Spesialisering i allmennmedisin

Spesialisering i allmennmedisin er obligatorisk for alle leger i allmennpraksis som ikke allerede er spesialister i allmennmedisin, er under veiledning for godkjenning som allmennlege eller har fått slik godkjenning fra Helsedirektoratet.

Spesialistutdanningsmodellen i allmennmedisin gir valgfrihet og selvstendig ansvar for egen utdanning innenfor noen fastsatte rammer. Du kan sette sammen deler av utdanningen din etter faglige interesser og behov. Normert tid for utdanningen er 6,5 år inkludert LIS1, men det er ikke satt noen øvre grense for hvor lang tid du kan bruke på spesialiseringen. Oppnådd spesialistgodkjenning gir rett til å benytte spesialisttakster for allmennleger. Når du er blitt spesialist i allmennmedisin, beholder du denne tittelen resten av yrkeslivet, men for å beholde retten til å kreve spesialisttakst må du gjennomføre resertifisering hvert femte år. Målet er at etterutdanning bidrar til at man holder seg á jour med fagutviklingen. 

Spesialiseringsreglene for allmennmedisin
For alle spesialiseringsløp skal legen i spesialisering (LIS) vurderes etter oppnådde læringsmål. Læringsmålene definerer hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre etter endt læringsprosess. Læringsmålene er forskriftsfestet i vedlegg II i spesialistforskriften. Kommunen skal være registrert som utdanningsvirksomhet og har ansvaret for at legen får løpende vurdering og dokumentasjon på oppnådde læringsmål. Utdanningsvirksomheten har ansvar for å lage utdanningsplan for den enkelte spesialitet og en individuell plan for den enkelte LIS for hele forløpet i spesialistutdanningen. Forskriften stiller tydelige krav til systematisk veiledning og supervisjon og krav til veilederkompetanse. 

Det er Helsedirektoratet som behandler søknad om spesialistgodkjenning for leger og kan svare på spørsmål om spesialistforskriften. Når alle læringsmålene for spesialiteten er godkjent, sendes søknad om spesialistgodkjenning til direktoratet. Du kan så tidlig som mulig i spesialiseringen opprette ny bruker og logge deg inn i Kompetanseportalen til Helsedirektoratet. Det er der all registrering av læringsaktiviteter og oppnåelse av læringsmål foregår. Du kan etter innlogging invitere leder (den i kommunen som har ansvar for spesialiseringen), veileder og supervisør, som fortløpende kan godkjenne aktiviteter og mål. 

Dossier - LIS i kommune.

  • Individuell veiledning: er forskriftsfestet til i gjennomsnitt å utgjøre minimum 4 timer per måned i 10,5 av årets måneder gjennom hele spesialiseringsløpet.
  • Gruppeveiledning: Deltagelse i gruppeveiledning skal foregå over to år. Totalt antall timer med gruppeveiledning er 120 timer.
  • Kurs: Legeforeningen tilbyr kurs for videre- og etterutdanningen i allmennmedisin.
  • Læringsarena: Det tidligere «sykehusåret» er erstattet med læringsmål knyttet til samhandling og arbeid med selektert pasientpopulasjon. For å oppnå kompetanse i samhandling og selektert pasientpopulasjon anbefales minimum seks måneder (eller 3 pluss 3) i godkjent utdanningsvirksomhet innen kliniske spesialiteter, og/eller i kommunale helseinstitusjoner som har overlege i full stilling, og kan tilby individuell veiledning og supervisjon på nivå med godkjente utdanningsvirksomheter og har organisert internundervisning. LIS må delta i vaktordning der dette finnes.
  • Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal foregå i åpen uselektert praksis.

Kurs
Kurs er en sentral del av videreutdanningen i allmennmedisin. I tillegg til faglig utvikling, gir kursene deg mulighet til å bli kjent med kollegaer og utvikle nettverk. Vi anbefaler derfor at du så tidlig som mulig melder deg på kurs.

Her en noen praktiske tips: 

  1. Hold fremdriften og ta kurs jevnlig gjennom spesialiseringen
  2. Vekt forholdet mellom praktiske og teoretiske kurs. Allmennmedisin er et praktisk fag, men bygger på en teoretisk plattform det også er viktig å ha oversikt over. 
  3. Husk at allmennmedisin krever breddekompetanse. Ikke bare ta kurs som bekrefter det du allerede vet og ikke «subspesialiser» deg i enkelte sykdomskategorier.
  4. Husk at noen kurs krever et forberedende nettkurs, les gjennom kursbeskrivelsen nøye.
  5. Ta vare på reiseutlegg og gjør opp regnskapet med en gang du mottar kursbevis.

Hva er et emnekurs?
Et emnekurs omhandler ett fagfelt, for eksempel gynekologi, kirurgi eller psykiatri, og er ofte et to dagers kurs (må være minimum 15 ‘timer’ a 45 min). 

Kostnader 
Utdanningsfond II ("Fond 2") dekker reise og opphold til alle forhåndsgodkjente kurs. I tillegg dekkes kursavgift på grunnkursene og deler av kostnadene til veiledningsgruppe. ALIS-tilskuddet dekker øvrige kostnader du har i forbindelse med spesialiseringen, som for eksempel praksiskompensasjon ved fravær fra praksis. Er du fastlønnet fra kommunen, skal kommunen dekke kostnader i forbindelse med kurs.

Aktuelle lenker om spesialistutdanningen