Øystein Olsen, tidligere sentralbanksjef i Norge, holdt forelesningen «Norge, fortsatt Lykkelandet?»
Han innledet med sin egen erfaring som ansatt i «det økonomiske Jerntrianglet», Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og først Økonomisk Institutt, senere Norges bank. Personer som Frisch, Haavelmo (begge fikk Nobelpris i økonomi), Brofoss og Bjerve var viktige inspiratorer. Mot råd fra Finansdepartementets ansatte ble rammen om Oljefondet lagt, fra sin tid I Finansdepartementet var han med på å utarbeide handlingsregelen under Stoltenberg. Senere ble han sjef for Norges bank og dermed overordnet oljefondet. Han understreket hvor vellykket denne modellen har vært: Underskudd på statsbudsjettet kunne dekkes opp av oljeinntekter, og handlingsregelen hindret uhemmet bruk (også omtalt som Hollands syke etter Nederlands negative erfaringen med fortløpende bruk av gassinntektene).
I siste del av forelesningen diskuterte Olsen mulige og sannsynlige negative konsekvenser av Trumps politikk, ikke minst hans tollsatser. Han tok også for seg en del påstander i Martin Beck Holtes bok: «Landet son ble for rikt». Den reduksjon i overskudd Holte beskriver som et tegn på forfall, deler Norge med hele Europa (ikke med USA), og fortsatt har Norge svært høy produktivitet pr arbeidstime. Høye kostnader ved prosjekter som Fornebubanen og Regjeringskvartalet) skyldes bl.a. økte krav ril sikkerhet, og ikke ekstravaganse slik Holte påstår. Men diskusjonen etter Holtes bok ønsker Olsen velkommen
I pausen solgte han boka «Lykkelandet» som raskt ble utsolgt.
Gro Dehli Andersen, seniorforsker og toksikolog fra Folkehelseinstituttet, holdt forelesningen «Verdens plastproblem – går det på helsa løs?».
Forsøk på å lage internasjonale avtaler som begrenser plastforurensning har hittil strandet. Plast finnes over alt og forurenser på mange måter; via toksiske plastsøppel, forurensing ved plastproduksjon, oppløst plast i natur og elver, og via toksiske tilsetningsstoffer i plast. Både partikler og tilsatt kjemikalier kan gi potensielle helserisiko
Plast produseres fra olje og gass som korte molekyler (monomerer) som kobles sammen på ulike måter. Fra 1950-2021 er det produsert 1100 millioner tonn og det øker stadig. I dag er over 5000 polymere plastprodukter tilgjengelig, og de er tilsatt ulike toksiske kjemikalier for å endre polymerenes egenskaper. I tillegg er produktene forurenset. Det finnes 16000 tilsatte kjemikalier i plast, bl.a. bisphenol) og phthalates. Plast-artiklene defineres etter sin størrelse. Nanoplast (under 100 nanometer kan passere biologiske barrierer. I praksis virker det som de fleste humane organsystemer kan utsettes for helserisiko av nanoplast
Denne bredden i plastprodukter gjør forskning vanskelig og i dag finnes det ingen enighet om hvilke metoder som bør anvendes. Siden mikroplast finnes overalt, er det vanskelig å kontrollere forurensing under forskning. De fleste publiserte studie er av dårlig kvalitet med få pasienter. Kunnskapshullene er gapende.
Størst er helserisikoen for barn i utvikling fra fosterlivet av.
FHI sitter på en gullgruve av Data fra Mor-far-barn-undersøkelsen som har fulgt foreldre og barn fra tidlig i svangerskapet til barna nå er 20 år. Her har man biologisk materiale fra svangerskapet. Informasjon om diett (en kilde til plastforurensing. Man har undersøkt forekomst av miljøgifter og funnet Bisfenol hos nær 100% av barna (7-14 år)). Phthalates er funnet hos 4,8%. Ved tilgang til nasjonale helseregistre har man oversikt over mange diagnoser som f.eks. ADHD og autisme, Foreløpige studier oppsummeres slik: Noen tilsatte kjemikalier (phthalates og PFAS) reduserer kognitiv funksjon hos barn. Mange metaller (kadmium, bly arsenikk) i mors urin øker risiko for ADHD og autisme. Plastisider er forbundet med risiko for ADHD. Morens nivå av thyroidea-hormon påvirker trolig sammenhengene.
FHI er involvert i et europeisk samarbeid der effekt av mikro- og nanoplast studeres. Vår foredragsholder er også medlem av en ekspertgruppe finansiert fra Australia. Gruppens mål er å arbeide for at framtidig forskning følger strengere vitenskapelige krav, ikke minst ved studier av effekt av plastpartikler og plast kjemikalier på hjernen.
Og i år starter MOBA-PlastChem studien på FHI, finansiert med 20 millioner kroner fra Australia. Så vi kan håpe på bedre kunnskap i framtiden.