Her er svaret jeg fikk: «Vi står overfor betydelige utfordringer ved Universitetssykehuset Nord-Norge som krever vår umiddelbare oppmerksomhet og handling. Gjennomgående rapporter har belyst bekymringer knyttet til lederstrukturen ved sykehuset, inkludert spørsmål om effektivitet, kommunikasjon, og beslutningstaking. Disse utfordringene har direkte påvirkning på vår evne til å levere pasientomsorg på høyeste nivå.
Det er på tide å ta initiativ til en kritisk gjennomgang av lederstrukturen i foretaket. Vi må identifisere kjerneområder for forbedring og jobbe sammen for å utvikle og implementere løsninger som støtter både helsepersonell og pasientenes beste interesser.
Vi oppfordrer alle medlemmer til å engasjere seg i denne viktige dialogen. Deres innsikt, erfaringer og forslag er avgjørende for å forme en mer effektiv og responsiv ledelsesmodell ved Universitetssykehuset Nord-Norge. La oss sammen ta skritt for å sikre en bedre fremtid for vårt sykehus og de vi tjener.»
Jeg beklager nesten å si det – men jeg er fullt og helt enig.
Nå det er sagt, er det nødvendig med et forsvarlig tempo i prosessen. Det å avsette Anita Schumacher slik det nye styret i UNN gjorde nå tidligere i mars, var unødvendig aggressivt Schumacher har gjennom sin yrkeskarriere vært lege, overlege, avdelingsoverlege, klinikksjef, fagdirektør og sist altså direktør her i UNN frem til hun skulle pensjonere seg i sommer. Hun har utøvd sitt lederskap på en god måte. I første fase av hennes tid som direktør handlet mye om å holde hjulene i gang etter en turbulent periode og avgang av tidligere direktør. Så kom pandemien som hun ledet UNN gjennom på en bra måte. Hun har hatt kontroll på økonomien i UNN, selv om 2023 ble et år i minus – som ved alle foretakene i Helse-Nord, dog noe mindre i UNN enn andre steder. Mon tro hva den utmattende Helse-Nord-prosessen kan ha hatt å si for sykehusets effektivitet det siste året? Hun hadde startet en etterlengtet gjennomgang av ledernivåer og -struktur. Ettermælet til Schumacher bør ikke være at hun fikk sparken noen få måneder før hun skulle gå av med pensjon. Hun har gjort en god jobb – og hun fortjener ros!
Det er langt mellom de store lederne i helsevesenet. Slik styrehåndtering vi så 5. mars i år gjør det nå enda vanskeligere å tre inn i slike posisjoner.
Når det er sagt – er det som chatGTP4, jeg, og trolig de fleste er enige om; behov for å se på hvordan ledelsen i UNN kan reorganiseres for å underbygge best mulig pasientbehandling, et sterkere universitetssykehus og en bedre arbeidsplass som stimulerer til innsats og styrkede, stolt kultur. Sykehusene i Norge er tradisjonelt overadministrert og underledet – og UNN er intet unntak.
Den største krisen i helsevesenet er hverken for lite penger, for høy sykmeldingsfrekvens eller lange ventelister.
Den største krisen i helsevesenet er en lederkrise.
Vi blir ikke bedre enn våre dårligste ledere!
Derfor er det all grunn til å minne på tidligere Gen sekretær Geir Riises bevingende ord «Trappevasken starter øverst» og med mitt tillegg «men det blir ikke reint før du har vaska helt ned!»
Nå som styret gikk så hardt ut, må vi forvente at dette er for å legge klare føringer om at UNN trenger en ledergjennomgang. Når klinikklederstrukturen ble iverksatt i 2007, hadde alle klinikksjefene åremålsstillinger. Det viste seg å være i strid med arbeidsmiljøloven og måtte endres. Det har nok medført at lederteamet er blitt mer rigid og ekspandert. Direktørens lederteam i UNN er nå for stort og må krympes, og noen av klinikk- og senterlederne må roteres ut. Dette må gjøres i en åpen omstillingsprosess i ledelsen.
Lederteamet i Netflix består av 8 personer, inkludert CEO og Co-CEO. Apple har 12. Microsoft 7, Google 12. Men så er altså ikke kompleks sykehusdrift ikke det samme som å drifte disse verdens største og mest vellykkede selskaper.
Jeg har derfor prøvd å finne størrelsen på lederteamene ved de syv sykehusene som scoret høyest på Newsweek og Statistas kåring av de 250 beste sykehusene i verden. Det var ikke enkelt å finne. Selv ChatGTP måtte gi tapt. Sannsynligvis er «less is more» også her. Det å søke frem informasjon om dette kunne vært et fint utgangspunkt for en 5. årsoppgave ved UiT!
Det viktigste utviklingsarbeidet som UNN nok skal gjøre fremover er en storstilt satsning på ledernivåene på avdeling- og seksjonsnivå, der det reelle lederskapet i sykehus utøves. Her må det plasseres rikelig med både ansvar og myndighet. Det er her man må satse på lederopplæring og -trening. Disse lederne må forstå det potensialet de innehar i kraft av å være lederne av fotfolket i sykehus. Dette er lederne som kan slå både ventelister, personellflukt og demotivasjon i bakken ved å utøve omsorgsfullt og rettferdig lederskap. Her må man over tid sikre at det er personer med de rette personlige egenskapene som trer inn – dem som evner å motivere, trygge og støtte arbeidstakerne til felles innsats. Integritet og gode lederegenskaper er ikke likelig fordelt i befolkningen. Derfor er det ingen menneskerett å lede andre.
Tiden er moden for LUO2 (evaluering av Langsiktig Omstilling og Utvikling i UNN.)
Et tips er å rådføre seg med chatGTP også her: «ChatGTP - hva er bunn-topp ledelse?» ChatGTP4 «"Bunn-topp ledelse" er en ledelsesstil som fokuserer på å involvere medarbeiderne på alle nivåer av en organisasjon i beslutningsprosesser og problemløsning. I denne tilnærmingen oppfordres ansatte på lavere nivå til å komme med ideer, forslag og tilbakemeldinger som blir hørt og vurdert av ledelsen på toppnivå. Dette fremmer åpen kommunikasjon, tillit og engasjement blant ansatte, samtidig som det sikrer at beslutningene som tas, tar hensyn til de praktiske erfaringene og innsiktene fra de som jobber direkte med oppgavene. Bunn-topp ledelse kan bidra til å skape en mer effektiv og dynamisk organisasjonskultur som er bedre rustet til å møte utfordringene og mulighetene i et stadig skiftende forretningsmiljø.»
Helse-Nord
Her har jo situasjonen endret seg vesentlig til det bedre etter Helseministerens tale 16. januar i år: Avvikling av effektiviseringskutt fra 2025, endringer i finansieringsmodell (økt rammetilskudd), gunstigere lånerente, reduksjon i egenkapitalkrav for nybygg, krav om økt døgnkapasitet innenfor psykisk helsevern og rus, og ikke minst sikring av akuttfunksjon i Lofoten og Narvik. Helse-Nord har også fått i oppdrag å beregne hva det koster å opprettholde akuttfunksjon på disse to små sykehusene – slik at Regjeringen kan se på endringer i finansieringsmodell som hensyntar dette. Det kunne nok derfor faktisk knapt blitt bedre for Helse-Nords del.
Det er imidlertid fortsatt en stor jobb og gjøre. Selv om alle forslagene som nå ligger inne (kutt av DPSer, omstrukturering av rehabiliteringstjenesten og mer ustrakt samhandling) slår til, så mener jeg å ha hørt at dette likevel kun vil hente inn 7% av omstillingsutfordringene i Helse-Nord (hvis alt klaffer.)
Spørsmålet blir jo derfor; hva i alle dager må da til for å snu skuta?
Helse-Nord har derfor invitert til litt åpen drodling i høringen (med frist 25.4.24.) ved å legge til punktet 4. «Andre innspill til tiltak som kan gi økt bærekraft i vår felles helsetjeneste.» Her er det bare å ta pennen fatt – og gasse på med innspill fra dere alle! Link til høringsbrevet med svaradresse Fra vår side vil vi nok vektlegge lederskap, behov for å se på samordning og profesjonalisering av administrative tjenester i sykehusene, styrking av UNN som universitetssykehus inkludert behov for det breddetilfanget som ligger i lokalsykehusfunksjonen hvis man skal kunne ivareta de store undervisningsoppgavene med troverdighet, og ekte samhandling.
Ny legevakt i Tromsø
Lise Figenschau har i dette nummeret en tekst om prosessen rundt lokalisering av ny legevakt i Tromsø, som havarerte pga vanskelige landingsforhold for helikoptrene under byggeprosessen. Vinnertanken nå er å beholde dagens legevakt der den er under helipaden – men utvidet mot nord på samme plan der klinikkledelsen i akuttmedisin og prehospital seksjon i dag har sitt rede. Til det trengs rundt 20 samlokaliserte kontoret et annet sted i UNNs bygningsmasse i Breivika. Hvis makthaverne ser det samme som oss, vil da bonusen være at vi kan beholde legevakta der den er inntil videre, i påvente av ny C-fløy der Tromsø kommune kan ta de første etasjene til utvidet legevakt og KAD – og gi UNN en betydelig medfinansiering for å komme i gang med dette prestisjeprosjektet for UNN, og da altså eventuelt også Tromsø kommune; i samhandlingens ånd.
Pensjonsseminar
Som mange allerede har fått med seg, arrangerer vi penjonsseminar på Scandic Ishavshotell 11. april kl 18:30. Dette kan vise seg å bli to timer meget nyttige timer. Påmelding til troms.legeforening@gmail.com
God påske!
Vennlig hilsen
Jo-Endre Midtbu
Leder