Svarene gir grunn til bekymring. 4/5 leger har vurdert å slutte i den offentlige helsetjenesten. 1/10 søker aktivt. Dette til tross for at de fleste trives i jobben sin og finner den meningsfull.
Hva er det som gjør at det er slik?
Det som kommer frem av årsaker i undersøkelsen er sammensatt og mange. Bekymringer omkring arbeidsforholdene på sykehus fremheves og da særlig vektbelastning, mangel på tid til faglig fordypning og opplæring, samt høy arbeidsmengde og mangel pả balanse mellom arbeidsliv og familieliv fremstår som viktige faktorer. Videre nevnes manglende tilrettelegging rundt legene sitt arbeidsforhold - både fysisk gjennom utforming av sykehusbygg samt administrativt med mangel på støttepersonell og gode IKT-systemer. Det fremheves at arbeidet på sykehus i stadig større grad handler om å skrive ut pasienter raskest mulig, med økt belastning også på primærhelsetjenesten, uten å alltid finne den beste totalløsningen for pasientene.
I undersøkelsen og rapporten skrevet kommer det også frem flere forslag til tiltak.
Administrative oppgaver må forsøkes overført til andre yrkesgrupper og vi må få tilbake merkantilt støttepersonell, som sekretærer, i de offentlige sykehusene. Det er viktig at vi bruker leger, som er høyspesialisert helsepersonell, til å i hovedsak gjøre legeoppgaver som ikke kan utføres av andre og øke andelen direkte pasientrettet arbeid. Det gir bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser enn vi ser i dag. Offentlige sykehus er, som enkelte har påpekt i undersøkelsen vår, ikke en produksjonsfabrikk.
Det er viktig med gode arbeidsforhold med areal tilpasset oppgavene vi skal gjøre. Nok arbeidsplasser og kontorer, garderobefasiliteter og pauserom er grunnleggende forutsetninger som må vare på plass for at legene og andre yrkesgrupper skal kunne utføre arbeidet sitt på en god måte, oppleve tilhørighet og trives som ansatte i offentlige sykehus. Dette må man gjelder også når det bygges nye sykehus.
Kollegiet og faget må tilbake i fokus. Lege-til-lege-tid må prioriteres for at vi skal lykkes med fagutvikling, LIS-utdanning og etterutdanning. Det inkluderer tid til faglig oppdatering, undervisning og forskning. Viktigheten av å bygge faglige og kollegiale fellesskap for å skape godt arbeidsmiljø, med trygghet og takhøyde til å lære av feil og respektere hverandres ulike behov må ikke undervurderes. Alt dette forutsetter at vi må slippe å løpe mellom oppgaver og droppe sosiale arenaer som lunsj og internundervisning.
Videre oppfordres arbeidsgiver til å se nærmere på vaktbelastningen i enkelte fag, gjennomføre
forsvarlighetsvurderinger og komme til en enighet med legene om hva som er vaktarbeid og hva som kan utsettes til dagen etterpå.
Undersøkelsen har vist, at det er mye å ta tak i for å bedre arbeidsforholdene ved Helse Stavanger. Vi må få en bedre arbeidshverdag for leger og annet helsepersonell hvis vi ønsker à beholde en bærekraftig spesialisthelsetjeneste. Og til syvende og sist beholde tilliten til den offentlige helsetjenesten. Vi trenger endringer nå.