Utdanning av leger er en kjerneoppgave i spesialisthelsetjenesten. Likevel ser vi at drift og økonomi i økende grad trumfer utdanningsansvaret. Norsk medisinstudentforening mener dagens modell systematisk nedprioriterer undervisning og veiledning til fordel for kortsiktige driftsmål. Dette truer både kvaliteten i medisinsk utdanning, Norges mål om 80 prosent egenutdannede leger(1), og helsetjenestens fremtidige bærekraft(2).
Selv om myndighetene har økt antall studieplasser, har regionale helseforetak ikke fått tilstrekkelige midler til å ivareta undervisnings- og veiledningsansvaret(3). Manglende finansiering presser klinikere til å prioritere drift fremfor utdanning, og viktige læringsarenaer står i fare for å forvitre.
Helsereformutvalget peker på at Norge står overfor store utfordringer knyttet til bemanning(4). Likevel gis utdanning av helsepersonell ikke den tydelige og forpliktende plassen som kreves. En helsereform som ikke styrker utdanningskapasitet, veiledningsressurser og kvalitet i praksisfeltet – både i spesialist- og primærhelsetjenesten – vil være utilstrekkelig.
Klinisk undervisning er grunnmuren i medisinstudiet. Uten tett oppfølging, tid til veiledning og trygge praksisarenaer blir kvaliteten i utdanningen svekket. Dersom private aktører i større grad skal bidra i helsetjenesten, må deres utdanningsansvar være tydelig regulert, slik at viktige læringsarenaer ikke går tapt.
Utdanning av helsepersonell er en investering i fremtiden. Å nedprioritere dette er en kortsiktig politikk som svekker pasientsikkerheten og undergraver rekrutteringen.
Norsk medisinstudentforening mener derfor:
- At utdanning av leger må anerkjennes og prioriteres som en sentral del av helsetjenestens kjerneoppgaver i både spesialist- og primærhelsetjenesten.
- At økt antall studieplasser alltid følges av øremerkede midler til undervisning, veiledning og praksisopplæring.
- At utdanningskapasitet må dimensjoneres i sammenheng med behovet for fremtidig legedekning, både på nasjonalt og lokalt nivå.
- At leger i delte stillinger sikres bedre og forutsigbare økonomiske rammer som reflekterer undervisningsansvaret.
- At en eventuell helsereform tydelig må forplikte helsetjenesten til å sikre utdanningskapasitet, veiledningsressurser og høy kvalitet i praksisfeltet.
Kilder:
Grimstadutvalget. Studieplasser i medisin i Norge – behov, modeller og muligheter. Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/9b5b81d102384507b85150f2e0f1b089/11745900_rapport_utredning_fra_grimstadutvalget.pdf. Lest: 09.03.25.
Den norske legeforening. Legeforeningens perspektivmelding for spesialisthelsetjenesten. Oslo: Den norske legeforening; 2025. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/contentassets/dfa77de1d83c4719863754865a269da8/legeforeningens-perspektivmelding-for-spesialisthelsetjenesten.pdf. Lest: 09.03.25.
Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 1 S (2024–2025) For budsjettåret 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2024. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/6aa02b79155b44278bf5bf9e817fbfc5/no/pdfs/prp202420250001hoddddpdfs.pdf. Lest: 09.03.25.
Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalg for en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste (Helsereformutvalget). Oslo: Regjeringen; 2024. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/utvalg-for-en-helhetlig-og-sammenhengende-helsetjeneste-helsereformutvalget/id3117111/. Lest: 09.03.25.