Du finner mer omfattende informasjon om næringsdrift i Legeforeningens håndbok, "Veileder for næringsdrivende leger."
Inntekten til fastlegen kommer i hovedsak fra fire kilder: pasientens egenandeler, trygderefusjon og basistilskudd. ALIS har mulighet til å søke om ALIS-tilskudd, så lenge kommunen legger til rette for dette. I tillegg kommer blant annet honorarer fra attestarbeid, legeerklæringer, vaksinering og lønn eller honorar for kommunal deltidsstilling og legevakt.
Egenandeler og refusjon
Pasienter må betale egenandel for konsultasjonen og for forbruksmateriell og medisiner. Fastlegen er pålagt å ha prisliste tilgjengelig. I tillegg betaler Helfo refusjon for en rekke av de tjenestene vi utfører.
Fastleger og fastlegevikarer kan ikke selv bestemme hvor mye pasienten skal betale for konsultasjon hos legen. Prisene for legetjenester er regulert av normaltariffen. Normaltariffen er en forskrift som inneholder takster som forhandles årlig av Legeforeningen og staten. Det er viktig å kunne takstene og bruke dem riktig! Det er nemlig ikke rom for personlige varianter her. Er du i tvil om bruken av en takst, spør en kollega eller avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen. Det er ikke alt fastlegearbeid det finnes egne takster for. For eksempel er skriving av dødsattest og fjerning av sting inkludert i konsultasjonstaksten eller sykebesøkstaksten.
For hver konsultasjon, eller annen pasientkontakt, genereres et regningskort. Dette er en oversikt over hva pasienten skal betale til legen og hva legen får i refusjon for arbeidet som er gjort. Regningskortene skal sendes inn til Helfo minst hver 14.dag for utbetaling av refusjon.
Legeerklæringer, førerkortattester og andre attester
Attester dekkes ikke av Helfo. Prisen er heller ikke regulert i normaltariffen, men settes fritt av legen. Legeforeningen anbefaler at man tar utgangspunkt i salærforskriften. Salærsatsen fastsettes årlig av staten. Attestarbeid prissettes ut fra medgått tid. Det er den som ber om legeattest som skal betale for denne. I mange tilfeller er det pasienten, men dersom for eksempel barnevernet ber om opplysninger, er det barnevernet som skal betale. Vi anbefaler at du avklarer betalingen før du skriver og leverer fra deg en erklæring.
Det er egne veiledende avtaler for forsikringsattester – en med forsikringsselskapene og en med Statens pensjonskasse. Disse oppdateres på nett hvert år.
Attester til NAV, dialog- og samarbeidsmøter
For attester til NAV finnes et eget takstsystem – L-takstene. Disse står i en egen tabell i normaltariffheftet. Tallet bak «L» er ment å gi en pekepinn på hvor mange minutter det tar å fylle ut aktuelle skjema. Den vanligste L-taksten er L1 – som du får for å fylle ut en sykmelding. De aller fleste NAV-skjema som krever legeerklæring har en tilhørende L-takst. Du kan kun bruke L-takstene for de skjemaene/erklæringen som er nevnt i listen. For dialogmøter med arbeidsgiver og NAV benyttes taksten L36 (L35a for avlyste møter.) Andre samarbeidsmøter dekkes av takst 14.
Basistilskudd
Dersom du har en fastlegeavtale med kommunen, har du rett på basistilskudd (regulert i Statsavtalen). Basistilskuddet er et tilskudd fastlegen får fra kommunen for å drive praksis. Størrelsen på tilskuddet er avhengig av listestørrelsen. Basistilskuddet omtales ofte som «per capita» tilskuddet, og gir deg et tilskudd per pasient du har på listen.
Basistilskuddet per pasient har en risikojustering på blant annet kjønn, alder, legesøkning og sosioøkonomiske faktorer i kommunen. Dermed vil forskjellige fastlegelister gi forskjellig basistilskudd, selv om de måtte ha samme antall pasienter.
Med handlingsplanen ble det også innført et grunntilskudd fastleger – «Det innføres et grunntilskudd tidsbegrenset til 2 år. Grunntilskuddet skal tilsvare det gjennomsnittlige basistilskuddet ved 500 innbyggere på listen. Fastleger med en listelengde på under 500 vil ha krav på dette grunntilskuddet i inntil to år dersom de har et listetak på 500 innbyggere eller flere.»
Selskapsform – Aksjeselskap – Regnskap
De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende. Skatteregler, regler for inntektsføring, fradrag av utgifter etc. er for omfattende til å dekke i denne håndboken. Vi kan bare anbefale at du så raskt som mulig – gjerne før du begynner i praksis – tar kontakt med en regnskapsfører som kan hjelpe deg med dette. Regnskapsføreren kan veilede deg i valg av selskapsform (enkeltpersonforetak eller AS), regnskapsføring og selvangivelse. Du kan også finne mer om næringsdrift i tidligere nevnte veileder for næringsdrivende leger.
Dersom du har fastlønn, og din eneste næringsinntekt kommer fra legevakt, er det ikke sikkert du trenger egen regnskapsfører. Du er likevel pliktig å føre ditt eget regnskap fortløpende, og du må sette av penger til skatt, som blir innkrevd i etterkant. Dersom du ligger an til å tjene mer enn kr 50 000 per år som næringsdrivende bør du likevel sterkt vurdere å ha regnskapsfører, fordi du da må levere næringsoppgave sammen med skattemeldingen.