TT-kort (tilrettelagt transport) er en ordning som administreres av fylkeskommunene, og som skal sikre at pasienter med nedsatt funksjon av fysisk eller psykisk årsak (av varighet minst et år), kan få støtte til fritidsreiser. Mottakerne skal, grunnet sin funksjonsnedsettelse, ikke kunne bruke kollektivtransport. So far so good… For å kunne motta TT-kort kreves det egensøknad fra pasienten og legeerklæring. Utfordringen for fylkets mange leger (og pasienter) er at vurderingen av saker, saksbehandling og tildeling framstår forvirrende. Extra Joker Nord er for mange lettere å forstå.
Skjemaet som skal fylles ut, er i formatet PDF. Inntil nylig måtte dette fylles ut for hånd (for så å scannes inn i pasientjournal) og sendes inn per sneglepost. En nyvinning er nå PDF med redigerbare (men veldig breddebegrensa) felter. Skjemaet må stadig printes ut, scannes inn og sendes per ordinær post. Veilederen til legeerklæringen er stort sett en oppramsing av regelverket, fattet i fylkestinget i 2004, i tillegg til gjengivelse av NEL-tekst om hvordan en Timed Up and Go (TUG)-test gjennomføres.
For KOLS må en legge med spirometri (og alvorlighetsgrad angis dermed ikke i henhold til gjeldende GOLD-guidelines), mens MMS-E-skår må vedlegges for pasienter med demens (mens kanskje Trailmaking test A og B ville være vel så relevante for å vurdere pasienter orienteringsevner).
Ved klager blir en legenemnd på 3 personer koblet inn – og her gjelder simpelt flertall. Sier 2/3 ja, får pasienten TT-kort, sier 2/3 nei, blir det ingen kort. Legenemnda ble i hine hårde dager utpekt av styret i Rogaland Legeforening, og sitter på ubestemt tid. Medlemmene er autodidakt i saksbehandlingen.
Rogaland fylkeskommune på besøk
Som det framgår av det overnevnte – det er utfordrende for fastlegene å stå i skvis mellom pasienter (som stort sett alltid har en nabo eller venninne som er mye mindre syk enn dem, og som fikk TT-kort på livstid) og Extra Joker, eh nei, Rogaland fylkeskommune (RFK) på den andre siden. Som ALU-leder i Stavanger inviterte jeg deg derfor ansvarlig person i RFK til vårt ALU-møte. Dette i håp om å få litt klarere for oss hva som er grunnlag for å få TT-kort, og hvilke regler som gjelder.
På andre forsøk møtte RFK opp med avtroppende seksjonssjef Aksel Grunnreis og påtroppende Paal Fossan. RFK behandler årlig ca. 1500 søknader om TT-kort. 34 millioner kroner er årlig avsatt på budsjettet til dette tiltaket, og pengene har visstnok ikke blitt brukt opp de siste par årene. Rogaland Taxi bidrar med administrasjonen av kort.
På spørsmål om hva som gir grunnlag for TT-kort, kom det noe overraskende svaret: «Vi har ingen klare vilkår for hva som gir eller ikke gir TT-kort». I tillegg ble det sagt at den nevnte legenemnda var «overraskende ofte uenige» i sin konklusjon.
Full prosess med klagebehandling tar ca. 70 dager.
Det ble en engasjert diskusjon med ALU-medlemmene, hvor det blant annet ble påpekt at retningslinjene nevner funksjonsnedsettelse, mens skjema og saksbehandling virker veldig diagnosefokusert. Ergo- og fysioterapeuter vil ofte være meget kompetente til å vurdere pasienters nedsatte fysiske og psykiske funksjonsnivå, og vil ofte være bedre på å beskrive/dokumentere dette enn fastleger. RKF godtar likevel ikke attester fra disse yrkesgruppene. Pasienter med alvorlig artrose vil ofte ha så redusert funksjonsnivå at de ikke kan bruke kollektivtransport, men disse er i utgangspunktet ekskludert fra ordningen «fordi de utgjør en for stor gruppe». Skjemaet fokuserer som nevnt mye på diagnoser, men fastlege i Stavanger Ivar Halvorsen, som også er medlem av legenemnda, kunne fortelle at generell alderdomssvekkelse er godkjent grunnlag for TT-kort. Det framgår ikke noe sted av veileder eller skjema, og gjør at en får inntrykk av å måtte være innvidd for å vite hva en skal skrive på skjemaet.
Apropos skjema – i 2025 har en blitt vant med at skjema stort sett er digitale (don’t get me started om svangerskapsjournalen). TT-kort må altså fylles ut på gamlemåten og sendes i posten. Årsaken til dette, er at fylkeskommunene ikke klarer å enes om en digital løsning. Alle skal med! Eller så skal ingen med…
Det er med andre ord nok å jobbe videre med når det gjelder TT-kort. Dette møtet var long overdue, og alle innspillene RFK fikk med seg må jo resultere i noe. Kanskje var møtet den direkte årsaken til at Rogaland Legeforening mottok forespørsel om høringssvar om ordningen den 21. mai?
I påvente av endringer, har Syd-Vesten forsøkt å gå litt mer i dybden på hva som skjer bak lukkede dører i TT-kort-sakene. Vi har intervjuet seksjonssjef Paal Fossan og nemndslege Ivar Halvorsen.
Paal Fossan (58), utdannet prosjektleder
1) Hvorfor godtar en ikke erklæringer fra ergo- eller fysioterapeut, som begge er kompetente til å vurdere/beskrive funksjonsnivå?
Det er fordi det i retningslinjene står at behovet for TT-kort skal vurderes av lege. Fylkestinget har vedtatt gjeldende retningslinjer om at søknader om TT-kort må fremsettes på fastsatt søknadsskjema med legeerklæring. Kravet om legeerklæring fra lege, fortrinnsvis søkers fastlege, er på grunnlag av fylkestingets vedtak i sak 42/2004 blitt praktisert konsekvent så lenge Rogaland fylkeskommune har saksbehandlet søknader om TT-kort.
2) Hvor mange jobber med TT-kort? Hvilken yrkesbakgrunn har de?
Vi har en fast stilling som jobber med TT kort, og to stykker som kan tre inn om nødvendig. Saksbehandlerne har ikke utdanning innenfor helsesektoren eller medisin, men har høyere utdanning. Tenker at dette er underordnet, da det i de tilfellene hvor vi gir avslag, involverer vi alltid legenemden og derfor sikrer at et vedtak er nøye vurdert av en person som har helsefaglig kompetanse
3) Hvordan saksbehandler dere? Og hvordan behandles helseopplysningene?
Vi saksbehandler på grunnlag av gjeldende retningslinjer.
Helseopplysningene blir liggende i vårt saksbehandlingssystem «Elements» og er unntatt offentligheten. Kun de som trenger tilgang til disse opplysningene for å behandle søknader har tilgang. Vi som jobber med disse søknadene med tilhørende opplysninger har taushetsplikt. Vi forholder oss til forvaltningsloven § 13 som innebærer at vi har en plikt til å hindre at andre får kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold.
4) Hvilke retningslinjer ligger til grunn for vurderingene?
Det finnes ikke en veileder som vektlegger kriterier, men retningslinjene ligger på nettsidene våre: https://www.rogfk.no/vare-tjenester/okonomisk-stotte-stipend-og-priser/tt-kort-tilrettelagt-transport/retningslinjer-for-tilrettelagt-transport-for-funksjonshemmede.136277.aspx
5) Hvordan gjøres arbeid med revisjon og utarbeidelse av skjema?
Utarbeidelse og eventuelle revideringer gjøres av Rogaland Fylkeskommune, ved «større» endringer gjøres dette sammen med legenemden.
6) Hvordan sørger dere for å nå ut til legene og allmennheten om ordningen og eventuelt endringer?
Når dette er aktuelt så sendes ut brev til fastlegene i Rogaland (som f.eks. ved endring av skjema). Vi sendte for eksempel ut et brev til fastlegene i Rogaland i februar 2025. Dette ble sendt digitalt via Altinn til registrert organisasjonsnummer for legesenteret. Til allmennheten sender vi ut pressemelding/info til media.
7) Hvor stor andel av søknadene får avslag? Og ved klagebehandling - hvor ofte er de 3 legemedlemmene uenig?
I 2024 ble det sendt 823 TT-søknader til legenemnden, 339 fikk godkjent og 484 av de fikk avslag. (Spørsmål om hvor ofte legenemnda er uenig seg imellom, ble ikke besvart, red. anm.)
Ivar Halvorsen (67 år) – fastlege ved Køhler legesenter og nemndsmedlem
1) Hvem er legene som jobber med dette?
Fastlege og kommuneoverlege Ivar Halvorsen i Stavanger, patolog Linda Hatleskog ved SUS og pensjonert fastlege fra Karmøy Ingvald Vika – tidligere styremedlemmer i Rogaland Legeforening.
2) Hvordan ble dere rekruttert og når var det?
Bønn om bistand for å finne leger gikk til Rogaland legeforening, en gang mellom 2004 og 2006. Der var det tre som meldte seg: Leder Knut Slinning, Torgeir Gilje Lid og Ivar Halvorsen
De to første sluttet, og ble supplert med de to neste, som begge satt i styret. En gang mellom 2006 og 2010, tror jeg. Linda som valgt medlem (tror jeg), og Ingvald som AF-representant.
3) Hvordan saksbehandler dere?
Vi får tilsendt sakene i puljer, påfører vurderingen med kulepenn (Linda bruker utlevert PC), og sender tilbake. Klagesaker beskrives nøyere, og da lages det eget dokument.
4) Hvordan er dere involvert i utarbeidelse av skjema, retningslinjer og informasjon til leger og befolkningen?
Skjemaet har vært lett revidert to-tre ganger. Innspillene fra legene har knyttet seg til å få bedre tak på funksjonen (ikke diagnosene). Gradering av hjertesvikt og KOLS, innføring av TUG.
Vi har ikke vært involvert i informasjonen til legene.
Vi ser det ved at klagesakene sendes til førstevurderer og til en lege til. Den første legens vurdering følger da vedlagt, i tillegg til selve klagen. Jeg ser at vi vurderer saker noe forskjellig og derfor har sett et behov for bedre samordning. Det har altså vært svært sjeldne møter med samferdselsseksjonen, så samordningen har etter vår felles oppfatning vært mangelfull.
Siden fylkeskommunen helst ikke vi bruke mer penger på dette enn i dag, og helst tilgodese yngre, mer alvorlig funksjonshemmede, så er bedømmingen tidvis ulogisk streng. «Prioritering». Noen som nok helt sikkert har vansker med å bruke buss får dermed avslag.
Endel gamle bør ha råd til å betale drosje selv, når man for eksempel har solgt bilen. Men minstepensjonister i utkantene kommer i en skvis, med høye utgifter til drosje, når det gjelder økonomien sin. Det er dårlig hensyntatt.
Noen yngre «velger» å bo avsides, selv om det lager ganske store transportvansker. Men dette er politikk, og ikke fag.
Det finnes framdiskuterte retningslinjer, som for eksempel går på gangkapasitet. De er ikke satt på trykk, fordi vi helt klart ser tilpasninger til regelverk, fra noen få leger.
5) Hvordan er arbeidet honorert? Hvor mange timer arbeider dere med dette per måned?
Arbeidet honoreres med en lav minuttsats for søknader og en litt høyere tidssats for klagesaker, og baseres på salærsatsen (omtrent). I 2024 brukte jeg 45 timer på arbeidet - hele året. Beregnet ut fra honorert tid.