme på eksempler på sterke sider. Dette tolker vi som et uttrykk for at det å se etter sterke sider hos en pasient kan være vanskelig å forene med et stadig sterkt fokus på biomedisin og pasientens symptomer og funksjonstap. Vår konklusjon er at selv om det å anerkjenne pasientens sterke sider har et potensiale for å gi legen et verktøy for å hjelpe pasienten bedre, så kreves det en bevisst innsats fra legen for å gjøre dette. Denne delstudien er artikkel 1 i doktorgradsprosjektet, og er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.
Delprosjekt to handler om pasientenes egne forklaringer på deres medisinsk «uforklarte» plager og symptomer. Vi har brukt PraksisNett til å rekruttere leger som hver for seg rekrutterer en pasient med MUPS. Vi har gjennomført videoopptak av seks vanlige konsultasjoner for å forsøke å fange opp hva som faktisk skjer i samtalene. Opptakene av konsultasjonene er analysert med samtale-analyse. Dette er en mikroanalysemetode som undersøker kommunikasjonens rolle, her dialogen mellom lege og pasient. Samtale-analyse gir oss mulighet til å studere i detalj hvordan individer utfører sosiale handlinger og danner en sosial orden gjennom interaksjon. Samtale-analyse undersøker hvordan tale i interaksjon er organisert, og hvordan deltakere oppnår felles forståelse. Vi ønsker å belyse hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, når det gjelder å snakke om hva pasienten tenker er forklaring på de «uforklarte» plagene.
Vi har også gjennomført video-stimulert intervju med alle deltakerne. Denne metoden gir mulighet for å sammenholde observasjonsdata med tanker, følelser og meninger som deltakerne uttrykker relatert til spesifikke hendelser i konsultasjonen. Vi viste deltakerne sekvenser fra egen konsultasjon der forklaringer eller forsøk på forklaringer kommer opp (eksplisitt eller implisitt), og ba dem kommentere hva som skjedde akkurat her. Vi utforsket deltakernes tanker og følelser knyttet til dette, hvordan det kunne vært gjort annerledes, om pasienten føler hen kommer godt nok til ordet, om legen legger til rette for at pasienten slipper til, om «gyldne øyeblikk» fanges opp eller glipper, og hvilke hindringer som eventuelt ligger i veien for det å snakke om forklaringer. Deltakerne kunne og utdype om tidligere konsultasjoner der de har snakket om forklaringer. Intervjuene danner grunnlag for tredje og siste delstudie i prosjektet.