9. november 2022 var altså Helse-Nord-ledelsen innkalt til møte med HOD og Ingvild Kjerkol. God og likeverdig kvalitet i tjenesten krever styring og kontroll av ressursene, het det. Det er vanskelig å være uenig. Ministeren understreket at ansvarlige på alle nivå i hele helseforetaksgruppen må ha kompetanse og gjennomføringsevne til å møte de store utfordringene som helseforetaksgruppen står overfor. En hovedårsak til det økonomiske uføret – mente ministeren – var økt bemanning uten tilsvarende aktivitetsøkning. Hun ønsket at det ble etablert en fullmaksstruktur for både tilsettinger, innleie og overtid.
Samtidig var det et behov for et omstillingsarbeid av mer langsiktig karakter for å understøtte bærekraftig utvikling av tjenesten. Det er forventet – mente ministeren – at økt behov for helse- og omsorgstjenester i en aldrende befolkning ikke kan løses med tilsvarende vekst i bemanning. Med etablerte rekrutteringsutfordringer blir riktig organisering og hensiktsmessig innretning av sykehusdriften nødvendig for å kunne gi gode og likeverdige tjenester til befolkningen i Helse Nord. Da er det naturlig å se på tiltak som innebærer endringer i funksjons- og oppgavedeling på en måte som styrker fagligheten og kvaliteten i helsetilbudet.
Sa Helseministeren.
Kanskje kan man si at oppdraget først og fremst uttrykte en departemental bekymring for utviklingen i Helse Nord, og et ønske om å gi ledelsen retning på veien videre. De ønsket ikke minst en forklaring på den økonomiske og driftsmessige situasjonen. Oppdraget fra Kjerkol inkluderte hverken en tidsfrist eller krav om nedleggelse av akuttfunksjoner.
Jeg skal ikke si at oppdraget var enkelt, men jeg mener det var, og fortsatt er, langt på vei løsbart.
Riksrevisjonen benyttet seg denne gang av retten til å være til stede i eiermøtet. Revisjonens oppgave er å kontrollere forvaltningen av statens interesser og gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen er tradisjonelt mest kjent for å komme med sine innspill post festum. Siste par åra har imidlertid vår Riksrevisor vært av den mer proaktive typen.
Med det vi har sett fra Helse-Nord siste året, er det nok å forvente økt interesse fra Riksrevisors side i tida som kommer.
Helse-Nord blør fort!
Helse-Nord blør – og de blør fort! Helse-Nord blør fristbruddpasienter til Sør-Norge og til Aleris. Visste dere forresten at 85% av UNNs fristbruddutgifter (i 100 mill-klassen) handler om psykisk helse og rus? Helse-Nord blør også personell sørover i en nesten umulig konkurransesituasjon der sykehusene «sørpå» etter opphør av stillingsstrukturavtalen står fritt til å opprette så mange legestillinger de bare vil, nettopp for å lage gode og enda større produksjonsenheter som ikke minst kan ta over stadig fler av fristbruddpasientene fra Helse-Nord. Mens de som blir igjen her oppe må håndtere den lite lukrative desentraliserte og hyppige vakttjenesten rundt om på landsdelens små og store sykehus, og ellers prøve å bygge fagmiljø og utdanning og ta unna så mye som mulig av elektiv virksomhet på dagtid. Og så skal vi liksom måles ut fra den samme krona – de samme forutsetningene?!
Haha!
Ja, det er faktisk latterlig.
Så kan for så vidt HOD si at Helse-Nord i rettferdighetens navn faktisk får 20-30-40% mer penger per behandlet pasient enn man får sørpå.
Da ville jeg altså sagt noe slikt som at «det skulle da for f%&$ bare mangle – OG vi skal ha mer!»
Litt sånn hadde jeg forventet at Marit Lind skulle si da hun tiltrådte.
Jeg tror at hvis sittende regjering til stadighet må ut med ekstra milliarder til Helse-Nord, så er det å forvente at Kjerkol i det minste bør ha en god forklaring på hvorfor. Og det mener jeg først og fremst dette oppdraget handler om: Å forklare hvorfor vi blør, at vi blør fort og at vi etter alle solemerker snart blør tom!
Trygve Slagsvold Vedum
Det er nesten litt ironisk at med en regjering med Vedum «på topp» (finansministerposisjonen), så må det altså provoseres fram et så eitrande sinne, det må skrives hundrevis av kronikker og nyhetsoppslag, tillitsvalgte må slippe alt de har i hendene og jobbe dag og natt i møter og med tekster, og det må lages video, folkemøter og fakkeltog – for noe han veit bedre enn de fleste! At skal vi ha gode lokalsamfunn, trygghet spredt utover hele landet, og med lik rett til gode offentlige tjenester samme hvor du bor – ja da vil det koste! Akkurat som man subsidierer landbruk og næringsutvikling, så må man subsidiere den kanskje viktigste samfunnstjenesten vi har her i landet; et godt helsetilbud til alle. Kan det være så vanskelig å forstå?!?
Så det er altså ikke bare Kjerkol eller HOD vi må argumentere med her – her vi må få forståelse helt til topps i Finansdepartementet!
Skal Finansministeren og resten av Regjeringen forstå hvorfor de må legge ekstra penger på bordet til Helse-Nord, så må altså Ingvild Kjerkol ha med seg en god forklaring i regjeringsforhandlingene. Jeg mener det først og fremst var det hun ba om i foretaksmøtet for snart 14 mnd siden. Ingen andre enn Helse-Nord står nærmere til å forklare ståa. For å hjelpe Kjerkol er det viktig å gjenta at det ikke kan være helsetjenestens oppgave alene å finansiere det helse- og beredskapsbehovet nasjonen har i Nord-Norge. Litt mer om det kan leses her.
Og det mener jeg faktisk at Marit kunne formidlet litt mer elegant enn å starte tidenes opprør og usikkerhet i befolkningen med ville og helt urealistiske forslag som er komplett uten legitimitet hverken blant fagfolk, folk flest eller politikere. Mange av de fagfolka jeg snakker med bare rister på hodet i resignasjon, og fler har fått mer lyst til å flytte sørover eller til Aleris eller allmennpraksis enn noen gang tidligere.
Men bevares: Mer penger er bare en del av løsningen
Igjen; her hadde jeg forventet bedre Marit.
En ting var at det gikk mer enn 6 mnd før det virkelig skjedde noe i saken (mandatet for arbeidet var på plass først 31.5.23.) En annen ting er at hun har avvist alle forsøk på åpen dialog og diskusjon om utfordringsbilde og løsninger, ut over «i linja.» Slik har hun mistet muligheten til avgjørende forankring og forståelse underveis i prosessen. For her må hun – som hun nå vel er smertelig klar over – ha med seg hele landsdelen på laget. Et tredje og større problem var at hun satt sammen arbeidsgruppene så små og forutbestemte, ga så begrenset mandat og så kjappe tidsfrister at det ikke ble mulig å gjøre et grundig og bredt forankret arbeid; «buttom up.»
Mer bekymringsfullt er at hun valgte å kaste arbeidsgruppe 1 i retning av våre minste, stolte lokalsykehus, med mål om i praksis å ville legge dem ned. Argumentene mot dette har vært så overveldende i alle kanaler at akkurat det skal jeg ikke bruke tid på her og nå. Men at hun liksom skulle gå bredt ut og ville «snu alle stener,» men endte opp med å (under tvil, og nå også i følge siste utspill fra både henne og Schumacher uten særlig innsparingspotensial) ville prøve å slå av lyset i Lofoten og Narvik – det var en strategisk bommert av dimensjoner.
Hun burde brukt tiden på langt mer lavthengende frukt: F.eks har vi ikke hørt et ord om oppgavedelingen mellom Bodø og Tromsø. Dette var jo virkelig den invitasjonen Helse Nord trengte fra ministeren for å kunne gå skikkelig inn på dette. Stikkord er PCI, thoraxkirurgi og patologi++. For ikke å snakke om å gå i dybden på det sykehuset Marit Lind kjenner best; UNN. Eller er det andre en Lind som har tro på at nedleggelse av kirurgisk akuttfunksjon ved nye Narvik sykehus vil løse problemet med at (nesten) ingen psykiatere vil jobbe på Åsgård? Eller at røntgenlegene i UNN Tromsø flykter til private aktører? Eller at den elektive perioperative effektiviteten ved UNN Tromsø tidvis kan irritere ambisiøse kirurger til orange vitalia? Eller at ortopedisk avd i UNN nå er nærmere enn noen gang til å miste godkjenning som utdanningsinstitusjon?
Det har også skapt «en viss undring» at det er så vidt stor usikkerhet rundt disse «1 000 stillingene» som Helse-Nord manglet. Hvem er de? Hvor er de? Er de dekket av vikar? Hva er forresten en vikar? Hvordan ble stillingen ledig? Hvilken type personell er det snakk om? Hva regnes som «en stilling?» Jeg leser ministeren 9.11.22 slik at hun ønsker en bedre oversikt og struktur over stillinger og ansettelser i Helse-Nord. Jeg tillater meg å foreslå at vi gjeninnfører en nasjonal (dvs i første omgang regional) stillingsstruktur – der alle stillinger har et regionalt ID-nummer og hvor man kan spore opp den (eller de?) som deler på stillingen, og hvor stillingen er lokalisert. Kanskje tør jeg foreslå at dette gjøres for spesialsykepleierstillinger og psykologer også?
Landsdelen er stor, men har likevel kun plass til ett universitetssykehus. Det ligger i Tromsø, og slik skal det fortsatt være. Jeg oppfatter at Kjerkol er enig. Det holder imidlertid ikke at hun sier dette kun når hun er på besøk her i Tromsø.
Jeg er førstemann til å understreke at Universitetssykehuset UNN Tromsø trenger et løft. Det være seg både med nytt Åsgård sykehus, ny C-fløy, renovering av innslusa operasjonsfløy, revitalisering av C00, bedrede utdanningsfasiliteter ++. Men løftet handler også om å styrke lokalsykehusfunksjonen i UNN Tromsø. Det blir ikke skikkelig sving på universitetsfunksjonene, hvis det ikke ruller et godt lokalsykehus i bunnen. Slik gjøre det på alle landets universitetssykehus – og slik må det være også i UNN Tromsø. Jeg tillater meg å foreslå at minst to etasjer i ny C-fløy (de trenger jo høyden mtp landingsplass for AW101) avsettes til en generell kirurgisk og generell medisinsk avdeling. Ut over å være breddekompetente behandlingsenheter for fremtidens pasienter med sammensatte lidelser, så er dette flotte utdanningsarenaer – ikke minst for generelle indremedisinere og generelle kirurger, som landsdelen kommer til å trenge mange fler av i åra som kommer.
Trappevasken starter øverst
Jeg kommer aldri til å slutte å imponeres av den jobben som mange av dere gjør i sykehusene døgnet rundt! Jeg ser det enda bedre nå som jeg (nesten) kontinuerlig jobber på utsiden – inn mot sykehuset. Jeg leser alt det dere skriver og følger nøye med på det som gjøres. Og det gjøres veldig mye bra, så langt jeg og mine pasienter er i stand til å vurdere. Det er det viktig at hver enkelt av dere som står i på gulvet i sykehuset, husker på!
Derfor er det helt sentralt å få frem dette: Den viktigste utviklingen i Helse-Nord og på sykehusene, må først og fremst må skje på ledernivå.
Jeg mener leger trenger motiverende og støttende ledelse som ser alt det gode som faktisk gjøres i helsetjenesten, støtter opp og motiverer til videre innsats. Ledelse i kompetansebedrifter skjer først og fremst på «grunnplanet» med anerkjennelse, og tillit. Høyere opp i ledernivåene i sykehusene er det per nå mer snakk om administrasjon, ikke ledelse. Tillit og respekt må først og fremst vises for dem som leder på seksjon- og avdelingsnivå. Administrasjonen lenger opp må respektere og understøtte de reelle ledernes arbeid, for det er der helsetjenesten og arbeidsmiljøet blir til. Legene vil i kraft av sin faglighet være gode lagledere og motivatorer. Slik tror jeg vi motiverer ansatte til godt arbeid, faglig effektive løp og videre ansettelse. UNN og Helse-Nord må altså satse på en lederkultur som henter styrke og forankring ute i avdelingene. LUO-rapporten fra 2012 som Lind kjenner meget godt, kan med fordel trekkes opp av skuffa og gjennomgås på nytt. Får vi kanskje en LUO2? Kanskje er det her overslagseffekter for hele RHFet? Og for hele foretaksreformen?
xXx
At Marit Lind kunne feilberegne egne fagfolk, befolkningen og landets politikere så til de grader som hun har gjort i denne saken, er svært bekymringsfullt.
Hvis vi nå ikke skal være litt rause i julen og velge å legge til grunn at det faktisk var akkurat det hun ikke gjorde ...
Det aller, aller viktigste
I vårt rolige hjørne av verden, er det lett å irritere seg over uvesentligheter og småkrangler. Troms legeforening bryr seg om viktigere ting enn Helse-Nord også. Mer om dette kan du lese her
God jul og godt nytt år!
Jo-Endre Midtbu
Leder