Prosjekt 181

For å legge til rette for den økte studentmassen ble «Prosjekt 181» opprettet av dekanen ved Det helsevitenskapelige fakultet, Gunbjørg Svineng. Prosjektgruppen har vært ledet av tidligere rektor ved UiT, Anne Husebekk, og den endelige rapporten inneholder over 70 forslag til organisering av fremtidens medisinstudium. Enkelte av forslagene har allerede blitt vedtatt og innført i dagens studieplan. Prosjektgruppen legger opp til at dagens læreplan i stor grad videreføres, mens utfordringer knyttet til økonomi, praksis, areal og praktisk klinisk undervisning (PKU) vil kreve større endringer.

Slås sammen til ett institutt
Utvalget foreslår å slå sammen instituttene for Klinisk medisin, Medisinsk biologi, Samfunnsmedisin, samt Enhet for legeutdanning (ELU) til ett felles institutt med ansvar for legeutdanningen. Leder for det nye instituttet skal være legeutdannet, og bli en del av dekanens ledergruppe. Dette er for å tydeliggjøre eierskapet til medisinstudiet, og forenkle administrasjon og styring av studiet. Tiltaket vil også bidra til å øke rekrutteringen av leger til instituttet, samt bedre forskning på tvers av dagens tre institutt. Forslaget har videre som hensikt at finansieringen til medisinstudiet kanaliseres gjennom ett institutt, og derfor mer oversiktlig. Utvalget ønsker også å omgjøre et fakultetsstyrevedtak fra juni 2024, der 10% av basistilskuddet som følge av nye studieplasser på medisin ble omdisponert til «strategisk omfordeling innad i Helsefak».

Norsk medisinstudentforening (Nmf) har vært tydelige på at medisinstudiet bør organiseres av selvstendige medisinske fakultet, og at det medisinske fagmiljøet må være godt representert i styringsstrukturen ved norske medisinstudier¹. I dag ligger ELU i administrativ linje, under fakultetsdirektøren. Studieleder derimot rapporterer til dekanen, noe som gjør at ELU ofte ikke inkluderes i kommunikasjon mellom dekanatet og instituttene. Studieleder har heller ikke personalansvar, budsjettansvar, eller stemmerett i programstyret for medisin. Nmf mener at det i dag er «for få personer i universitetsstrukturen som kan ivareta medisinstudiets faglige og økonomiske interesser²»

Endret timeplan og semesterstruktur
Det foreslås at undervisningen ved tredje og fjerde studieår deles, med felles eksamen på våren. Dette vil øke kapasiteten ved PKU, og gjøre at dagens gruppestørrelser i større grad kan bevares. Sjetteåret vil også få ett ekstra delemne, men mindre felles forelesning, slik at dagens smågrupper kan videreføres.

Ny eksamensordning
Inntil 2003 var det kun tre skriftlige eksamener ved UiT. Dersom forslaget blir vedtatt, vil antallet ligge nærmere andre medisinstudier i landet. Det vil også bli et større innslag av muntlig-praktisk eksamen tidligere i studiet, i form av OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen). Både eksamenskommisjonen og studenter har gitt uttrykk for at det er alt for sent å eksamineres i praktiske ferdigheter først på sjette og siste studieår. Som følge av endringen vil sjetteåret kun ha to muntlig-praktiske eksamener, til forskjell fra dagens fire.

Desentralisert utdanning, praksis og hovedoppgave
Dagens masteroppgave vil reduseres til en hovedoppgave, og skrives i par. Det pågår også for tiden et pilotprosjekt der to studenter deler på én praksisplass i primærhelsetjenesten.
For å tilrettelegge for 181 studenter legges det opp til økt bruk av desentralisert utdanning på femte og sjette studieår. Økningen vil i første omgang komme i eksisterende løp i Bodø og Finnmark, men flere desentraliserte pakker skal også utredes.

Troms legeforening utarbeider nå et høringssvar til rapporten, og tar gjerne imot tilbakemeldinger fra medlemmer. 

Finn Johannes Hvistendahl
 

Referanser
1) Vi-trenger-selvstendige-medisinske-fakulteter
2) Styringsstruktur ved norske medisinstudier. Resolusjon vedtatt av Nmf’s landsstyre 26.03.2023.
3)181 i nord” - Tilpasning av den medisinske studieplanen ved UiT til 181 studenter på hvert kull